Disputas: Arkitektonisk og nasjonalistisk gjenreisning

I den etablerte kunsthistorien er Hermann Schirmer (1845–1913) en progressiv helteskikkelse, særlig på grunn av hans bidrag til å skyve norsk arkitektur i retning modernismen rundt 1900. Denne avhandlingen argumenter i stedet for at Schirmers program var å gjenreise middelalderens bygningskunst, som han identifiserte som en eksisterende nasjonal stil.

Schirmer ivret for å dokumentere storgårdene i Gudbrandsdalen og arrangerte flere oppmålingsturer for elevene sine på Kunst- og Haandverkskolen. De fleste bygningene som ble målt opp var fra 1700- og 1800-hundretallet, men Schirmer tolket dem likevel som middelalderske. Han så dem som en arkitektonisk kontinuitet mellom en bestemt heroisk fortid og samtiden.

Solbakken hevder Schirmer mente det var nødvendig å arbeide seg bort fra den «falske» retningen både nasjonen og arkitekturen hadde tatt under dansk styre. Hun dokumenterer at Schirmer så avgjørende forbindelser mellom arkitektur og politikk; han mente at også bygninger hadde en plass i landets kamp for selvstendighet. Ved å gjenreise formspråket fra den ærerike sagatiden ville arkitekturen styrke nasjonen.

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 18. januar 2018, kl. 16:15 Auditorium 3, Sophus Bugges hus, Blindern

"Historismens regionale Europa: Studier i hjemlandets arkitektur i et europeisk perspektiv"

Bedømmelseskomité

• Professor Peter Thule Kristensen, Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering, København (førsteopponent)
• Professor Mari Hvattum, arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) (andreopponent)
• Professor Kjetil Fallan, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Instituttleder Beate Elvebakk

Veileder

• Espen Johnsen, Universitetet i Oslo