English version of this page

Tidligere seminarer fra Norsk kant-selskap

2019

Invitasjon til det 14. Siegener Kant-kurset (i Oslo)

Tid: Aug. 5, 2019

Kurset er ment å gi unge akademikere mulighet til å praktisere metoden for kommentartolkning. I tråd med denne tilnærmingen er det ingen forelesninger ved Siegener Kant-kursene. Fokus er heller på å tolke og diskutere utvalgte tekststykker sammen i små grupper av fremragende ungdom.

Videregående studenter før og under doktorgradsfasen, samt yngre postdoktorer, kan søke om å delta. Det kreves gode kunnskaper i tysk.

Alle søkere bes sende inn en kort CV og et motivasjonsbrev. Send søknader innen 1. juli 2019.

Kurset går på tysk.


2008

Kants to ører

Foredrag ved Arild Pedersen

Tid: 13. mars kl. 17:00

Foredraget vil belyse to kantianske perspektiv på musikk:

  1. Det formalistiske, som er videreført i Kant-Hanslick-Kivy-teorien: Musikk som skjønn (?) lydtapét
  2. Det epikureiske, som er videreført i Kant-Pedersen-teorien: Musikk som fylt av taus kunnskap som ryster innvollene og forener sjel og legeme.

Eksempler på begge typer musikk vil bli avspilt.


2007

Kant og Heidegger

Det norske Kantselskap arrangerer i samarbeid med Filosofisk institutt, NTNU, en workshop med tema Kant og Heideggers filosofi.

Tid og sted: 14. des. 2007, Dragvoll

Program

  • 11.00-11.45: Camilla Serck-Hansen: Kritikk som fundamental ontologi (avlyst pga sykdom).
  • 11.45-12.30: Terje Kvilhaug: Kant om anskuelsen som en selvstendig kilde til erkjennelse og Heidegger om erkjennelsens grunnlag i den praktiske omgang med ting.
  • 12.30-13.30: Lunsjpause
  • 13.30-14.15: Roe Fremstedal: Kant som proto-eksistensialist? Heideggers "kastede utkast" og Kants moralske antropologi
  • 14.15-15.00: May Thorseth: Dømmekraft og kommunikativ nærhet: Kant og Heidegger
  • 15.15-16.00: Solveig Bøe: Rom, materialitet, kunst, i lys av Kant og Heidegger
  • 16.00-16.45: Brit Strandhagen: Kunst og natur hos Kant og Heidegger
  • 16.45-17.00: Oppsummerende diskusjon

2004

Hva er en adekvat respons til skeptikeren?

Arbeidsseminar

Tid: 8. okt. 2004

Mange skeptiske argumenter har som konklusjon at vi ikke kan ha kunnskap om den ytre verden. Til tross for at denne konklusjonen er uforenelig med en grunnleggende antagelse i normal epistemisk praksis, har det vist seg vanskelig å gjendrive enkelte av resonnementene som fører frem til den.

Den skeptiske konklusjon synes uunngåelig, mens dens benektelse synes uunnværlig. Slik dukker det skeptiske problem opp som sand i maskineriet i svært mange filosofiske tilnærminger. Dette reiser spørsmålet om hvordan skeptikeren bør imøtegås. Kan vi være berettiget i å ignorere skeptikerens konklusjon uten å kunne påvise feil i hennes resonnement? Hvordan kan vi i så fall begrunne en slik respons? Er det tilstrekkelig å påvise at antagelsen om kunnskap om den ytre verden er uunnværlig?

Målet med seminaret er å gi en uformell anledning til å møtes for å diskutere skeptikeren som en utfordring i et spekter av tilnærminger, fra antikkens stoisisme til transcendentalfilosofi og interpretasjonisme. Vi ønsker å få presentert synspunkter på hva som utgjør en adekvat respons til skeptikeren og å komme til en forståelse av den filosofiske fordring i skeptikerens argumenter.

Hvert innlegg er på 20 minutter, etterfulgt av en halv times diskusjon.

Vi inviterer til sosialt samvær på Break (tidligere Proffen) umiddelbart etter seminarets slutt.

Program

  • 10:00: Skeptiske argumenter og anti-skeptiske strategier, Håvard Løkke og John Richard Sageng
  • 10:30: Tre skeptiske strategier hos Cicero, Håvard Løkke
  • 11:30: Skeptikeren i epistemologiens forværelse, Inga Bostad
  • 13:15: Kant om vår tilgang til verden. Overgangen fra dogmatisk og skeptisk til kritisk metode, Anita Leirfall
  • 14:15: Husserls svar på ytre verdens skeptisisme, Tarjei Mandt Larsen
  • 15:15: Kan det skeptiske argument forhindres fra å komme i gang?, John Richard Sageng
  • 16:15: Oppsummering

Bokmøte

Bokmøte i anledning Øystein Skars oversettelse av Immanuel Kants bok: Die Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft

Tid: 3. sep. 2004 13:15–15:00

Biskop emeritus, dr. theol. & dr. philos. Per Lønning deltar på møtet med innledende refleksjoner:

Kants religionsfilosofi som utfordring til teologien

Innledningen til oversettelsen er skrevet av Trond Berg Eriksen


Kant versus Frege om formallogikk

Øystein Linnebo, Filosofisk institutt, UiO

Tid: 5. mars 2004 14:15–16:00

Kant hevdet at formallogikken var "avsluttet og komplett" allerede med Aristoteles' syllogismelære. Men som vi har visst siden Frege, finnes det andre "logikker" med langt større uttrykks- og deduksjonskraft. Jeg vil diskutere hvorfor Kant holdt et så restriktivt syn på logikk, og med hvilken rett man kan hevde overfor ham at sterkere "logikker" utviklet etter hans tid i like stor grad som Aristoteles' syllogismelære fortjener å bli kalt logikk. Jeg vil vise at Kant ga en dyp og interessant karakterisering av logikk som "absolutt generell" og "ren", og at i alle fall vanlig førsteordens logikk med stor kraft kan hevdes å tilfredsstille denne karakteriseringen.

Anbefalt bakgrunnslitteratur:

John MacFarlane, "Frege, Kant, and the Logic in Logicism", Philosophical Review 111:1 (2002), pp. 25-65; også tilgjengelig i PDF.

Øystein Linnebo, "Frege's Conception of Logic: From Kant to Grundgesetze", forthcoming in Manuscrito; tilgjengelig i PDF.


2003

Norsk Kant-selskaps 10-års jubileum


Tid: 5. des. 2003 18:00

Kl. 18:30: Jubileumsforedrag ved Kant-selskapets andre formann professor Viggo Rossvær, Filosofisk institutt, Universitetet i Tromsø:

Kants problem med å gjøre fornuften kritisk

Kl. 19:30: Konsert med Akademisk kvartett bestående av Dag Østerberg (piano), Sverre Forberg (fiolin), Trond Jahr (bratsj) og Sverre Grimnes (cello). Det som fremføres blir presentert av Trond Jahr:

W. A. Mozart: 1. sats, Allegro, fra klaverkvartett nr. 2 i Ess-dur, K493 (1786)

Billedutstilling: Kant fra ulike perspektiver


Subjektets moralske status hos Levinas

Professor Arne Johan Vetlesen, Filosofisk institutt, UiO

Tid: 11. nov. 2003 14:15

Foredraget vil gi en innføring i Emmanuel Levinas' fremstilling av etisk subjektivitet. Det spesielle ved Levinas' konsepsjon ligger bl.a. i hvordan vekten legges på etisk subjektivitet som en særegen type reseptivitet, sågar passivitet, vis-à-vis den Annen som ansvaret er for. Subjektiviteten konstitueres i og med tiltalen som fremkommer fra den Annen, i møtet med den Annen som arter seg på en måte som unndrar seg det tiltalte subjektets intensjonalitet (vilje, ønskemål, prosjekter). Levinas' to etisk-filosofiske hovedverker Totality and Infinity og Otherwise than Being or Beyond Essence vil være sentrale for presentasjonen, samt antologien Closeness. An Ethics, eds. H. Jodalen og A. J. Vetlesen (Scandinavian University Press, 1997). En viss forhåndskunnskap om Levinas' tenkning vil være en fordel, men er ingen betingelse for å delta.


Fenomenologisk etikk - Alternativ eller supplement til Kants etikk?

Elling Schwabe-Hansen, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, UiO

Tid: 19. mai 2003 14:15–16:00

Fenomenologisk etikk - Alternativ eller supplement til Kants etikk?

