Vibeke Roggen

• V. Roggen og Hilde Sejersted: Litt latin, Oslo: Pax 2017, 358 s.
• V. Roggen, Egil Kraggerud, Bjørg Tosterud: Latinsk ordbok: latin-norsk ordbok, 996 s., Oslo: Cappelen Damm 2015. En norsk latinordbok for det 21. århundre. 996 s.
• V. Roggen (ed.): Thor Heyerdahl and Azerbaijan: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?, Oslo: Novus 2014. Bidrag av forskere fra Aserbajdsjan, USA, Russland og Norge. 399 s.
• V. Roggen: Jo visst kan du gresk og latin!, Pax 2012. Litt revidert pocketutgave av bok først utgitt 2010. Innkjøpt av Kulturrådet. 244 s.
• Intellectual play – word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources, 2 bind. (= Acta humaniora 98), Oslo: Unipub, 2002. Redigert, publisert versjon av doktoravhandlingen.

• Roggen, Vibeke (2018). Quomodo utopiæ vox vel notio facta, quomodo genus litterarum utopiense natum sit.. Melissa.  ISSN 0775-0366.  207, s 2- 5
• Roggen, Vibeke (2017). "alle gode Norbagger, som ere mine kiere Landmænd": Røster om 'Norge' og 'det norske' i 'dansketiden'. Renæssanceforum : Tidsskrift for Renæssanceforskning.  ISSN 1604-5394. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Historians disagree upon the status of Norway in the period 1380 to 1814, when the ancient kingdom was no longer independent, but ruled by the Danish king. The article studies views on 'the Norwegian', as expressed in contemporary texts in various genres. Particular attention is given to the tendency of describing 'the Danish epoch' through metaphors – for example, Norway was compared to a sleeping or very old person. Among those who followed up in the 19th century was Henrik Ibsen, who in retrospect created the expression "400-year night".

• Roggen, Vibeke (2014). Between Snorri and Heyerdahl: The Odin theory around 1700, In Vibeke Roggen (ed.),  Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  Artikkel.  s 165 - 181 Vis sammendrag

  In his history of Norway (1711), the Icelander Tormod Torfaeus devoted much attention to the discussion of the origin of the Scandinavian peoples. Torfaeus took a critical approach to the old Norse sagas and their myths: Was Odin a chieftain, or was he a god? Did the Scythians take their origin from Scandinavia, as Olof Rudbeck claims in his Atlantica (1677)? Or was it rather the other way around, as Snorri had argued (ca. 1200)? According to Torfaeus, the truth can be hidden under the veil of fables. The article is based on a paper presented on a conference in Baku 2011, "Thor Heyerdahl and Azerbaijan".

• Roggen, Vibeke (2014). Expanding the field of classical philology: International words, In Per Pippin Aspaas; Sigrides Albert & Fredrik Nilsen (ed.),  Rara avis in Ultima Thule: Libellus festivus Sunnivae des Bouvrie dedicatus / Festschrift for Synnøve des Bouvrie.  Septentrio Academic Publishing.  ISBN 978-82-8244-125-4.  Artikkel.  s 321 - 328 Vis sammendrag

  The classical languages, Greek and Latin, have a special kind of afterlife, namely through their explosive expansion into other languages, from antiquity until today. The aim of the present paper is to give a broad survey of this field of study – enough to show that there is a lot to find. As examples are chosen English, Spanish and Norwegian – three Indo-European languages, all of them with rich material for our purpose. In the national philologies, the treatment of the Greek and Latin elements are often not given special attention, but are studied alongside other aspects of the language in question. A cooperation with classical philology would be an advantage. Moreover, only classical philology can give the full picture, seen from the point of view of Greek and Latin, and explain why and how these languages have lended so many words and word elements to so many vernacular languages. Another aspect of the field, which I call 'international words', is the enormous potential that these words have, if disseminated in a good way to the general population. If taught systematically, the learner will be able to see the connections between words, learn new words faster, and develop a deeper understanding of the vocabularies in – for example – English, Spanish and Norwegian.

• Roggen, Vibeke (2014). Heyerdahl's linguistic arguments, In Vibeke Roggen (ed.),  Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  Artikkel.  s 325 - 334 Vis sammendrag

  Thor Heyerdahl's last project was related to his so-called Odin theory: that Odin and the Æsir were not Norse gods, but real men who migrated from the Caucasus area towards Scandinavia. The article sums up and discusses his linguistic arguments in support of this theory, and tries to explain for both non-specialists and readers with a non-Indo-European language background what was wrong with these arguments.

• Roggen, Vibeke (2008). A Protean text: Utopia in Latin, 1516-1631, In Terence Cave (ed.),  Thomas More's Utopia in Early Modern Europe. Paratexts and Contexts.  Manchester University Press.  ISBN 978-0-7190-7730-2.  I.1.  s 14 - 31
• Roggen, Vibeke (2008). Bilder fra matematikkens historie, I: Sissel Redse Jørgensen & Eirik Newth (red.),  Matematikk med din glede.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-38050-9.  6.  s 169 - 176 Vis sammendrag

  Artikkelen er et vitenskapshistorisk bidrag som belyser holdninger til matematikk i antikken, i middelalderen og i tidlig moderne tid. Fra Pytagoras og Arkimedes, via middelalderens skolefag, til den uheldige Cardanus - opphavsmann til sannsynlighetsregningen og den som har gitt navn til kardangen.

• Roggen, Vibeke (2008). The Art of Composing a Title Page: An Example from Norway, In Hall Bjørnstad (ed.),  Borrowed Feathers. Plagiarism and the Limits of Imitation in Early Modern Europe.  Unipub forlag.  ISBN 978-82-7477-333-2.  7.  s 123 - 134 Vis sammendrag

  Hallvard Gunnarsøn has the honour of being the "most productive" among Norwegian Neo-Latin authors, and one of his most important works was a world history on verse (late 16th century). But, as Inger Ekrem found out a few years ago, ca 80% of the extensive poem was copied, word by word, from the work of the German Sebastian Pichselius. It is not known that anyone accused Hallvard of plagiarism. What would have been his answer, his defense? What he did - was it morally wrong in his time? The article concludes that Hallvard does not lie directly about his sources, but that he seems to be deliberately ambiguous.

• Roggen, Vibeke (2008). The effects of genre on the value of words: didactic poetry versus satire. Classical Quarterly.  ISSN 0009-8388.  58(2), s 547- 564 Vis sammendrag

  In the study a Swedish method for readability testing originally designed for teaching purposes is used for comparison of two text excerpts (from Lucretius and Juvenal respectively). The outcome was a higher readability index (RIX) for Lucretius, indicating a more difficult and complicated text. Probability testing gave the result that the differences identified are highly unlikely to be a matter of chance. The factors included in the test were found relevant for the examination of readability, but other factors were also seen as important in the comparison of complexity in syntax, vocabulary and what we may call genre-related features. The readability testing method is supplemented by two other methods, which focus on formal and thematic aspects respectively. The former method begins by sorting all the words in a text by word class; hence I call it the Word Class method. The results can then be treated in various ways. In the present study, the method is applied to examine the difference between the two authors in the use of personal names, and also their preferences for different verb forms. The latter method opens for an examination of the vocabulary from a thematic point of view. The starting point is a reading of all the words in the text, which are sorted alphabetically, allowing us to see the words stripped of their use and functions in the text. I call it the Alpha-Thematic method. The methods described can be used in the comparison of any pair or group of texts, in poetry or prose.

• Roggen, Vibeke (2007). Anmeldelse av Warren S. Smith (ed.), Satiric Advice on Women and Marriage: from Plautus to Chaucer. Ann Arbor: The University of Michigan Press, 2005. Pp. xiv, 295. ISBN 0-472-11426-3. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.  04(41)
• Roggen, Vibeke (2007). Biology and Theology in Franzius' Historia animalium sacra (1612), In Karl A.E. Enenkel & Paul J. Smith (ed.),  Early Modern Zoology: The Construction of Animals in Science, Literature and the Visual Arts.  Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004131880.  Kapittel.  s 121 - 146
• Roggen, Vibeke (2006). Catulls spurvedikt. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  (2), s 76- 84
• Roggen, Vibeke (2006). De Latinitate lusoria in Norvegia 350 annos abhinc invenienda. Vox Latina.  ISSN 0172-5300.  42(163), s 2- 8
• Roggen, Vibeke (2006). Old Norse saga versus Neo-Latin history writing: Some aspects of the style in Torfæus' Historia Rerum Norvegicarum. Humanistica Lovaniensia. Journal of Neo-Latin Studies.  ISSN 0774-2908.  55, s 183- 194
• Roggen, Vibeke (2006). The Development of a Protestant Latin Bible, In Rhoda Schnur & George Hugo Tucker (ed.),  Acta Conventus Neo-Latini Bonnensis.  Arizona Center for Medieval and Renaissance Studies.  ISBN 978-0866983600.  Artikkel.  s 687 - 696
• Roggen, Vibeke (2005). En praktbok fra norsk 1600-tall. Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekväsen.  ISSN 0029-148X.  86:2002, s 3- 14
• Roggen, Vibeke (2005). To Be or Not to Be Scyttian: Aspects of Early Modern Herodotus Reception, In Dag Haug & Eirik Welo (ed.),  Haptacahaptaitis � Festschrift for Fridrik Thordarson on the occasion of his 77th birthday.  Novus Forlag.  ISBN 82-7099-403-0.  Kapittel.  s 205 - 218
• Roggen, Vibeke (2004). Sub fabularum involucris: Tormod Torfæus som kritisk historiker, I:  Kunnskap og kunnskapsformidling på 1700-tallet.  Norsk selskap for 1700-tallsstudier.  ISBN 82-997000-0-0.  artikkel.  s 93 - 103 Vis sammendrag

  Islendingen Tormod Torfæus ble sent på 1600-tallet ansatt av den danske kongen som kongelig historieskriver. Oppgaven var å formidle norgeshistorie til Europa på latin. Uttrykket �sub fabularum involucris� - under et slør av fabler - illustrerer Torfæus' syn på den historiske gehalten i fabelpregete kilder. Torfæus giftet seg med en eldre enke og slo seg ned på Karmøy i Rogaland. Sine kilder hadde han med seg: et utvalg uerstattelige norrøne middelalderhåndskrifter fra Det kongelige bibliotek i København, i tillegg til samtidig og eldre forskningslitteratur. (I parentes bemerket: håndskriftene ble returnert trygt til København etter Torfæus' død, men mange av dem gikk tapt i en brann der få år etter.) I 1711 utkom det store verket hans: Historia Rerum Norvegicarum (Historien om norske bedrifter � eller rett og slett Norges historie). Det består av 4 store bind, hvert på 500 sider, og omfatter Norges historie fra de eldste tider til unionen med Danmark. En historiker som Gerhard Schøning henviser som en selvfølge til Torfæus. Men på 1800-tallet ble Torfæus av P.A. Munch karakterisert som ukritisk. Artikkelen stiller spørsmål ved Munchs konklusjon, og diskuterer om Torfæus bør ha vår interesse i dag.

