Disputas: Historieskrivingens rolle i offentlighetens fremvekst

Master Emil Nicklas Johnsen ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d): I Klios forgård. Forfatterroller, offentlighet og politisk evaluering i Niels Ditlev Riegels’ (1755–1802) historieskriving.

klær, hår, ansikt

Emil Nicklas Johnsen

Historie har ikke alltid kort og godt vært historie. Historieskrivingen har selv en historie. I sin avhandling I Klios forgård. Forfatterroller, offentlighet og politisk evaluering i Niels Ditlev Riegels’ (1755–1802) historieskriving undersøker Emil Nicklas Johnsen hva historie var på slutten av 1700-tallet gjennom å undersøke de historiske publikasjonene til den danske forfatteren og historikeren Niels Ditlev Riegels (1755-1802). Riegels har både i sin samtid så vel som innenfor den historiske forskningstradisjonen blitt oppfattet som en av de mest kontroversielle skribentene i Danmark-Norge.

I tillegg til historie publiserte Riegels innenfor mange prosasjangre, blant annet kritiske pamfletter og tidsskriftutgivelser. Hans historiske forfatterskap består av verker og tekster om temaer fra oldtidens kirkehistorie, kirurgiens historie til det danske kongehusets historie. De historiske tekstene varierer også sjangermessig, med sterke innslag av moralisering, politisk agenda og sosialt engasjement.

Selv om han var en sentral figur i sin tids offentlighet, må tekstene hans sies å være understuderte. Ikke minst gjelder dette historieskrivingen. Avhandlingen argumenterer for at Riegels’ historieskriving best lar seg forstå ved å se den i relasjon til den offentligheten de trykte tekstene hans henvendte seg til og var en del av.

Riegels’ historieskriving, pamfletter, tidsskrifter, anatomiske avhandlinger blir i Johnsens avhandling tolket som en respons på utviklingen i publisitetsforståelser og -praksiser på slutten av 1700- tallet. Mellom 1784 og 1799 ble trykkefrihet en periode ønsket velkommen og opprettholdt fra den eneveldige regjeringens hold, selv om betingelsene for offentlige ytringer var under forhandling gjennom hele perioden. Til tross for de bedre forholdene for det trykte ord, ble forfatterens samfunnsrolle et omstridt tema. Kunne forfattere selv initiere saker, eller måtte han eller hun nøye seg med å bidra med konstruktive innspill på saker regjeringen allerede hadde initiert? Hva var egentlig spillerommet for forfattere, og hva var meningen og virkemåtene til trykkefriheten? Denne avhandlingen argumenterer for at historikeren Riegels eksperimenterte med ulike sosiale og politiske forfatterroller i sine tekster, og at dette kommer særlig til uttrykk gjennom hans historieskriving.

Johnsens avhandling er tuftet på en kritikk av tendensen til å forstå fortidens historieskriving utelukkende med fremveksten av det moderne historiefaget som utgangspunkt. Johnsen peker på hvordan dette bidrar til etablering av en rekke med kanoniske historikere, nasjonalt og på europeisk nivå, som begrenser vårt blikk for historieskrivingens mangfold i fortiden og for historikere som Niels Ditlev Riegels.

Tid og sted for prøveforelesning

31. oktober 2019 kl. 16.15, Auditorium 2, Sophus Bugges hus. "Diskuter ulike syn i forskningslitteraturen på 1700-tallets dansk-norske offentlighet"

Bedømmelseskomité

  • Professor Ulrik Langen, Københavns Universitet (førsteopponent)

  • Dr. Karen Skovgaard-Petersen, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab i København (andreopponent)

  • Førsteamanuensis Håkon Evju, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Professor Espen Schaanning

Veileder

Publisert 4. okt. 2019 14:34 - Sist endret 28. okt. 2019 15:28