Robert Harris bestselgende Cicero-trilogi har blitt til seks teaterstykker fordelt på to forestillinger. Første trippelforestilling bruker Catilina som omdreiningspunkt og har fått navnet Conspirator.
Mathildes antikkblogg - Side 2
Catilina har hittil ikke gjort det stort på det brede filmlerret, men i Iris Murdochs første roman får leseren bli med på innspillingen av en bokstavelig talt revolusjonær Catilinafilm.
Det nye masteremnet “Classics and Ideology” tar for seg politisk bruk av antikken gjennom et nærstudium av utvalgte eksempler.
Årets store utstilling i British Museum er en sammenstilling av Rodins skulpturer, utvalgte skulpturer fra Parthenon og antikke skulpturer fra Rodins egen antikksamling. Utstillingen kaster bokstavelig talt nytt lys over både de antikke og moderne skulpturene. Samtidig kan den forstås som et argument for at Parthenonskulpturene bør forbli i British Museum.
Hvorfor fortsetter antikke objekter å fascinere og inspirere moderne kunstnere? Ny utstilling forsøker å svare - eller i hvertfall å belyse spørsmålet.
Noen av de ferskeste eksemplene på Catilinaresepsjon finner vi på YouTube. Et kjapt søk kommer opp med diverse filmsnutter om Catilina inkludert en rap-batalje, en musikal og et fiktivt intervju. Catilina plasseres i London, i badekåpe og – ikke minst - på skolen. Nettopp skolen er kanskje den viktigste faktoren for Catilinas etterliv.
Antikken er ikke bare eksemplarisk for sine helter, men også sine skurker. Den senrepublikanske Catilina, som Ibsen tok for seg i sitt aller første drama, er en av disse. I min forskningstermin er det nettopp Catilinas resepsjonshistorie jeg tar for meg.
Rejecting the classics var tittelen på en workshop ved UCL denne uken. Tittelen til tross endte seminaret mer opp som en feiring av antikken enn det motsatte. Snarere enn å avvise antikken eller de klassiske forbildene var det versjoner av den klassiske tradisjonen, fortellingene om antikken og metodene man brukte for å forstå antikken som ble avvist i de forskjellige foredragsholdernes eksempler.
I disse #metoo-tider er det greit å bli minnet på at kvinner ikke bare kan forstås som passive ofre – heller ikke i antikke tekster. De antikke dramaene Medea og Lysistrata ble fremført på Londons studentscener denne uken samtidig med feiringen av stemmerett for de første kvinnene i England.
Mens man i Norge ofte føler seg som litt av en sjelden fugl når man holder på med antikken, er det ingen i England som lurer på hvorfor i all verden man har valgt ”classics”. Her er det fremføring av antikke dramaer på universitetene, relevante seminarer å gå på hver dag og fantastiske bibliotek. Men antikken er også aktuell utenfor universitetet: bokhandlenes bestselgere handler gjerne om antikken og professorer i ”classics” er kjendiser. Akkurat nå er Cambridge professor Mary Beards lille bok om Women & Power – i lys av #metoo-kampanjen dessverre altfor aktuell - i vinduet og ved disken i alle bokhandler.
Det latinske mottoet animus in consulendo liber pryder bakveggen i NATOs hovedkvarter. Dette stammer fra den romerske historikeren Sallusts Krigen mot Catilina, nærmere bestemt en tale han lar Cato holde i senatet. Egil Kraggerud oversetter dette med «i drøftelser et fritt sinn». Det er ingen tvil om at dette er et verdig motto i disse bestikkelsestider – kanskje Europarådet også burde annektere det? Men hva var den opprinnelige konteksten? Og hvordan havnet Sallusts Cato på veggen? Og betyr det noe at det er Sallusts ord som er på veggen?
Den filologiske kommentar er, vil jeg påstå, en underkjent og underbrukt genre utenfor de filologiske sirkler. Men disse linje for linje lesningene av klassiske verk er gullgruver av informasjon om alt fra harde realia, grammatiske konstruksjoner til historisk kontekst og litterære virkemidler. Enten du sliter med en hjemmeoppgave eller bare har noe du trenger forklaring på, prøv en kommentar!
En av fordelene med å holde på med antikken er at man alltid har en god grunn til å reise til middelhavsregionen. Hver vår tilbyr instituttene i Athen og Roma også antikkrelaterte kurs for bachelorstudenter. Her er det ingen grunn til å nøle!
I valgkampens innspurt kommer man gjerne med «drittpakker», her er imidlertid en gavepakke både til politikere og politiske kommentatorer. Advarsel: Hvis du er lei av valgkamp, ikke les videre!
Som del av semesterstartsopplegget fremførte en gruppe entusiastiske studenter og lærere fra klassisk seksjon den første tredjedelen av Aristofanes komedie Froskene på gammelgresk i kantinen i Georg Morgenstiernes hus. En sær greie for spesielt interesserte? Kanskje litt, men samtidig utrolig tankevekkende og - viktigst - det var faktisk morsomt.
Sensommerens debatt om virkelighetslitteratur og levende modeller får meg til å tenke på den romerske dikteren Catull og Dorothy Parkers dikt «From a letter from Lesbia». Her kommer Parker med et saftig svar fra Catulls levende modell 2000 år etter.
Oversettelse er aktuelt på alle fronter for tiden. Fredag lanserte oversetterforeningen Norsk Oversetterleksikon og i går lanserte Gyldendal bok nummer syv, åtte og ni i Kanonserien, en serie som tar mål av seg å oversette antikkens sentrale tekster til et levende og moderne norsk, med et seminar med tittelen «Enda mer antikk, takk!». Her er det mye å juble over.
Noen lot seg kanskje overraske over at Dylan fremhevet Odysseen som viktig for sine sangtekster i sitt Nobelforedrag. Antikkforskere lot seg nok ikke overraske over at en antikk tekst fikk stor plass, men ville kanskje tenkt at han heller ville ha trukket frem f.eks. Ovid.
Å lese Vergils Aeneide bok 8 samtidig som man følger den norske innvandrings- og integreringsdebatten får en til å særlig legge merke til hvordan Vergil får innvandreren Aeneas til å bli romernes legitime stamfar ved hjelp av relativt radikal integrering.
Æres dem som æres bør. Et korps av norske heltinner gir oss et bredere bilde av antikkens historieskrivning på norsk. I år kommer hele tre antikke historieverk i norsk språkdrakt: Ammianus Marcellinus,Romersk historie, Polyb, Romas vei til verdensherredømme og Tacitus’ Historiae.
Lurer du på hva du skal lese i påsken? Hvorfor ikke en i dobbel forstand klassisk krim?
En ny utstilling i Colosseum tematiserer resepsjonen av monumentet. En fascinerende historie om hvordan bygget har endret karakter og funksjon fra antikkens blodige amfiteater via bl.a. stenbrudd og religiøst symbol til museum og turistmaskin. Anbefales!
Sylfest Lomheim påstår i en artikkel om Trump i Klassekampen at fagfeltet som studerer kroppsspråk har eksistert siden 1970-tallet, men også her kan vi gå «attende til Antikken».
På selveste kvinnedagen er det på sin plass å trekke frem den eneste romerske kvinnelige dikteren vi har, nemlig Sulpicia. Skjønt er det hun som faktisk har skrevet de diktene som i dag anses som hennes? Og hva betyr det om disse diktene er skrevet av en kvinne eller mann?
Gucci fikk nylig nei til å ha moteshow på Akropolis. Et godt eksempel på at antikke ruiner fortsatt er ladet med mening.