• Roggen, Vibeke & Sejersted, Hilde (2004). Latin i Norge, I:  Latin: kulturen, historien, språket.  Pax Forlag.  ISBN 82-530-2612-9.  kapittel.  s 146 - 153 Vis sammendrag

  Boken er skrevet ut fra et svensk utgangspunkt; kapitlet �Latin i Norge� gir tilleggsopplysninger om norske forhold: hvordan latin kom til Norge, bruken av latin i middelalderen i kirkelig og verdslig sammenheng, og bruken av latin etter reformasjonen (nylatin) i skolen, i lærde verker og i diktning. Viktige navn og verker gis en kort omtale.

• Roggen, Vibeke & Sejersted, Hilde (2004). Lesetips, I:  Latin: kulturen, historien, språket.  Pax Forlag.  ISBN 82-530-2612-9.  kapittel.  s 191 - 199 Vis sammendrag

  Kapitlets formål er å vise til litteratur om latinsk språk, latinkulturen og (den romerske) antikken på norsk. Dessuten har kapitlet en oversikt over latinskspråklige verker i norsk oversettelse.

• Roggen, Vibeke (2003). A reading of Nils Thomasson's rebus poem in his Neo-Latin work on marriage, Cestus Sapphicus, Christiania 1661, In  Erudition and Eloquence. The Use of Latin in the Countries of the Baltic Sea (1500�1800). Acts of a colloquium held in Tartu, 23�26 August, 1999.  Annales Academiæ Scientiarum Fennicæ.  ISBN 951-41-0924-4.  artikkel.  s 86 - 97
• Roggen, Vibeke (2003). Entertainment and Learning in the Neo-Latin Rebuses by the Seventeenth-Century Norwegian Nils Thomassøn, In Jean Louis Charlet (ed.),  Acta Conventus Neo-Latini Cantabrigiensis. Proceedings of the Eleventh International Congress of Neo-Latin Studies, Cambridge 30 July�5 August 2000.  Arizona Center for Medieval and Renaissance Studies.  s 463 - 472
• Roggen, Vibeke (2002). Cicero's view of his own role in the transmission of Greek philosophy and culture to Rome, In  The Intangible Heritage of the Mediterranean. Transmission, Adaptation and Innovation.  Unipubforlag & Department of Culture Studies, UiO.  ISBN 82-7477-121-4.  artikkel.  s 63 - 73
• Roggen, Vibeke (2002). Nils Thomassøns bruk av logikken i Cestus sapphicus, Christiania 1661, I:  Mimesis förvandlingar: Tradition och förnyelse i renässansens och barockens litteratur.  Atlantis.  ISBN 91-7486-569-2.  Artikkel.  s 231 - 246 Vis sammendrag

  Cestus sapphicus er en rebusbok med kommentarer. Bilderebusene inngår i et dikt om ekteskapet. Boka inneholder også forfatterens disposisjon for diktet, med overskriften «Carminis dispositio logica». Artikkelen er en studie, med utgangspunkt i ordet logica, i bruken av logikk i oppbyggingen av disposisjonen og diktet. I den forbindelse foretas en sammenlikning med Petrus Ramus' The Logike of the moste excellent Philosopher P. Ramus Martyr, eng. utg. 1574. En rekke begreper i Nils Thomassøns disposisjon er hentet fra logikken: definitio, causa efficiens, effectus, finis, subiectum og opposita. Et spørsmål er hvorfor Nils Thomassøn bygger opp diktet sitt rundt et skjema fra logikken: er det alvor eller spøk?

• Roggen, Vibeke & Wiull, Hans Olaf (2001). Noen ord om setningsbygning, I: Hans Olaf Wiull (red.),  Språket ¿ et puslespill.  Almater, Oslo.  ISBN 82-7858-032-4.  Innledning.  s 5 - 8 Vis sammendrag

  Å lære norsk i voksen alder er ikke lett. Hans O. Wiull har mange års erfaring med undervisning i norsk som andrespråk for voksne elever. Hans erfaring er at det som er vanskeligst, er å forme gode setninger. Problemet bunner i, mener Wiull, at den enkelte elevens morsmål følger helt andre prinsipper for setningsbygning enn norsk. På det norske markedet har det manglet hjelpemidler for fremmedspråklige som vil lære å bygge opp norske setninger og tekster. Denne ordboken er laget spesielt for dette formålet. Utgangspunktet er verbet; det er nemlig verbet og verbets betydning som avgjør hvordan en setning kan og skal bygges opp. Hvis vi lager en setning med verbet "gi", for eksempel, trenger vi også et subjekt (hvem gir?), et direkte objekt (hva gir hun eller han?) og et indirekte objekt (hvem gir hun eller han det til?). Tilsvarende setningsledd trengs i en setning der verbet har en liknende betydning som gi, for eksempel "overlevere". Men i en setning der verbet er "løpe", trengs det helt andre ledd. Artikkelen "Noen ord om setningsbygning" er en innføring i setningsbygning og i bruken av ordboken.

• Roggen, Vibeke (1994). En Toten-prest og hans verk. Nils Thomassøn og hans bok Cestus sapphicus, 1661, I: Vigdis Bjørhovde (red.),  Totn.  Toten historielag, Lena.  ISBN 82-90002-80-7.  s 14 - 22 Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer en ukjent latindikter ¿ Toten-presten Nils Thomassøn (1605/06¿62) for en historieinteressert lokal leserkrets, gjennom årbok for Toten historielag.

Se alle arbeider i Cristin

• Roggen, Vibeke & Sejersted, Hilde (2017). Litt latin. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-3956-5.  358 s. Vis sammendrag

  Her får du flere bøker i ett, for hvert kapittel har tre deler. Likevel påstår vi at de utgjør et hele. - Kapitteltitlene beskriver den første delen, der vi følger romernes historie, dagligliv og kultur fra Romulus og Remus til keiser Augustus. Innimellom sniker det seg inn små bokser med anekdoter eller etymologi, og vi unner oss også noen avstikkere frem i tid. - Så byr vi på et latinkurs: "Lær litt latin!". Dette er en fast spalte som du finner i hvert kapittel, inkludert oppgaver: "Test deg selv". - Og kan vi friste deg med litt "Latin for turister"? Der morer vi oss med å bruke latin for turistformål i Roma og i fantasien. I slutten av boken finner du nyttige oppslagsdeler: Fasit til "Test deg selv", navneliste over historiske og mytiske personer som er omtalt, "En liten latinsk grammatikk", ordlister fra latin til norsk og fra norsk til latin. Vi bruker ikke fotnoter. Derimot redegjør vi for kildebruken i kapitlet "Les mer!". Der får du også tips til videre lesning. Pressemelding ligger her: https://www.pax.no/litt-latin.6005385-331606.html

• Langangen, Anders; Roggen, Vibeke; Sejersted, Hilde; Haakensen, Tore; Aasbo, Arild & Aas, Einar Adolf (2016). Oslo katedralskoles historie 1153–1800: Skolen og tiden. Oslo katedralskole.  ISBN 978-82-992654-7-8.  480 s. Vis sammendrag

  Boken er basert på et utkast skrevet av Einar Aas omkring år 1935. Manuskriptet ble skrevet inn elektronisk, redigert ganske kraftig og forsynt med litteraturlister og mer enn hundre illustrasjoner. Den er foreløpig publisert som e-bok, men planen er å utgi den i papirformat også. E-boken er gratis tilgjengelig på Oslo katedralskoles hjemmeside.

