Antikk historieskriving på norsk

Æres dem som æres bør. Et korps av norske heltinner gir oss et bredere bilde av antikkens historieskrivning på norsk. I år kommer hele tre antikke historieverk i norsk språkdrakt: Ammianus Marcellinus,Romersk historie,  Polyb, Romas vei til verdensherredømme og Tacitus’ Historiae.

Ammianus Marcellinus Romersk historie lanseres 3.mai på UB.

Thorleif Dahls kulturbibliotek lanserer en nyoversettelse av Ammianus Marcellinus, Romersk historie, onsdag 3.mars kl. 12.15 på UB. Dette er et på alle måter svært verk (den norske utgaven er på 650 s.) og verket er en viktig kilde til historien om keiserne Constantius II og Julian den såkalt frafalne og perioden fra 353-378 e.Kr. For nordmenn er Ammianus kanskje spesielt interessant som inspirasjon til Ibsens Kejser og Galilæer.  Tidligere lektor Kari Skard har oversatt alt vi har av dette verket til et moderne norsk. Men dette er ikke det eneste som skjer på den antikke historieskrivingsfronten i Norge i år.Både Polybs historie  og Tacitus' Historiae er varslet på norsk I løpet av året.

Lektor Kari Skard er en typisk representant for heltene - eller ettersom det de siste ti år dreier seg utelukkende om damer, bør jeg vel kunne skrive heltinnene -  som har stått for en viktig utvidelse av det antikke historiske repertoire på norsk etter årtusenskiftet. Den mest kanoniske antikke historiografien ble oversatt til norsk av den utrettelige Henning Mørland i andre halvdel av forrige århundre. Da fikk vi Herodot, Thukydid og Tacitus’ Annaler på norsk. I tillegg oversatte Mørland også de to store antikke biografene, Plutark og Sueton. Men antikkens historiografi har mer å by på enn disse tre store, og det er her de norske kvinnelige oversetterne kommer inn.

Med fare for å overse noen, var mangeårig lektor i gresk ved Universitetet i Oslo, Bente Lassen, den som åpnet ballet med en oversettelse av Josefus, Den Jødiske krig i 2002.  Så kom Gunn Haaland med de føsrte fem bøkene av Livius’ historie i 2012. De tidligere lektorene ved henholdsvis Grefsen gymnas og Universitetet i Oslo, oversetter-radarparet Anne-Katrine Frihagen og Bjørg Tosterud  som står bak flere viktige oversettelser til norsk (sist Legenda Aurea, helgenlegender fra middelalderen i serien Verdens hellige skrifter), kommer senere i år med en oversettelse til norsk av Tacitus’ Historiae (som dekker firekeiseråret og flavierne). Senere i år kommer også Bente Lassen ut med Polybs historieverk som omhandler perioden 264 BC to 146 BC og har fått den talende tittelen Romas vei til verdensherredømme på norsk.  I denne sammenheng bør også Mette Heuch Bergs oversettelse av Plinius den yngres brev nevnes. Dette er riktignok ikke historiografi i streng forstand, men en svært viktig kilde til romersk historie – ikke minst Vesuvs utbrudd.

Takket være disse ildsjelene begynner vi å få en svært god dekning av antikk historie på norsk .Skjønt vi venter selvsagt på mer Livius og det ville også vært fint å ha Dio Cassius.'

Clio, historiens muse av Artemisia Gentileschi (1593-ca. 1696), får her også lov til å representere de norske historiske oversettermusene.

Emneord: historiografi, Tacitus, Ammianus Marcellinus, oversettelse, Polyb
Publisert 2. mai 2017 13:03 - Sist endret 10. feb. 2020 11:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere