Den aller galeste av de gale keiserne er sceneaktuell på Det norske teateret. Hva skjer når Caligula møter Camus på en norsk scene i 2024?
Mathildes antikkblogg
Huang Yong Ping, Colosseum (2007), Astrup Fearnley
Antikken lever i beste velgående i forskjellige former og fasonger i dagens samfunn. På denne bloggen ønsker jeg å trekke frem "antikke aktualiteter" hovedsaklig fra en norsk kontekst.
Som forsker er jeg særlig opptatt av forskjellig slags bruk av antikken i ettertiden, dvs. hvordan greske og romerske tekster, monumenter og episoder blir brukt i nye kontekster - være seg i litteratur, kunst, forskning, politikk eller reklame. Studier av bruken av antikken er i dag en viktig del av antikkstudiet kalt antikkresepsjon eller dess like (på engelsk gjerne classical reception). Ved Universitetet i Oslo tilbyr vi emnet ANT1500: Antikken gjennom tidene. Dette emnet var utgangspunktet for at jeg startet denne bloggen våren 2017, men jeg håper at den også kan interessere flere. Benytter også sjansen til å anbefale min kollega Silvio Bärs engelske blogg, Classics for you. Der vil man bl.a. finne gode litteraturanbefalinger.
I de årene jeg har drevet denne bloggen har jeg vært innom mange temaer. For å finne frem til de forskjellige emnene som kan interessere anbefaler jeg oversikten over emneord nederst på denne siden eller et søk i boksen her på f.eks. Catilina, Vergil, resepsjon eller påskekrim.
Søk i antikkbloggen
Offenbachs operette Orfeus i underverdenen er en frekk forvrengning av den kjente myten om Orfeus og Evrydike i ren Monty Python-stil. Her er det mye å glede seg over for den antikkinteresserte – ikke minst den som kjenner Ovids Metamorfoser.
Jon Fosse får årets nobelpris mens hans ferske versjon av den greske tragedietrilogien Orestien går for halvfulle saler på Det norske teateret.
Luksus er noe vi ofte elsker å hate. Det gjorde også mange romere.
Sterk anbefaling av Irene Vallejos bok Evigheten i et siv. Har du ikke lest den enda? Løp og kjøp. Passer både for deg som kjenner antikken fra før og deg som møter den for første gang.
I det nyåpnede Nasjonalmuseet har et lite stykke viktig antikkresepsjon fått en prominent plass, nemlig gipsavstøpningene fra det gamle Nasjonalgalleriet.
Nytt år, nye klassiske tips. Her følger omtale av et knippe utvalgte blogger, nye norske oversettelser, romaner og litt til for den antikkinteresserte.
Nero oppfyller alle krav til klisjeen om den dårlige romerske keiser. Som sådan har han vært vanvittig populær på tvers av tid og medier. Han har ikke minst vært populær på operascenen. Nå i mai kan du se ham i den norske operas oppsetning av Monteverdis opera Poppeas kroning helt gratis hjemme i din egen stue.
Det er en kjensgjerning at vi har få kvinnelige røster fra antikken, men i den moderne resepsjonen blir de fler og fler. De siste årene har kvinnelige bifigurer, som Cassandra, Penelope, Lavinia og Tullia, fått om ikke sine egne rom, så sine egne romaner.
Blant arvegodset fra antikken finner vi pastoralen. Diktning om hyrder som gjerne spiller på fløyte og synger i skyggen av et tre. Hva er det med disse hyrdene i Arkadia som egentlig gjør minimalt? Hvorfor dukker de opp i romaner, malerier, porselensfigurer og det svenske hoff? Har de noe å si oss i dag – midt i en pandemi?
17. desember feiret romerne Saturnalia. En fest som har en god del likheter - og noen ulikheter - med julefeiringen vår.
Augustus er en omstridt antikk helt. Var han mannen som reddet Roma fra en lang periode med borgerkrig, eller var han den som satte spikeren i kista for den romerske republikk og innførte eneveldet? Nå kan vi endelig lese hans egne ord på norsk.
Sent ute med julepresangene? Hvorfor ikke satse på en nyoversatt antikk roman? Går garantert ikke ut på dato.
Våren 2020 tilbyr instituttene i Athen og Roma antikkrelaterte kurs for bachelorstudenter. Her er det ingen grunn til å nøle!
For tiden diskuteres tonen i det offentlige ordskiftet. Her var definitivt ikke alt bedre i antikken. Men det betyr ikke at den antikke retorikken ikke kan ha noe å lære oss.
Hyperboreerne er fantastiske nordboere som bor lengst unna det greske verdenssentrum - kanskje til og med så langt nord som Norge. Disse dukker opp i gammelgreske seiersdikt som har til hensikt å feire vinneren av atletiske konkurranser. Hvorfor?
I juli var 700 antikkforskere samlet på kongress i London. Antikkforskningen anno 2019 er på alle måter mangfoldig. Skal man peke på noen trender, må det være at det digitale har blitt en selvfølgelig del av antikkforskningen (og her ligger vi etter sigende langt fremme!) og at antikkresepsjon fortsetter å fenge.
Athen fremstilles fortsatt som arnested for sentrale ideer og kulturelementer som preger Europa. Dette har naturlig nok også satt sine spor i Norge. Det siste året har Athen både som sted og symbol fått mye oppmerksomhet her på berget.
I Den norske opera og balletts oppsetning av Purcells opera Dido og Aeneas har de barokke frisyrene fått et stenk av pønkeblått og Aeneas opptrer i moderne dress. Men hva skjer med antikken?
Også på selveste kvinnedagen kan det være verdt å se «attende til antikken». Ikke nødvendigvis for å kopiere antikken, men som en måte å tenke gjennom viktige og vanskelige problemstillinger.
I beit for ideer til meningsfylte julegaver eller bare lyst på litt klassisk påfyll til eget bruk? Her kommer et par klassiske tips.
Det er for tiden en storslått utstilling om dikteren Ovid i Roma. Har man anledning er den vel verdt et besøk. Den belyser både diktverket Metamorfosenes antikke bakgrunn og resepsjon, og viser til fulle at Ovid er en høyst levende og – ikke minst - «visuell dikter»
Denne høsten lanserer universitetsbibliotekets egen kino, «onsdagsfilmen», en ny serie om antikken, «Classics on screen». Denne høsten viser de tre filmer som representerer svært forskjellige versjoner av antikkens Roma.
En av fordelene med å holde på med antikken er at man alltid har en god grunn til å reise til middelhavsregionen. Også våren 2019 tilbyr instituttene i Athen og Roma antikkrelaterte kurs for bachelorstudenter. Her er det ingen grunn til å nøle!
Medusa som #Metoo offer eller Prometheus’ skapning som moderne robot; antikke monstre fortsetter å fascinere. Nå i september publiseres en antologi der forskere og forfattere sammen utforsker antikke monstre og deres moderne muligheter gjennom både fiksjon og forskning.