• Roggen, Vibeke; Kraggerud, Egil & Tosterud, Bjørg (2015). Latinsk ordbok: latin-norsk. Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-42323-0.  996 s. Vis sammendrag

  Latinsk ordbok har røtter helt tilbake til "Rektorordboken" fra 1887, men er nå blitt ny. Den er laget ut fra moderne språkforståelse og en ganske annen pedagogikk: * Ordbokartiklene viser ordets utvikling fra den konkrete betydningen til forskjellige former for overført betydning * Ordets bakgrunn er markert, ved sammensatte ord er hver del forklart * Hver bokstav innledes med en liten artikkel som viser bokstavens historikk * Hvert prefiks er beskrevet med former, betydning og bruk * Ord innenfor seksuallivet er presist oversatt

• Roggen, Vibeke (ed.) (2014). Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?. Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  399 s. Vis sammendrag

  Thor Heyerdahl (1914–2002) became world-famous with his 1947 Kon-Tiki expedition across the Pacific on a balsa raft. He followed with other expeditions – the Ra and Ra II and the Tigris – and also organized numerous archaeological digs in unexpected places. His books have sold millions of copies. Less known is Heyerdahl's interest in the Caucasus, which was first triggered by a visit to Azerbaijan where he saw the boat petroglyphs in Gobustan. As a result, Heyerdahl was convinced there had been migrations between this region and his homeland in Scandinavia. He found confirmation in Snorri Sturluson's medieval saga about Odin's journey from the Caucasus. Thor Heyerdahl's Search for Odin deals with issues related to Heyerdahl’s insistence on early man’s relationship between the two regions, which was discussed at the Thor Heyerdahl Conference (Baku 2011) by experts in fields such as archaeology, history, music, and philology. The forum was a cooperative effort between universities in Azerbaijan and Norway and served as a catalyst in the creation of this book which documents much of the research to date related to Heyerdahl’s theory – both supportive as well as critical of it. "The continued exploration of the merits of Thor Heyerdahl's theories, however controversial they might be, is a worthy tribute to his lasting legacy. His enduring courage in challenging conventional wisdom should remain an example to us all." Espen Barth Eide Minister of Foregin Affairs of Norway, 2012–2013

• Roggen, Vibeke (2010). Jo visst kan du gresk og latin!. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-3275-7.  244 s. Vis sammendrag

  Bokens hovedtese er (kf. bokens tittel) at leseren allerede kan en god del gresk og latin, fordi så mange ord og ordelementer fra disse språkene er i daglig bruk : i norsk, engelsk og andre moderne språk. Boken behandler stoffet på to måter: 1. Språklig, først og fremst ved å vise orddannelse i de klassiske språkene, altså hvordan motor henger sammen med rektor og traktor, og hvordan motor også henger sammen med mobil og mobbing. 2. Historisk-kulturelt, der den røde tråden består i en påvisning av hvorfor og hvordan gresk og latin har hatt, og fremdeles har, en så stor betydning. Heri ligger et forskningsbidrag, ved at en slik redegjørelse er original for denne boken.

• Roggen, Vibeke; Ravnå, Per-Bjarne; Thorsen, Thea Selliaas & Sande, Siri (2010). Antikkens kultur. Aschehoug & Co.  ISBN 978-82-03-33743-7.  248 s. Vis sammendrag

  Boken er lærebok for faget Antikkens kultur i videregående skole. Den passer også for allmennleseren. Boken har fire deler: 1. Vi og antikken (om hvordan antikken lever fremdeles, i kunst, antikke ruiner, på film osv.) 2, Historia om antikken (Hellas´ og Romas historie), 3. Antikkens kultur (dagligliv - det å være menneske i antikken, retorikk, litteratur, religion og mytologi, kunst og arkitektur, fester), 4. Språkkunnskap (om hvordan ord i norsk og andre moderne språk bygger på ord i latin og gresk)

• Roggen, Vibeke (2002). Intellectual play - word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. Unipub forlag.  ISBN 82-7477-105-2.  715 s. Vis sammendrag

  Monografien er en publisert versjon av min doktoravhandling (2001) med samme tittel. Avhandlingen består av et hovedbind med "Introduction" (295 s.) og "Edition and translation" (243) og et appendiksbind med en samling av forfatterens kilder. Viktige endringer i forhold til versjonen jeg disputerte på: 1) prinsippene for utgivelse av teksten er betraktelig endret, med derav følgende endringer i teksten, oversettelsen og kapitlet "Textual problems". 2) et navneregister for "Part I. Introduction" er lagt til (s. 273-281). 3) feil jeg er blitt gjort oppmerksom på, eller selv har oppdaget, er blitt rettet.

• Roggen, Vibeke; Johannesson, Hans-Erik; Helander, Hans & Ström, Annika (2002). Mimesis förvandlingar: Tradition och förnyelse i renässansens och barockens litteratur. Atlantis.  ISBN 91-7486-569-2.  399 s. Vis sammendrag

  �Renässans� och �barock� är två omtvistade begrepp i forskningen kring den litterära utvecklingen under 1300-1700-talen. En del anser, med 1800-talsforskaren Jacob Burckhardt som förebild, att 1300-talshumanisterna Petrarca och Boccaccio inledde renässansen. Andra räknar början från ca. 1500, med Aristoteles då nyligen översatta poetik, där mimesis får betydelsen �litterärt skapande framställning�. När det gäller definitionen av barock som ett samlingsbegrepp för litteraturen under 1600-talet är läget komplicerat - inte minst i Norden, där renässans och barock framträder samtidigt på grund av att kulturförmedlingen från söder var långsam. I boken lyfter ett tjugotal nordiska forskare fram några drag i denna språkvärld, med fokus på förhållandena i Norden under 1500- och 1600-talen.

• Roggen, Vibeke & Tosterud, Bjørg (1997). OMNIBVS 2 Oversettelser og oppgaveløsninger. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32281-6.  101 s. Vis sammendrag

  Boka brukes sammen med OMNIBVS 2 Tekstbok og OMNIBVS 2 studiebok. Den finnes i separate bokmåls- og nynorskversjoner.

• Roggen, Vibeke & Tosterud, Bjørg (1997). OMNIBVS 2 Studiebok. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32225-5.  155 s. Vis sammendrag

  Hovedinnholdet i boka er kommentarer til de latinske tekstene i OMNIBVS 1 Tekstbok. Til noen av tekstene foreligger også gradátim-versjoner; en versjon av teksten som er bearbeidet slik at leseren kan arbeide med vanskelighetene gradvis (gradatim). Metoden forklares i boka, som også har innledninger om metrikk og retoriske virkemidler. Her fins også en liste over latinske uttrykk til bruk i skolehverdagen.

• Roggen, Vibeke & Tosterud, Bjørg (1997). OMNIBVS 2 Tekstbok. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32224-7.  128 s. Vis sammendrag

  Boka inneholder et utvalg latinske originaltekster fra antikken, middelalderen og nyere tid. Blant dem som er representert, er Cicero, Horats, Vergil, Thomas Aquinas, Ludvig Holberg og A.A. Milne (Ole Brumm). Hver forfatter og tekst har fått en kortfattet presentasjon. Boka, som er illustrert, brukes best sammen med OMNIBVS 2 Studiebok.

• Roggen, Vibeke & Rian, Bjørgulv (1997). OMNIBVS 2 Studieveiledning og innsendingsoppgaver. NKS Fjernundervisning.  27 s. Vis sammendrag

  Heftet er laget for dem som arbeider med OMNIBVS 2 Tekstbok og OMNIBVS 2 Studiebok som selvstudium i form av et fjernundervisningskurs. Det inneholder, foruten en studieveiledning spesielt beregnet på OMNIBVS 2, innsendingsoppgaver til besvarelse gjennom brev og e-post.

• Roggen, Vibeke (1996). OMNIBVS 1 Arbeidsbok. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32202-6.  224 s. Vis sammendrag

  Arbeidsbok til OMNIBVS 1 tekstbok

• Roggen, Vibeke (1996). OMNIBVS 1. Oversettelse av latinske tekster og forslag til oppgaveløsninger. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32268-9.  39 s. Vis sammendrag

  Heftet brukes sammen med OMNIBVS 1 tekstbok og OMNIBVS 1 arbeidsbok. Det foreligger i både bokmåls- og nynorskversjon.

• Roggen, Vibeke; Hesse, Rolf & Haastrup, Gudrun (1996). OMNIBVS 1 tekstbok. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-32201-8.  112 s. Vis sammendrag

  Begynnerbok i latin. Språket læres inn ved hjelp av enkle tekster, mange av dem basert på antikke originaltekster. Det er også lagt vekt på bilder, kulturstoff og bevingede ord. Boka brukes sammen med OMNIBVS 1 arbeidsbok. Til serien hører også et hefte med fasit og oversettelser, en lydkassett, datadisketter for Mac og PC og et kurshefte for selvstudium. Det fins også et sett med lærebøker for viderekomne: OMNIBVS 2.

• Roggen, Vibeke & Neegaard, Anne Karine (1996). OMNIBVS 1 Studieveiledning. NKS Fjernundervisning.  24 s. Vis sammendrag

  Veiledningshefte for dem som velger å ta OMNIBVS 1 i form av et fjernundervisningskurs pr. brev eller e-post. 6 innsendingsoppgaver er inkludert.

• Roggen, Vibeke; Hartenstein, Tilman & Weidemann, Einar (1995). LINGVA LATINA OMNIBVS - latin for alle. NRK Undervisningsradioen.  96 s. Vis sammendrag

  Heftet ble laget til radioserien "Lingua Latina omnibus - Latin for alle", en del av fjernundervisningsprosjektet "OMNIBVS - Latin for hvermann", med NFU Norsk Fjernundervisning, Aschehoug og NKS Fjernundervisning som deltakere foruten NRK Undervisningsradioen. Innholdet i heftet er stoff til hvert av de 24 radioprogrammene: kulturstoff, dialog på latin og grammatikk. Heftet har også et alfabetisk glossar.

Se alle arbeider i Cristin

• Roggen, Vibeke (2021). Latin: mobilis. Vis sammendrag

  Posteren presenterer latin som språk gjennom ord som er dannet av, eller beslektet med adjektivet mobilis 'bevegelig'. Se url til fulltekst nedenfor.