Enkelte filosofer innen det som gjerne kalles den fenomenologiske skole søkte å utvikle en aksiologisk (verdibasert) etikk som alternativ til Kants pliktetikk. Mest kjent er Max Schelers (1874-1928) Kant-kritikk og hans forsøk på å utvikle en material verdietikk i boken Der Formalismus in der Ethik und die materiale Wertethik (1916). Også Edmund Husserl (1859-1938), gjerne omtalt som grunnleggeren av den fenomenologiske skole, utvikler i sine forelesninger om etikk (utgitt i 1988 som Vorlesungen über Ethik und Wertlehre, 1908-1914, Husserliana bd. 28) tanken om en verdiorientert etikk. Husserl begrenser seg imidlertid til å skissere (for en del inspirert av Franz Brentano) programmet for en formal aksiologi som skal angi de a prioriske lovene for verdi overhodet, uansett hva slags verdier det dreier seg om. (Dette i analogi til den formale ontologi, om lovene for gjenstander overhodet, som omtales i hans Logische Untersuchungen.) I foredraget argumenteres for at hverken Scheler eller Husserl fremlegger noe alternativ til Kants etikk når det gjelder spørsmålet om å begrunne de moralske normers krav på a priori (ubetinget) gyldighet. Det som kjennetegnet de tidlige fenomenologers tankegang var henvisningen til vesenskuen og en evidens gjennom en umiddelbart givende anskuelse. Det spørs imidlertid om et forsøk på å begrunne normer ved hjelp av denne metoden klarer overgangen fra er til bør. Det er på den annen side ingen tvil om at fenomenologene (både Scheler, Husserl og en rekke senere tenkere) har gitt viktige bidrag til etikkrefleksjon og at disse bidragene kan ses som utfyllinger av Kants etikk, bl.a. ved en langt fyldigere diskusjon av forholdet bevissthet-handling enn det vi finner hos Kant. Med særlig henvisning til Husserl kan nevnes følgende stikkord: intensjonal bevissthet, horisont og livsverden, innføling og erfaringen av andre jeg, personbegrepet.


Amerikansk eksepsjonalisme. Carl Schmitt og den nykonservative begrunnelsen for politikkens suverenitet

Ståle Finke, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, NTNU, Trondheim.

Tid: 30. apr. 2003 14:15–16:00

Foredraget vil ta for seg noen hovedpunkter i Carls Schmitts politiske tenkning og kulturkritikk som kan bidra til å kaste lys over de såkalte neokonservatives politiske ideer. Selv om Schmitt ikke er en direkte inspirasjon for Kagan, Rumsfeld, Wolfowitz og andre, er hans tenkning omkring staten og det politiske formidlet til et amerikansk publikum via Leo Strauss. Spesielt den senere tidens utenrikspolitiske eksepsjonalisme har klare røtter i en schmittiansk politisk filosofi som bør tas på alvor. 


Kant og det radikalt onde

Camilla Serck-Hanssen, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, UiO

Tid: 11. feb. 2003 14:15–16:00

Radikal ondskap er en uunngåelig praktisk illusjon som ligger under alle grader av moralsk ondskap (svakhet, urenhet og ondt hjerte). Den er en illusjon fordi den presenterer et subjektivt forhold som noe objektivt. Nærmere bestemt er radikal ondskap en akt hvor en inntar en holdning hvor ens eget selv fremstår som om det rent objektivt har en spesiell plass i forhold til andre selv. På grunn av dette fristes vi stadig til å velge vårt eget kjære selv fremfor å følge moralloven. Ondskap og egoisme for Kant er altså ikke et direkte resultat av at vi er naturvesener med behov og drifter som blir så sterke at de ofte tar overhånd. Ondskap/egoisme er tvert imot basert på en "opprinnelig og tidløs fornuftshandling", dvs. inntakelsen av den ovennevnte holdning. Det er dette perspektivet på seg selv som i neste omgang gir subjektive drifter, behov, lyster, etc. innpass i det rasjonelle domenet ved at vi lar dem inngå som grunner for handling. Vi kan ikke unngå radikal ondskap selv om vi kan unngå de moralske feiltakelsene som har radikal ondskap som sin rot. Kants begrunnelse for dette er uklar. Muligens er uunngåelighetstesen bare noe som følger fra Kants forsøk på å forene sin filosofi med den kristne lære om arvesynden. Det kan også se ut som det er en slags slutning fra observasjonen av at ondskap i alle former er og alltid har vært så utbredt. Jeg tror imidlertid at begrunnelsen må være av en annen art. Min tese er at radikal ondskap ikke bare er en mulighetsbetingelse for ondskap, men at denne holdning også er en nødvendig betingelse for våre moralske bestrebelser.

Publisert 10. feb. 2022 12:16 - Sist endret 24. mars 2022 15:33