Disputas: Kamp med karikaturer som våpen: Karikaturtegningens rolle i fransk offentlighet på 1830-tallet

Master Sarah Camille Hervé ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d): Gallery of the Contemporary Insanities. A Historical Analysis of Political Caricatures in the French Satirical Journal "La Charge" (1832–1834).

Bildet kan inneholde: person, ansikt, hår, øyenbryn, nese.

Hvordan fungerte politiske karikaturer i den franske offentligheten på 1800-tallet? Hvordan preget de politiske debatter? Hvilken virkning fikk de? President Emmanuel Macron uttalte nylig at «Vi vil ikke gi avkall på tegneseriene våre». Hvorfor er karikaturtradisjonen fremdeles så viktig i Frankrike? Dette er fortsatt aktuelle spørsmål, og viser at det er noe spesielt med den franske karikaturtradisjonen.

Med sin undersøkelse av den satiriske, prostatlige avisen La Charge (1832-1834) bidrar Sarah Camille Hervé til forskningen på periodens visuelle satire ved å kaste nytt lys over hvordan karikaturer virket i politiske og polemiske debatter. Til nå har hovedfokuset i forskningsfeltet i stor grad vært den republikanske, opposisjonelle påvirkningen på satire og karikaturers virkning. I sin avhandling viser Hervé hvordan det fantes et forsøk på å besvare den republikanske opposisjonens bruk av karikaturer rettet mot Julimonarkiet og kong Louis-Philippe. La Charge var en selverklært «opposisjon til opposisjonen», og ble opprettet som et forsøk på å motvirke karikaturene i de opposisjonelle avisene La Caricature og Le Charivari.

 

I denne avhandlingen viser Hervé hvordan La Charge fungerte både som er reaksjon til opposisjonens karikaturer, og som aktører i samtidens politiske debatt. Karikaturtegningen endte opp med å sette preg på offentligheten. Særlig bruken av symboler viste seg å ha stor kraft: De svært populære pærekarikaturene av kong Louis-Philippe ble av La Charge imøtegått med brioche-karikaturer, ment å representere den republikanske bevegelsen. La Charge skulle bekjempe den opposisjonelle pressen, og anså seg som forsvarere kongens ære. Avisens hovedmotstandere var særlig den republikanske bevegelsen, som fremstod som merkbart mer truende for monarkistene. Karikaturen ble brukt som våpen, og ble spredd ikke bare gjennom aviser, men også som graffiti på Paris’ vegger.

 

Delta på disputas - 4. desember 2020, kl. 12.15

Bestill et digitalt eksemplar av avhandlingen

Tid og sted for prøveforelesning

"Caricatures as historical sources: The case of Nineteenth century France"

 

Vurderingskomite

Disputasleder

Veiledere

  • Professor Ellen Krefting, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo
  • Professor emerita Ségolène Le Men, Histoire des arts et des représentations, Université Paris Nanterre

 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

 

Emneord: Disputaser ved HF, Disputas
Publisert 13. nov. 2020 12:40 - Sist endret 3. des. 2020 07:51