• Roggen, Vibeke (2019). Gaudeamus igitur – uegnet til akademisk bruk?. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  (1-2), s 128- 133 Vis sammendrag

  Utgangspunktet for artikkelen er at rektoratet ved UiO i 2018 besluttet at den tradisjonsrike latinske studentersangen Gaudeamus igitur ikke lenger skulle synges ved arrangementer ved Universitetet i Oslo. Begrunnelsen lå i Metoo-kampanjen og verset som hyller kvinnene. Et spørsmål er om det er rimelig å føle seg krenket av eldre tekster, et annet er hvilke holdninger universitetet skal formidle overfor studenter og andre når det gjelder eldre tekster. En løsning som er lansert i artikkelen er å hylle mennene også; her er altså et helt nytt, latinsk vers.

• Roggen, Vibeke (2019). Tormod Torfæus: Den lærde historikeren på Karmøy. Vis sammendrag

  Tormod Torfæus – den lærde historieskriveren på Karmøy Av kong Frederik 3 fikk islendingen Tormod Torfaeus (1636-1719) i oppdrag å skrive en Norgeshistorie på latin; kongen ville smykke seg med kontrollen over et rike med så stolt historie. Arbeidet foregikk på gården Stangeland på Karmøy. Det tok nesten 30 års arbeid før Historia rerum Norwegicarum ble trykt i København i 1711, i fire svære bind, 2000 sider. Senere historikere har kritisert Torfæus for å være ukritisk til sagaenes beretninger. Hvilket hold er det i kritikken?

• Roggen, Vibeke (2018). Christopher S. Celenza, Petrarch: Everywhere a Wanderer. London: Reaktion Books, 2017. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.  12.06
• Roggen, Vibeke (2017). Peregrinationes in mundos alienos. Vis sammendrag

  Peregrinationes in mundos alienos Argumentum explorat peregrinationes quas poetae necnon alii scriptores narraverunt. Exempla sumentur ex claris poematibus: Odyssea, Iliade, Vergilii Aeneide, Metamorphoseon carmine Ovidii necnon Petrarchae Africa. Me delectant peregrinationes in mundos alienos: Odyssei ad inferos, Herculis (bis!) ad eundum locum, Aeneae quoque, et Sophonisbae (apud Petrarcam). Scriptores posteriores novas terras inveniunt: Hythlodaeus apud Thomam Morum trans mare navigat una cum Amerigo Vespucio et novam insulam Utopiam invenit; Ludovici Holbergi heros, nomine Nicolaus, non iter facit, sed incidit per fissuram quandam, speluncam in cacumine montis examinandi cupiens. Decidit Nicolaus usque ad partes internas mundi, secundum Ludovicum Holbergium in libro cui nomen Nicolai Klimii iter subterraneum (1741). Quaestiones ponentur, exempli gratia, quis iter fecerit: Num heroes soli, semidei, iter suscipiant, an homines quoque? Num boni solum eunt? Quid vident vel peragunt inter itinera? Quid faciunt? Odysseus Sirenarum cantus auscultat, Orpheus se vertit et Eurydicen aspicit – quod non debuisset facere. Aeneas cum Sibylla loquitur. In Petrarcae Africa, femina Punica iter facit ad Acherontem, quia mortua iam est. Num viatores assequuntur, quod cupiverint? Tandem examinandum est, quomodo iter, vel potius finis itineris, textum et eius genus afficiat.

• Roggen, Vibeke (2016). Jens Nilssøn (1538–1600).
• Roggen, Vibeke (2016). Spøkefullt alvor: Med boken Utopia skapte Thomas More et nytt begrep – og grunnla en sjanger. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.  49, s 26- 27
• Roggen, Vibeke (2016). Textus versicolor. De viginti Thomae Mori Utopiae editionibus ante annum MDCL publice editis.
• Roggen, Vibeke (2016). Utopia av Thomas More - et 500-årsjubileum.
• Roggen, Vibeke (2015, 12. mai). "Latinus novus", i "Kulturhuset". [Radio].  NRK P2.
• Roggen, Vibeke (2015). Oslo-humanistene. Levende Historie.  ISSN 1503-4208.  (4), s 40- 45
• Roggen, Vibeke (2014). Academic cooperation between different cultures, In Vibeke Roggen (ed.),  Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  Bakgrunnsartikkel.  s 1 - 13 Vis sammendrag

  The article sums up the long-term cooperation project between Azerbaijan University of Languages and University of Oslo, developing Scandinavian Studies in Baku. The project was funded by the Ministry of Foreign Affairs of Norway and was met with political interest. Among the activities of the project was the conference "Thor Heyerdahl and Azerbaijan", October 2011 - the first ever academic conference on Heyerdahl's work.

• Roggen, Vibeke (2014). Azerbaijan and Thor Heyerdahl, In Vibeke Roggen (ed.),  Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  Artikkel.  s 133 - 144 Vis sammendrag

  The article shows and discusses Thor Heyerdahl's activity in, and activity related to Azerbaijan, both before and after independence. During the Soviet period, most visitors from the west went to Moscow or Leningrad; not many came to Baku. When Heyerdahl visited for the first time, in 1981, he was already famous, because of his expeditions. And his books, Kon-Tiki and others, were among the very first western books that were allowed in the Soviet Union after Stalin's death. They sold in large numbers. Through his visit in 1981, and his interest in ancient culture of Azerbaijan and its area, Heyerdahl played a part in developing the self-esteem of the Azerbaijani nation.

• Roggen, Vibeke & Haug, Line Kristin (2014). Heyerdahl-related events, In Vibeke Roggen (ed.),  Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links between Azerbaijan and Scandinavia?.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-738-1.  Oversiktsartikkel. Vis sammendrag

  The article presents, through text and photos, Thor Heyerdahl's four visits to Azerbaijan in the period 1981–2000 and the importance of this visits to Azerbaijan. The article also shows the part Heyerdahl played in official visits from Azerbaijan to Norway in his lifetime, and to Statoil's early activity in Azerbaijan. A bust of Heyerdahl was unveiled in 2008 near the city of Sheki, and a number of books by and on Heyerdahl have been published in Azerbaijan in later years.

• Roggen, Vibeke (2012). Antikk dialog: anmeldelse av Cicero: "Om talekunsten", oversatt av Hermund Slaattelid, Det norske samlaget 2012. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 10- 10
• Roggen, Vibeke (2012). The Bologna system and Azerbaijan: An assessment from abroad.
• Roggen, Vibeke (2012). The status of Norway in the 17th century, judged by some Neo-Latin poems. Vis sammendrag

  Throughout the early modern period, one could not imagine a homage for a new king without Neo-Latin poetry, composed for the occasion. When one Danish king succeeded another, the event was celebrated not only in Denmark, but in Norway as well, during the epoch of the so-called ”twin realms”. Trugels Nilssøn, vicar and dean of the church in Christiania (now Oslo), presented a Latin poem on the occasion of the homage of King Frederic III of Denmark and Norway in 1648. The poem emphasizes the fact that the king had been elected; it is addressed to ”Friderico tertio, ... electo regi”. Twelve years later, absolutism was introduced; the royal power became heritable. Again, Trugels Nilssøn presented a Latin poem on the occasion of the homage in Christiania, to celebrate the transfer to absolutism. On the basis of these poems and other Neo-Latin sources from the period, the paper explores the attitude of leading Norwegian clergymen on these two occasions – the attitude towards Danmark, the Danish king and towards Norway.

• Roggen, Vibeke (2011). Between Snorri and Heyerdahl: The Odin theory around 1700. Vis sammendrag

  In his history of Norway (1711), the Icelander Tormod Torfaeus devoted much attention to the discussion of the origin of the Scandinavian peoples. Torfaeus took a critical approach to the old Norse sagas and their myths: Was Odin a chieftain, or was he a god? Did the Scythians take their origin from Scandinavia, as Olof Rudbeck claims in his Atlantica (1677)? Or was it rather the other way around, as Snorri had argued (ca. 1200)? According to Torfaeus, the truth can be hidden under the veil of fables. The paper discussed and compared contemporary and earlier theories about the origin of Odin and the Scandinavians.

• Roggen, Vibeke (2010). Dagens språk er fullt av middelalderlatin!.
• Roggen, Vibeke (2010, 30. april). Ord i norsk fra latin og gresk. [Radio].  Nitimen.
• Roggen, Vibeke (2010). Språkkunnskap - Åpenlys og skjult latin.
• Roggen, Vibeke (2009). Arbeidet med femte utgave av Latinsk-norsk ordbok.
• Roggen, Vibeke (2009). James Morwood, Mark Warman, Our Greek and Latin Roots (2nd edition, first published 1990). Cambridge/New York: Cambridge University Press, 2008. Pp. 72. ISBN 9780521699990. $26.00 (pb). Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.
• Roggen, Vibeke (2009). Language and the development of national identity in Norway.
• Roggen, Vibeke (2009). Men as trees in Holberg's "Nicolai Klimii iter subterraneum".
• Roggen, Vibeke (2009). The relationship between word and picture in Nils Thomassøn´s Latin rebus poem (1661).
• Roggen, Vibeke & Tønnessen, Elise Seip (2009). “Aserbajdsjan, Skandinavia: Språkkunnskaper og utveksling skaper ikke demokrati over natten. Men hva er alternativet?”. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.
• Roggen, Vibeke (2008). Neo-Latin rebuses from Norway.
• Roggen, Vibeke (2008). Tormod Torfæus: Norges historie, bind 1, bok 5 og 6, s. 389-592.
• Roggen, Vibeke (2007). Latin i norsk - for norsklærere og andre språkbrukere. Vis sammendrag

  Foredraget presenterte - muntlig og gjennom et innholdsrikt handout - eksempler på latin i norsk og viste hvordan man ved en liten innsats kan få langt større innsikt i det systematiske innlånet fra latin. Slik innsikt vil også gi et større ordforråd, både i norsk, engelsk og romanske språk. Emnet er kommet inn i videregående skole som et element i faget Antikkens kultur (i programfaget Antikkens språk og kultur). Emnet LAT0102 De internasjonale ordene gir undervisning i internasjonale ord fra latin og gresk.

