Disputas: Hvordan var Jesus som barn? Om ulike varianter fra middelalderen av en fortelling om Jesu barndom

Ph.d. Marijana Vuković ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Jesus’ Childhood in the Middle Ages: Manuscripts and Texts of the Infancy Gospel of Thomas in the Latin West, Byzantium, and Among Slavs

Marijana Vuković

Har du noen gang lurt på hvordan Jesus var som barn? Tomas’ barndomsevangelium, en unik kristen fortelling med røtter i det 2. århundre, står i fokus for dette forskningsprosjektet. Forfatteren av dette apokryfe skriftet er ukjent og den historiske gehalten tvilsom, men teksten ble likevel hyppig kopiert i middelalderen, og samtidig også bearbeidet. I sin avhandling viser Marijana Vuković hvordan de som traderte evangeliet, videreførte eldre teologiske, kulturelle og sosiale forestillinger, men også introduserte nye, og inn i ulike sammenhenger. Vuković har utforsket de tekstlige endringene som skjer i latinske, bysantinsk-greske og slaviske håndskrifter fra 1000- til 1400-tallet, og hun er særlig opptatt av hvordan avskriverne innarbeider elementer fra sin egen samtid i hva de skriver om barn, barndom og hverdagsliv.

I noen varianter av barndomsevangeliet opptrer Jesus som en rampegutt, i andre som mer veloppdragen, i noen framstår han som en guddommelig figur, men i andre som mer menneskelig og som et vanlig barn. Noen utgaver legger vekt på familielivet og likeverdigheten mellom Jesu foreldre, mens i andre får Maria en helt underordnet stilling, samtidig som konfliktnivået mellom far og sønn øker. Enkelte varianter rommer anti-jødisk polemikk, mens jøder spiller en perifer rolle i andre. Noen håndskrifter har til hensikt å fremme Maria-kulten, mens dette i andre er irrelevant.

Tomas’ barndomsevangelium inngår i en større utveksling av ideer og holdninger som kom til å prege middelaldersinnene både i øst og i vest. Evangeliet påvirket folks oppfatninger av Jesus og fikk også betydning for middelalderens kunstneriske framstillinger av ham. Dets popularitet viser at også slike apokryfe – og ofte omstridte – fortellinger satte tydelige spor i høy- og senmiddelalderens kristne fromhetskultur.

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 4. mai 2018 kl. 10:15 i Gamle festsal, Domus Academica, sentrum: "The role of religious narratives (apocrypha, saints'  lives), their readership and transmission in the history of childhood and family. Methodological challenges and state of the art"

Bedømmelseskomité

  • Professor Stephen J. Davis, Yale University (førsteopponent)
  • Førsteamanuensis Mary Dzon, University of Tennessee (andreopponent)
  • Førsteamanuensis Christine Amadou, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Instituttleder Beate Elvebakk

Veileder

Publisert 24. apr. 2018 15:55 - Sist endret 25. apr. 2018 10:25