Sokratisk aften: Thinking for Ourselves: Philosophy Personal and Impersonal

Foredragsholder: Bjørn T. Ramberg, professor i filosofi ved IFIKK (CSMN), UiO

Tittel: Thinking for Ourselves: Philosophy Personal and Impersonal

Det blir servert kaffe og bakverk, og man må gjerne også nyte medbragt drikke, med eller uten alkohol. Etterpå inviterer vi til IFIKK-fest på Billabong!

Foredragsholder: Bjørn T. Ramber, professor i filosofi ved IFIKK (CSMN), UiO

TITTEL: Thinking for Ourselves: Philosophy Personal and Impersonal.

ABSTRACT: Vits i å tenke sjæl? Om objektiv og subjektiv filosofi.
La oss si at objektiv filosofi sikter mot kunnskap. Eksempler: Hva er kunnskap? Hvordan er kunnskap overhode mulig? Hva er sannhet? Eller rettferdighet? Eller bevissthet? Hva er en handling—er fri handling overhode mulig? Osv. osv.

Hva som utgjør filosofisk kunnskap, hvordan den frambringes, og i hvilken grad den i det hele tatt kan oppnås, derom er det, for å si det forsiktig, ikke konsensus blant objektivitetsfilosofer. Heller ikke metakonsensus—altså enighet om hvordan disse metafilosofiske spørsmål eventuelt skulle bevares. Men like fullt kan vi, i dette perspektivet, enes om at det ikke finnes noen spesielt interessant relasjon mellom filosofiens eventuelle måloppnåelse og den enkelte, strevende tenkers liv og levnet. For den objektive, kunnskapsrettede filosofi er det som med resten av vitenskapen—det individuelle subjekt forsvinner.

Samtidig har filosofien siden antikken pretendert å ha betydning nettopp for det enkelte individs lykke og livsinnhold. Selve aktiviteten—filosofisk refleksjon—holdes av noen for å være en integrert del av det som gir et menneskeliv mening og verdi. Men hvorfor det? Er det fordi kunnskapen som filosofi skal gi er essensiell for et godt liv? Hvorfor er den i så fall det? Og ville i så fall verdien av filosofisk refleksjon være betinget av at man faktisk oppnår slik kunnskap? Og videre, om noen faktisk skulle ha oppnådd slik kunnskap, ville det i så fall være nok for resten av oss å lese oss opp på de frambragte svarene?

På den andre siden, om vi sier at verdien av filosofi ikke henger på frambringelsen av filosofisk kunnskap (kall dette subjektivitetshypotesen), hva kan det da være som gjør filosofisk refleksjon verdifullt? Hva skulle målene være, om det ikke er å frambringe svar i form av kunnskap? Hva kan den subjektive vitsen være med filosofi, om den er bundet opp mot selve aktiviteten, og ikke mot den objektive kunnskapen som den er ment å gi? Hva gjør eventuelt filosofisk refleksjon med oss og for oss, om det ikke er å gi oss kunnskap? Og hva kan sammenhengene være mellom filosofi i objektivt og subjektivt perspektiv?

Det blir servert kaffe og bakverk, og man må gjerne også nyte medbragt drikke, med eller uten alkohol. Etterpå inviterer vi til IFIKK-fest på Billabong! (Se eget arrangement på https://www.facebook.com/events/957169901003668/.)

Alle er velkommen -- vel møtt!

Publisert 20. sep. 2016 16:27 - Sist endret 13. feb. 2017 16:29