• Roggen, Vibeke (2007). Latinske og greske smakebiter.
• Roggen, Vibeke (2007). Nils Thomassøns latinske rebusbok fra Norge 1661 (Gjesteforelesning på norsk, tolket til aserbajdsjansk).
• Roggen, Vibeke (2007). Plagiarism as a concept.
• Roggen, Vibeke (2007). The critical apparatus: tool or veil?.
• Roggen, Vibeke (2006). Kjønnsliv i Catulls dikt: Nytelse, vold, metafor. Vis sammendrag

  Catulls dikt har temaer som varierer mellom øm tilbedelse, lærd mytologi, sinte invektiver og obskøniteter. Sistnevnte dikt har fått klassiske filologer, latinlærere og andre til å rødme, og det er interessant å studere hva disse diktene kan ha hatt å si for overleveringen av diktene. I forbindelse med revisjon av Latinsk-norsk ordbok, som er forestående, er det også aktuelt å se på hvordan obskøne gloser er behandlet i den ordboka vi har i dag: de ble nemlig utelatt i første utgave i 1887, og er senere dels utelatt, dels "oversatt" på en usaklig, moraliserende måte.

• Roggen, Vibeke (2006). Sepultura Menippi: grav og begravelse som satirisk metafor (?).
• Roggen, Vibeke & Aspaas, Per Pippin (2006). Latinens norske historie. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.  s 34- 34 Vis sammendrag

  Latinen er for en stor del skrevet ut av norsk historiebevissthet sammen med det danske hegemoniet. Men Norge har faktisk vært en del av det europeiske kultursamfunnet, "res publica litterarum".

• Roggen, Vibeke (2006). Anmeldelse av: Friendship and Poetry: Studies in Danish Neo-Latin Literature. By Minna Skafte Jensen, ed. by Marianne Pade, Karen Skovgaard-Petersen, and Peter Zeeberg, University of Copenhagen: Museum Tusculanum Press, 2004. Seventeenth-Century News.  ISSN 0037-3028.  64, s 276- 278
• Roggen, Vibeke (2006). De Latinitate Norvegiensi et de causis quibusdam eius debilitatis.
• Roggen, Vibeke (2006). Det kritiske apparat under lupen.
• Roggen, Vibeke (2006). Functions of Latin and Greek quotations in the paratexts to the Spanish Utopia (Córdoba 1637). Vis sammendrag

  Thomas More's Utopia was printed in Spain for the first time in 1637, in Córdoba. The edition does not contain any of the paratexts written by More and his circle to the earliest editions, but many new ones: epistles or prefaces that - among other things - recommend the book, poems that congratulate the translator: Medinilla, a local official. (One of these prefaces was written by the well-known poet Quevedo.) This manifold paratextual dress changes the character of the volume; all the contributions from Spanish officials, clerics and scholars turns it into something more than just a translation of Utopia book 2. The book contains quite a few quotations in Latin, and two or three in Greek; in addition, two of the poems were written in Latin. What I want to discuss in the paper is the functions of the quotations from ancient writers, in the original languages. These elements make some kind of a statement: with one of the metaphors commonly used, they relate the volume to the classical heritage. Arguably, the quotations represent a form of classical reception, but what is the motivation? The primary content of the volume is a text that has been translated from Latin, presumably in order to make it more available to some of the intended readers. And nevertheless, there, in the paratexts, is the Latin again, and even Greek. Of course it was customary in the period to write gratulatory epistles and poems in Latin to friends' book, but I think what we are facing here is a little more than that, and particularly in the preface written by the Jesuit father and teacher Cypriano Gutierrez. Partly by means of quotations he treats subjects as, for example, how free criticism in antiquity was forced to go underground; here he uses a metaphor borrowed from Varro: Menippos' burial (Menippos was a Greek satirist). Utopia was on the Index of expurgated books from 1583 and one sees in the volume traces of the long strife to get it accepted. By the way, the acceptance is dated 27 September 1637, but the prefaces bear later dates. Consequently, one may assume that the paratexts have not been censured. Why was More's treatise translated and published in Spain in 1637? Not from literary interests alone, surely; the edition is, in one way or the other, connected with the Spanish society. Quevedo states in his preface that More's work contains criticism of the existing society. The question is if it also contains criticism of the Spanish society.

• Roggen, Vibeke (2006). Katta-rektor i hardt vær: Nils Thomassøn (avsatt 1636) - hans liv og hans litterære produksjon.
• Roggen, Vibeke (2006). Latin in the critical apparatus: is it useful?. Vis sammendrag

  While most scientific articles today are written in modern languages, editions of Latin (and also Greek) texts use Latin in the critical apparatus. Such an apparatus must in itself be considered as Neo-Latin. The apparatus does not contain much "text", at least not coherent text, but the "genre" contains a number of problems. Basically, an apparatus contains important variant readings from textual witnesses and conjectures presented by scholars. Generally, the textual witnesses are listed in the introductory parts, but often there is no bibliography of editions and scholarly works. Thus, it seems to be generally accepted that the rules for humanist scholarship of presenting one's sources are not valid here. Moreover, one may wonder what it means when more scholars' names are listed: did one propose the reading, while the others accepted it? Or did they all propose it, unaware of each other? In the paper, I want to examine the functions of Latin in the critical apparatus. Is Latin still used because of tradition and the ideal of brevitas? Does it contribute to the international readability or the scientific quality? Or does it simply represent a learned "icing" on the problems?

• Roggen, Vibeke (2006). Opposisjonsinnlegg ex auditorio ved Gunnar Sivertsens disputas. Avhandlingens tittel: Kilden til Jeppe paa Bierget.
• Roggen, Vibeke (2006). Thomas More's Utopia in Latin: Louvain 1516, Paris 1517, Basle 1518, March and November, Florence 1519, Basle 1563.
• Roggen, Vibeke (2005). Anmeldelse av David Noe (text) and Michelle Thoburn (illustrations): Tres Mures Caeci, Purcellville: Patrick Henry College Press, 2005. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.
• Roggen, Vibeke (2005). Defining poems.
• Roggen, Vibeke (2005, 01. september). Latinske bannord. [Radio].  NRK P3.
• Roggen, Vibeke (2005). Principles for a new Catullus edition.
• Roggen, Vibeke (2005). Review of: Florian Hurka, Textkritische Studien zu Valerius Flaccus. Hermes Einzelschriften, 90. Stuttgart: Franz Steiner Verlag, 2003. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.
• Roggen, Vibeke (2005). Roggen on Aveline on Roggen. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.  09(59)
• Roggen, Vibeke (2005). Roggen on Hurka on Roggen on Hurka. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660. Vis sammendrag

  Dette er mitt svar på Florian Hurkas svar på min anmeldelse av hans bok, Textkritische Studien zu Valerius Flaccus (= Hermes Einzelschriften, 90), Stuttgart: Franz Steiner Verlag, 2003. Mitt svar er publisert på nettadressen http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2005/2005-07-77.html Derfra er det lenker til Hurkas svar og til min opprinnelige anmeldelse.

• Roggen, Vibeke (2005). Spurven, døden og kjærligheten: skrev Catull ett eller to spurvedikt?.
• Roggen, Vibeke (2005). Vet du hva du sier? Verdt å vite om latin i norsk. Vis sammendrag

  En "missing link" for mange er forholdet mellom mange av de ordene vi bruker, og deres betydning. Foredraget forsvarte følgende teser: 1. Alle kan mye gresk og latin - mer enn de aller fleste tror 2. En systematisering må til for å gjøre denne kunnskapen nyttig og operativ 3. Det er en forholdsvis liten innsats som skal til for å virkeliggjøre dette 4. Denne ganske lille innsatsen har ikke noen plass i norsk skole eller i vårt utdanningssystem i det hele tatt

• Roggen, Vibeke (2004). Gender and humour in Holberg's epigrams, In Gilbert Tournoy (ed.),  Humanistica Lovaniensia, volume LIII.  Leuven University Press.  ISBN 9058674258.  artikkel.  s 333 - 350 Vis sammendrag

  Artikkelen er basert på et innlegg (med samme tittel) på konferansen "Neo-Latin laughter", Cambridge 2001.

• Roggen, Vibeke (2004). More�s Utopia: prefatory material in the early Latin editions (1516-19).
• Roggen, Vibeke (2004). Review of: Ulrich Winter (ed.), Iacobus Balde Liber Epodon, Bibliotheca scriptorum Graecorum et Romanorum Teubneriana), Munich and Leipzig: K.G. Saur, 2002. Bryn Mawr Classical Review (BMCR).  ISSN 1055-7660.  03(45) Vis sammendrag

  The review discusses, among other things, what principles should be used for editing neo-Latin texts. In the edition in question, the principles are quite insufficient, as are the reasons for the editor's preferences concerning textual witnesses. In an examination of the use of addendum marks, it is demonstrated that the lack of principles results in an inconsistent practice. The conclusion is that this not an edition that should set the standard for further editions of neo-Latin texts. http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2004/2004-03-45.html

• Roggen, Vibeke (2004). Scavenius (Schaboe), Laurids Clausen, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-0734-3.  artikkel.
• Roggen, Vibeke (2004). Skanke, Jon Mogenssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-0734-3.  artikkel.
• Roggen, Vibeke (2004). Skielderup, Jens Pederssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-0734-3.  artikkel.
• Roggen, Vibeke (2004). Terents' prologer. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  (2), s 31- 43
• Roggen, Vibeke (2004). The Sophonisba character in Petrarch's latin epic Africa.
• Roggen, Vibeke (2004). Theology through anecdotes on animals in Franzius' Historia animalium sacra (1612). Vis sammendrag

  The Lutheran Wolfgang Franz or Franzius (1564�1628) was professor of history and theology in Wittenberg. Among his works is this �Sacred History of the Animals�, which was much read in the 17th century. In Franzius' work, the animals and their alleged ways of living are used as basis for allegorical interpretations; for instance, the cuckoo (larus), which lays eggs in other birds' nests, is used as a symbol of adulterers. On the stoat (mustela) Franzius writes that the ancient believed that it gave birth through the mouth and conceived through the ear, and for this reason it was prohibited to the Jews, so that they should understand that it is a pernicious habit to repeat, in an exaggerating manner, what one has received through the ear. The paper examined the relationship between biology and theology in Franzius' book and discussed its position in the development of biology as a science.

