Disputas: Krenkelsen som rystet Norge

Master Haakon Bekeng-Flemmen ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Kulturkamp og krenkelse – striden om Guds grønne enger 1932–1934.

Det startet med et planlagt teaterstykke og endte med et forbud mot religiøse krenkelser. Mellomkrigstidens store blasfemistrid satte spor i norsk tankeliv, lovverk og politikk.

Doktorand Håkon Bekeng-Flemmen

Høsten 1932 kom nyheten. Nationaltheatret planla å sette opp Marc Connellys skuespill Guds grønne enger, der Gud står på scenen i en svart manns skikkelse. Protestene lot ikke vente på seg. Kristne organisasjoner, teologer og politikere kalte det en krenkelse og krevde strengere blasfemilover.

– Faktisk ble krenkelse et sentralt begrep i norsk offentlighet med denne striden: Det ble definerende for synet på blasfemi og blasfemiforbudet. Fra å ha vært et vern av religion som institusjon, ble forbudet nå sett på som et vern av individets religiøse følelser.

Det forklarer idéhistoriker Haakon Bekeng-Flemmen, som disputerer med avhandlingen Kulturkamp og krenkelse. Her forsøker han å finne svar på hvordan det tilsynelatende harmløse teaterstykket kunne ryste norsk offentlighet og politikk. I jakten på svar er et omfattende tekstmateriale undersøkt: debatter i aviser, tidsskrifter, foredrag, prekener, brev, utredninger og stortingsdebatter.

– Sprengkraften i stykket kommer frem i lys av tidens idéer om teologi, teater og rase. På disse områdene var det store livssynsmessige og ideologiske motsetninger, som debatten om skuespillet blåste liv i. Teologisk var det for eksempel høyst kontroversielt å tenke seg Gud i en menneskeskikkelse, særlig på et teater. Stykkets fremstilling av svarte kolliderte dessuten med tankene mange hadde om «negrenes» evner og kultur.

Samtidig inngikk blasfemistriden i en politisk dragkamp om kristenfolkets gunst, mener Bekeng-Flemmen. Ikke minst ledet striden til splittelser i Venstre, som endte med opprettelsen av Kristelig Folkeparti.

– At Arnulf Øverland kastet seg inn i striden med det rabulistiske foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage», økte presset på politikerne: Noe måtte gjøres. Striden endte med at Stortinget i 1934 vedtok en skjerpet blasfemiparagraf, som blant annet forbød å vise religionen ringeakt på en «krenkende» måte.

Bekeng-Flemmen har undersøkt et stort arkivmateriale fra 1930-årene, som avdekker at protestaksjonene mot Guds grønne enger var større enn man tidligere har vært klar over.

– En stor og folkelig protestbevegelse reiste seg mot skuespillet. 33.000 nordmenn stilte seg bak et krav til Stortinget om at all scenisk fremstilling av Gud ble forbudt . I spissen for teaterets forsvarere sto avisen Dagbladet, som på sin side mobiliserte hundrevis av kulturarbeidere, akademikere og andre til forsvar for ytringsfriheten.

Men teateret ga etter for presset. Guds grønne enger ble aldri vist offentlig på Nationaltheatret.

Prøveforelesning

Oppgitt emne: Hovedlinjer i forskningslitteraturen om norsk idéhistorie på 1900-tallet.

Disputas

Haakon Bekeng-Flemmen gjennomførte en vellykket disputas 4. september 2020.

Bedømmelseskomité

  • Professor Inga Sanner, Stockholms universitet (førsteopponent)
  • Dr. Kari Veiteberg, Biskop i Oslo bispedømme (andreopponent)
  • Førsteamanuensis Håkon Evju, IFIKK, Universitetet i Oslo (komiteens administrator)

Leder av disputas

Veiledere

Meld deg på fakultetets nyhetsbrev - ved å klikke her!

Emneord: Disputaser ved HF
Publisert 25. aug. 2020 13:48 - Sist endret 5. feb. 2021 12:28