English version of this page

Nordisk opplysningstid

Opplysningstiden var en avgjørende fase i europeisk historie. Vi forsker på hva som kjennetegnet opplysningstiden i Norge og Norden.

Gammel illustrasjon av Sorø akademi med hageanlegg.

Sorø akademi var et viktig sentrum for opplysningen i Danmark-Norge midt på 1700-tallet. Illustrasjon fra Johann Jacob Bruun, Dannemarks Kiøbstæder og Slotte, København, 1799.

Om gruppen

Forskergruppen samler idéhistorikere, kulturhistorikere, historikere, litteratur- og sakprosaforskere, og er en tverrfaglig arena for utforsking av nordisk opplysningstid.

Vi arbeider med ideer og praksiser, tekster og aktører i Norden på 1700-tallet og er opptatt av å se det nordiske i et europeisk perspektiv.

Vi jobber særlig med:

  • Politisk tenkning og politisk kultur
  • Offentlighet, trykkefrihet og ytringskultur
  • Historieskriving, vitenskap og litteratur

Bakgrunn

Som historisk periode er opplysningstiden tett knyttet til opplysningsfilosofer som Voltaire, David Hume og Immanuel Kant, og til en kamp for frihet, fornuft og fremskritt. Opplysningen, som en slik historisk bevegelse, er blitt en kampsone og blir i dag ofte påkalt i offentlige debatter om ytringsfrihet, klimakrise og sosial ulikhet.

Når historien brukes politisk på denne måten, er det den klassiske opplysningen, bestående av et lite knippe filosofer med base i Paris og andre europeiske metropoler, som fremheves. Aktører fra europeisk periferi er sjelden med.

I lengre tid har samtidig forskere understreket at opplysningstiden var mangfoldig og at den artet seg ulikt på forskjellige steder. Flere har i de senere år begynt å snakke om en egen nordlig eller nordisk opplysning.

Publisert 1. nov. 2021 13:23 - Sist endret 20. okt. 2022 14:35