• Roggen, Vibeke; Sejersted, Hilde & Myhre, Wenche Margrethe (2004, 21. april). Sånt er livet. [Radio].  NRK P2. Vis sammendrag

  Hilde Sejersted og Vibeke Roggen ble intervjuet av Wenche Margrethe Myhre i forbindelse med lanseringen av Sejersteds norske oversettelse av Tore Jansons bok �Latin: Kulturen, historien, språket�, der de sammen har skrevet to kapitler. Intervjuet dreide seg om latin i norsk språk og latin i Norge - historisk og i dag.

• Roggen, Vibeke (2003). A reading of Nils Thomasson's rebus poem in his Neo-Latin work on marriage, Cestus Sapphicus, Christiania 1661. Vis sammendrag

  Nils Thomassøn's poem consists of 31 Sapphic stanzas, presented as partly text, partly rebus pictures. For instance, the letter a and the picture of a stag is meant to be read «acervus». To make the reading easier, the book includes both solutions to the rebuses and commentaries upon e.g. the use of rebus pictures. To make it more difficult for himself, and to demonstrate his mastery of both the Latin language and the Sapphic stanza, Nils Thomassøn includes in Cestus sapphicus a set of rebus rules to be obeyed. There should be at least one rebus picture in each verse; it is not allowed to use the same picture twice in the poem, and the word in the poem can have no etymological connection with the word formed by the figure. The paper examined the poetical effects and learned allusions used by Nils Thomassøn, and his language. The problem to be solved, was as follows: Could this poem exist as a text, or does it give meaning only as a rebus poem, with the 213 rebus figures?

• Roggen, Vibeke (2003). Catulltekstens reise fra Antikken til Renessansen � med bidrag fra renessanseskrivere, -diktere, -filologer. Vis sammendrag

  Innlegget tok for seg visse sider ved Catulloverleveringen, og hvordan Catullimitasjonen kan brukes som et holdepunkt i så måte. Som et eksempel tok innlegget for seg et dikt av Andrea Navagero (1483�1529) som imiterer et av Catulls spurvedikt, og sammenlignet de to diktene.

• Roggen, Vibeke (2003). Entertainment and learning in the Neo-Latin rebuses by the 17th-century Norwegian Nils Thomassøn. Vis sammendrag

  Thomassøn's rebus book Cestus sapphicus was printed in Christiania (now Oslo) in 1661. The central part is a poem in 31 Sapphic stanzas. Cestus in the title is Aphrodite's love belt kestov" (Iliad XIV), referring here to the subject of the poem: marriage. The poem meets the reader as partly text, partly rebus pictures. For instance, the letter c and the picture of a bear is meant to be read "cursus". Rebuses in vernacular were common at the time, but Latin rebuses are rare, and Thomassøn's rebuses are extremely elaborate, as they obey a set of rebus rules made by the author and included in the book. To make the reading easier, the book includes solutions to the rebuses. Included are also the author's learned commentaries to each stanza, with about 300 references to ancient and contemporary literature. The paper examines the relationship between entertainment and learning in Thomassøn's book, with Thomassøn's discussion of the concept "otium" in his introduction as a starting point: It is essential even for learned men to relax. As the soul is never completely at rest, to relax must mean to do something else - and why not, then, solve Thomassøn*s rebuses?

• Roggen, Vibeke (2003). I renessansefilologens fotspor, eller: veien fra et manuskript til våre utgaver. Vis sammendrag

  Innlegget behandlet det jeg kalte �Catulloverleveringens aksiomer�: synspunkter som er blitt fremlagt i forskningen gjennom århundrene og som senere kolleger har bygd på. Jeg tok for meg tre slike aksiomer: 1. Inndelingen av diktene ligger fast: et dikt er et dikt. 2. Det var stille om Catull i senantikken og middelalderen; det man hører er spredte røster. 3. Catull-overleveringen beror på ett eneste håndskrift. Innlegget behandlet disse aksiomene kritisk og satte fingeren på at særlig når det gjelder nr. 3 er det tilmed vanskelig å finne opphavet til påstanden.

• Roggen, Vibeke (2003). Lauritzsøn, Oluf, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 26 - 27 Vis sammendrag

  Ut fra de skrifter Oluf Lauritzsøn (omtalt 1623�36) har etterlatt seg og omtalen i samtidige kilder ser det ut til at han var en stridbar og skrivefør prest. Etter to år som kapellan i Alstahaug ble han avsatt for en forseelse som ikke er nærmere beskrevet. Noen salmer han utgav, omhandler temaet hevn.

• Roggen, Vibeke (2003). Maschius (Masch), Jacob Mortenssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 244 - 245 Vis sammendrag

  Maschius (ca. 1630�1678) var geistlig, dikter og kobberstikker. Han laget kart over Kongsberg gruve, over Munkholmen og Trondheim. Hans lille diktbok �Norwegia religiosa� (1661) har kobberstikk av Nidarosdomen, som har vært og er viktig i restaurasjonsarbeidet. I artikkelen fastslås for første gang at det fins flere ulike versjoner av dette verket.

• Roggen, Vibeke (2003). Mogenssøn, Mikkel, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 328 - 329 Vis sammendrag

  Mikkel Mogenssøn (1590�1654) er en tidlig representant for norsk klagediktning og kunstdiktning. Artikkelen omtaler bl.a. hans �Epicedium trilingve� (trespråklig gravdikt) over Jakob Pederssøn, som fins i manuskript i Trondheim.

• Roggen, Vibeke (2003). Muus, Didrik, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 412 Vis sammendrag

  Didrik Muus (1633�1706) omtales som en norsk prestekunstner. Han viser allsidige kunstneriske anlegg som kobberstikker, maler, tre- og elfenbenskjærer. Sentralt står hans 31 kobberstikk i Nils Thomessøns rebusbok Cestus sapphicus (1661), gjengitt i artikkelforfatterens avhandling fra 2001. Artikkelen har et lite resymé og en positiv vurdering av Muus' ungdomsarbeid, et latinsk bryllupsdikt med flere kobberstikk.

• Roggen, Vibeke (2003). Niels Thomessøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 501 - 502 Vis sammendrag

  Niels Thomessøn (1605/06�62) fortjener å huskes i dag for sin latinske rebusbok, �Cestus sapphicus� - tema for artikkelforfatterens doktoravhandling fra 2001. Rebusboken er spesiell, også i europeisk sammenheng, bl.a. ved et sett teoretiske retningslinjer for rebusmakeri. Både rebusene og retningslinjene er mer avanserte enn samtidige europeiske rebuser.

• Roggen, Vibeke (2003). Nielssøn, Trugels, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Lassen-Nitter.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1008-5.  bind 6.  s 500 Vis sammendrag

  Gjennom mange år i sentrale embeter satte Trugels Nielssøn (1594�1669) sitt preg på både kirke og skole i Oslo/Christiania og østlandsområdet. Hans lærebok i gresk aksentuering plasserer ham som en habil filolog. Vi har også bevart endel latinske leilighetsdikt, blant annet et hyllingsdikt til Frederik 3 ved hans kroning og ett til arveprinsen ved overgangen til eneveldet.

• Roggen, Vibeke (2003). The Development of a Protestant Latin Bible. Vis sammendrag

  Neo-Latin humanist authors and poets were highly dependant upon the classical texts they knew and the Bible; these are the texts they allude to and quote. It goes without saying that a neo-Latin writer used a Latin translation of the Bible � but which translation? A first answer is that, in the case of a protestant writer, we should expect him to use a protestant Latin translation. Even though Luther initiated the translation of the Bible into the vernaculars, he also expressed the need for well educated protestants throughout Europe to share a Latin translation of the Bible. Luther published a revised version of the Vulgate (1529), a translation which was the beginning of a joint endeavour of protestant scholars. Surprisingly little scholarly interest has been directed to the field of different protestant Latin translations, and in Theologische Realencyclopädie, the article �Bibel�, Latin translations are not treated at all (vol. 6, Berlin 1980). My paper presented examples of the differences between some protestant translations, primarily Biblia sacra, Tübingen 1564 and Biblia sacra, Frankfurt 1618. It will be published in the conference script.

• Roggen, Vibeke (2003). Tormod Torfæus som formidler av norsk historie til det lærde Europa på latin. Vis sammendrag

  Islendingen Tormod Torfæus ble sent på 1600-tallet ansatt av den danske kongen som kongelig historieskriver. Oppgaven var å formidle norgeshistorie til Europa på latin. Torfæus giftet seg med en eldre enke og slo seg ned på Karmøy i Rogaland. Sine kilder hadde han med seg: et utvalg uerstattelige norrøne middelalderhåndskrifter fra Det kongelige bibliotek i København, i tillegg til samtidig og eldre forskningslitteratur. (I parentes bemerket: håndskriftene ble returnert trygt til København etter Torfæus' død, men mange av dem gikk tapt i en brann der få år etter.) I 1711 utkom det store verket hans: Historia Rerum Norvegicarum (Historien om norske bedrifter � eller rett og slett Norges historie). Det består av 4 store bind, hvert på 500 sider, og omfatter Norges historie fra de eldste tider til unionen med Danmark. En historiker som Gerhard Schøning henviser som en selvfølge til Torfæus. Men på 1800-tallet ble Torfæus avvist som ukritisk. I mitt innlegg stilte jeg kritiske spørsmål ved en slik konklusjon, og konkluderte med at Torfæus bør ha vår interesse også i dag.

• Roggen, Vibeke (2003). Viking rhetoric in Latin. Vis sammendrag

  The Icelandic Tormod Torfaeus (1636�1719) was a royal historian at the Danish court. As such he wrote Historia rerum Norvegicarum, published in Copenhagen 1711 in four folio volumes totalling 2000 pages. The history describes the period from the earliest times to the union between Denmark and Norway (1387). Torfaeus' most important sources were editions and manuscripts of the old Norse sagas. As an Icelandic he read the old Norse language well; a skill which very few mastered in Norway and Denmark at the time. As is known, the sagas are written in a characteristic style, marked by short sentences and what we may call a special kind of rhetoric with pointed utterances. In just a couple of words the brave intentions were demonstrated. The language of Torfaeus, on the other hand, is a Latin marked by the tradition in style from, e.g., Livy. My interest in the paper was to examine the relationship between the utterings as Torfaeus has them, and the old Norse originals � based upon some examples.

• Roggen, Vibeke (2002). Cicero's view of his own role in the transmission of Greek philosophy and culture to Rome. Vis sammendrag

  The ancient Roman culture has taken colour from the Greek in so many ways. The Greeks had created masterpieces within the genres epic, tragedy, comedy, and lyric poetry, and likewise within the field of philosophy. From Ennius onwards (3rd century BC), Roman poets had adapted Greek genres. Quintilian sums up, in his treatment of literary genres, that "only the satire is totally our own". Horace states that Greece - conquered military by Rome - did overcome the rustic Latium culturally. Lucretius, in his didactic philosophical poem De rerum natura, complains that his mother tongue is not apt for philosophy. But a Cicero does not give in or accept defeat. In the Tusculanae disputationes (book 1,3) he states that if only the Romans try, they are fully capable of equalling or surpassing the Greeks. In my paper I treated some aspects of Cicero's role in this creative process - the transmission of culture between Greece and Rome - and his attitude towards this role. Cicero's own works provides abundant material, not least the introductions to his philosophical works, where he explains his aim: to interpret Greek philosophy in Latin language, to his countrymen.

• Roggen, Vibeke (2002). Noen problemer knyttet til nyutgivelse av Cestus sapphicus (1661). Hvilke utgivelsesprinsipper er anvendbare på denne nylatinske teksten, der man har kun ett tekstvitne (en 1600-tallsutgave)?. Vis sammendrag

  Innlegget la fram problemer forbundet med nyutgivelse av en nylatinsk tekst - som slett ikke er uproblematisk, selv om forelegget er en trykt utgave. Hvilke prinsipper skal man legge til grunn for rettelser? Det er sterkt omstridt for tiden. Konservative utgivere mener man skal følge førsteutgaven. Men svikter man ikke da leseren - ved å presentere en mindre leselig tekst enn det man kunne ha gjort - og for den saks skyld, forfatteren - ved å la feilene klebe ved ham til evig tid? I tilfellet Cestus sapphicus har vi forfatterens egne ord for at han ikke kunne følge opp trykkeren på grunn av sin alder og den lange veien til Christiania; han ber om unnskyldning for feilene og ber leseren selv foreta de nødvendige rettelser.

• Roggen, Vibeke (2002). Rebusbok om ekteskapet - lærd underholdning fra norsk 1600-tall (lysbildeforelesning). Vis sammendrag

  Ideen med innlegget var å presentere noen av resultatene i min doktoravhandling (2001) for et publikum av skolelærere. Ettersom avhandlingens materiale var en norsk bok, mente jeg den ville være av interesse for bl.a. norsklærere. Gjennom lysbilder og forklaringer presenterte jeg Nils Thomassøns rebuser og demonstrerte hvilke prinsipper han fulgte i utarbeidelsen. En viktig konklusjon i mitt arbeid har vært at boka er ment som lærd underholdning ¿ den har ikke et pedagogisk siktemål, slik Francis Bull har ment (Norsk litteraturhistorie, bd. 2, 1925 og 1958).

• Østmoe, Tor Ivar; Thorsen, Thea Selliaas; Sjaastad, Erik; Tidemandsen, Pål & Roggen, Vibeke (2002). Latin i går, i dag og i morgen (fellestittel). Østmoe: Latin - klassisk og vulgær. Thorsen: En myr med mur: Roma og Forum Romanum. (lysbildeforelesning). Sjaastad: Seneca - forfatter og filosof i tidlig keisertid. Tidemandsen: Papyrer - tekster fra sandens arkiv. Roggen: Rebusbok om ekteskapet - lærd underholdning fra norsk 1600-tall (lysbildeforelesning). Vis sammendrag

  Latin er et språk og et fag som etter forelesernes mening har uforholdsmessig liten plass i det norske utdanningssystemet. Foreleserne arbeider for formidling av faget til større grupper av befolkningen. Noen stikkord om forelesningenes innhold: Østmoe: Ordkunnskap og språk: latin i forhold til moderne språk, først og fremst norsk, fransk og engelsk. Med en rekke eksempler på ord fra latin og deres overraskende utvikling. Thorsen: historie og kulturhistorie: Forum Romanum - romernes torg, dit alle veier førte, eller fører; blant aktivitetene kan nevnes politikk, rettsvesen, religion, handel og sosialt liv. Sjaastad: litteraturhistorie, historie og kulturhistorie: Seneca - mannen som bl.a. står bak det forvrengte sitatet "vi lærer for livet, ikke for skolen". Tidemandsen: kulturhistorie, historie, tekstoverlevering: papyrer - funnet i ørkensand eller reddet ved hjelp av glødende lava fra Vesuv - som viktig kilde for vår forståelse av antikken. Roggen: litteraturhistorie, kulturhistorie: om den lærde Toten-presten og hans påkostete rebusbok på latin - et språk som var i aktiv bruk, muntlig og skriftlig, i Norge på 1600-tallet. Sammen ville foreleserne gi et bilde av mangfoldigheten ved latinfaget og den latinpåvirkete kulturen - beregnet på lærere innen humaniora og andre interesserte. Foredragene samlet over 300 tilhørere.

• Roggen, Vibeke (2002). By og land i Catulls dikt(er)univers. Vis sammendrag

  Ved lesning av Catulls dikt er det kanskje ikke nettopp forholdet by¿land som springer i øynene. Tvert imot kan det virke som denne dikteren gir fullstendig blaffen i omgivelsene: det er følelsene han konsentrerer seg om. Så mens en Horats koser seg på sin gård, Cicero fører samtaler i Tusculum og Juvenal forbanner problemene ved bylivet, er Catull opptatt av å polemisere mot fiender og å gjøre kur til sin pike ¿ antagelig i omvendt rekkefølge. Og allikevel kan han ikke gjennomføre en hel diktsamling uten å komme inn på temaet ¿by og land¿.

• Roggen, Vibeke (2002). Gresk og latin i matematikken, I: Ragnar Solvang (red.),  Matematisk etymologi.  Damm, Oslo.  ISBN 82-508-1834-2.  s 11 - 19 Vis sammendrag

  Artikkelen fungerer som en språklig innledning til Solvangs oppslagsverk ¿Matematisk etymologi¿. Ettersom ca. 900 av de ca. 1000 oppslagsordene har tilknytning til eller omtale av gresk og/eller latin, var det et behov for en innføring i dette feltet. Artikkelen presenterer bakgrunnen for dette: den store innsatsen greske matematikere som Pythagoras, Evklid og Arkimedes gjorde og om hvordan denne arven fra Hellas ble formidlet via Roma og latin. Dessuten presenteres gresk og latin som språksystemer ¿ inkludert det greske alfabetet - med noen bøyninger og rikelig med eksempler som er tilpasset emnet. Et eksempel: hypotenus, som er presens partisipp hunkjønn (hypotéinusa) og betyr ¿som strekker seg under¿. Endelig gis en kort innføring i orddannelse på de to språkene.

• Roggen, Vibeke (2002). Jens Nilssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Ihlen-Larsson.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-57-31007-7. Vis sammendrag

  Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets. Han fortjener å huskes blant annet for å ha sørget for at det ble ført logg over hans omfattende visitasreiser ¿ en viktig historisk kilde. Jens Nilssøn er en av våre mest framtredende latindiktere; han skrev om en illevarslende komet, om et gripende dikt om den lille datterens død. I Jens Nilssøns brede kontaktnett befant seg bl.a. astronomen Tyco Brahe, Rostock-historikeren David Chytræus, Sjællands-bispen Madsen og Bergenshumanisten Peder Claussøn Friis. Jens behersket norrønt og gjorde en innsats ved å skrive av et norrønt manuskript hvis lesemåter ellers ville ha gått tapt.

• Roggen, Vibeke (2002). Jenssøn, Christen, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Ihlen-Larsson.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-57-31007-7. Vis sammendrag

  Christen Jenssøns ettermæle er knyttet til en bok: Den Norske Dictionarium eller Glosebog, København 1646 ¿ den første trykte ordboken over norsk folkespråk. Artikkelen gir noen eksempler fra ordboken, og har, som bakgrunn for de biografiske opplysningene, undersøkt eldre kilder på latin. Det heter bl.a. i artikkelen: ¿Så sent som 1723 beklager litteraturhistorikeren Thura at det ikke fantes danske ordbøker. Men en landsens norsk prest hadde klart å gjennomføre et ordbokprosjekt!¿ Artikkelen sannsynliggjør at bakgrunnen for utgivelsen var at Jenssøn ¿ på en reise til København i forbindelse med en arvesak ¿ kom i kontakt med bokhandler Peder Anderssøn, som var den som senere utgav boken.

• Roggen, Vibeke (2002). Rebus theory: a set of principles presented by Nils Thomassøn in Cestus sapphicus, Christiania 1661. Vis sammendrag

  In Thomasson¿s rebus book Cestus sapphicus (A love-girdle in Sapphics), the central element is a rebus poem. For instance, the letter a and the picture of a stag is meant to be read ¿acervus¿. To make the reading easier, the book includes solutions to the rebuses. Rebuses in vernacular were common at the time, but Latin rebuses are rare (cf. IJsewijn/Sacré: Companion to Neo-Latin Studies, Leuven 1998, p. 130 ¿ where the only example given is Thomassøn's book). Thomassøn¿s rebuses are very elaborate, as they follow a set of rebus principles presented in the book. Among the ten principles are the following: 1) The noun depicted by the figure (res qvam figura notat) should be as remote as possible from the significance of the word into which it is placed. 2) The same figure should not be repeated, but homonyms are allowed. 3) If the figure word has three syllables, the accentus must be considered. In the paper ¿ and the forthcoming article ¿ I discuss Thomassøn's terminology and theoretical aspects of his rebus principles. I have developed his principles a bit further and have defined three kinds of rebuses: literal and direct, literal and indirect (Thomassøn's type), and symbolic.

• Roggen, Vibeke (2001). Gender and humour in Holberg's epigrams. Vis sammendrag

  Today Ludvig Holberg (1684-1754) is famous for his comedies written in vernacular: comedies which are still performed, and still make the audience laugh. Holberg is also the author of what is considered the first Danish-Norwegian novel (in Latin): "Nicolai Klimii iter subterraneum" (1741). The paper discussed the notion of humour in Holberg's epigrams, or more precisely: the humour and jokes which are connected with gender - male or female. Examples of this connection between the notion of humour and gender: men are ridiculous when lazy, or wishing to obtain noble titles (vanity), and, not least, when being cheated upon by their wives; women are ridiculous when ugly or not living up to the ideal of chastity.

• Roggen, Vibeke (2001, 07. mai). Intervju om avhandlingen. [Radio].  Kulturbeitet i NRK P 2. Vis sammendrag

  Agnes Moxnes intervjuet Vibeke Roggen om innholdet i avhandlingen hennes: "Intellectual play - word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus", HF, UiO 2001.

• Roggen, Vibeke (2001). Latin i norske skoler 2000-2001. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  s 43- 43 Vis sammendrag

  Artikkelen gir en oversikt over hvilke skoler som hadde latinelever skoleåret 2000-2001, og hvor mange.

• Roggen, Vibeke (2001). Sophonisba-skikkelsen i Petrarcas latinske epos "Africa": diktning og kildebruk. Vis sammendrag

  Francesco Petrarca (1304-74) er i vår tid kjent som opphavsmann til kjærlighetsdikt på italiensk: "Canzoniere". Men 1300-tallets Italia satte hans latinske epos "Africa" om 2. puniske krig (den såkalte Hannibalskrigen mellom Roma og Karthago 219-201 f.Kr.) langt høyere. Eposets 5. bok behandler kjærlighetshistorien mellom den karthagiske prinsessen Sophonisba og en av Romernes afrikanske allierte, Masinissa - en affære som ender med pikens død. Petrarcas hovedkilde her er den romerske historieskriveren Livius. Spørsmålet forelesningen reiste, var hvilket bilde Petrarca tegner av Sophonisba, i forhold til de antikke kildenes framstilling.

• Roggen, Vibeke; Thorsen, Thea Selliaas; Østmoe, Tor Ivar & Tidemandsen, Pål (2001, 11. november). Vi er alle skjulte latinere. [Radio].  Oslo : Dagsavisen. Vis sammendrag

  Intervju om omstillingsprosjekt for latinfaget.

• Roggen, Vibeke (2001). Det antikke drama sett fra Norge anno 1661. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift.  ISSN 0332-5296.  1, s 24- 28 Vis sammendrag

  Artikkelens materiale er Nils Thomassøns Cestus sapphicus fra 1661, en latinsk rebusbok med kommentarer fra forfatterens hånd. Kommentarene er utstyrt med en rekke kildehenvisninger og sitater, blant annet fra antikke tragedier og komedier. Artikkelen gir et bilde av hvordan disse sitatene er brukt i boken, på bakgrunn av utdanningssystemet i det protestantiske Nord-Europa etter reformasjonen, der latinske komedier ble brukt som veiviser til muntlig latin. Reformatorene Luther og Melanchthon hadde også en positiv holdning til innholdet i disse dramatekstene fra førkristen tid.

• Roggen, Vibeke (2001). Hallvard Gunnarssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Escholt-Halvdan.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1005-0.
• Roggen, Vibeke (2001). Hjort, Rasmus (Erasmus Cervinus), I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Escholt-Halvdan.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-1005-0.  s 295 - 296
• Roggen, Vibeke (2001). Intellectual play - word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources. Vis sammendrag

  Cestus sapphicus er en liten bok som ble skrevet av soknepresten på Toten og trykt i Christiania i 1661. Avhandlingen består av en innledning (7 kapitler) og en tekstutgave med engelsk oversettelse. Etter en introduksjon (kap. 1) følger en biografi over forfatteren, som må ha vært en fargerik person, men som er ukjent i dag (kap. 2). Det jeg har satt meg som mål gjennom mitt arbeid, er å genreplassere boka (som Francis Bull plasserte som en lærebok i latin - hvilket jeg mener er galt) og å diskutere verkets mulige originalitet (som forfatteren selv proklamerer). På veien mot disse målene gjennomgår jeg rebus som underholdning og andre former for lek med ord og bilde (kap. 3). I hovedkapitlet "The work and its elements" (kap. 4) gjennomgår jeg verkets ulike elementer mot en kulturell bakgrunn. Det dreier seg om rebusdiktet, forfatterens kommentarer til hver av de 31 strofene, drøyt 300 kilde-henvis-ninger, og en disposisjon for diktet i form av en tabell, bygd opp etter datidens logikk. Verket har en innledning om underholdnings-litteratur og fritid, samt en teoretisk utgreiing om rebuser. Kap. 5 kommenterer de stedene der jeg har endret tekst og tegnsetting i forhold til 1661-utgaven. Kap. 6 behandler forfatterens kilder og kildebruk. I det siste kapitlet diskuterer jeg de to spørsmålene om genre og originalitet. Mine svar er at verket er et eksempel på lærd underholdningslitteratur, og at verket er et originalt norsk bidrag. Det er av høy kvalitet, med vakre bilder (billedkunstneren var også norsk) og avansert teoretisk nivå. Vi har her et norsk verk som vil kunne vekke en viss oppsikt både innen- og utenlands, og som er laget i Norge på 1600-tallet, i en periode da den intellektuelle og litterære aktiviteten ikke var høy her til lands.

• Roggen, Vibeke (2001, 02. juli). Intervju om avhandlingen. [Radio].  Sommer direkte : NRK P 2. Vis sammendrag

  I programposten ¿Sommer direkte¿ ble Vibeke Roggen intervjuet om sin doktoravhandling ¿Intellectual play. Word and picture¿ om den norske 1600-tallspresten Nils Thomassøn og hans latinske rebusbok ¿Cestus sapphicus¿. Ifølge Roggen er boka et eksempel på lærd underholdning - ikke noen lærebok i latin.

• Roggen, Vibeke (2001, 16. februar). Latinske skjellsord. [Radio].  Mammarazzi : NRK. Vis sammendrag

  Intervju om latinske skjellsord på basis av innsendte bidrag fra lytterne som reaksjon på et tidligere program. Resultatet ble en liten ¿skjellsord-liste¿ som Mammarazzi-redaksjonen legger ut på nettet.

• Roggen, Vibeke (2001). Latinslurv for dagliglivet. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  1, s 102- 103 Vis sammendrag

  Bokanmeldelse av ¿Veni vidi. Latin for dagliglivet¿, Pantagruel Forlag AS, Oslo 2000. Meningen er å ha det gøy med latin, men her er det for mye slurv!

• Roggen, Vibeke (2001). Terents' prologer. Vis sammendrag

  Et antikt gresk eller romersk drama ¿ tragedie eller komedie - starter med en prolog. Prologen gir vanligvis en innføring i bakgrunnen for stykket eller forklarer delvis hva som vil skje. Slik har publikum helt fra starten av en forståelse for hva slags karakterer og situasjon de møter i stykket. I Terents' komedier er prologene helt annerledes: forfatteren bruker dem til en polemikk mot en motstander som har kritisert ham. Spørsmålet er: hvorfor bruker Terents prologene på denne måten - i motsetning til andres praksis? Nå er saken den at mange tekster fra antikken jo er tapt; dette gjelder bl.a. de fleste av komediene til Terents' greske forbilde, Menander. Vi kan jo ikke sammenlikne med tekster vi ikke har, men alle tekstene av andre forfattere vi har, eller har informasjon om, har prologer som har samband med de respektive stykkene, mens alle Terents' bevarte stykker har polemiske prologer. Forelesningen diskuterte spørsmålet og gav forskjellige tråder i retning av løsninger.

• Roggen, Vibeke (2000). Grunnlaget for utdanning. Dagbladet.  ISSN 0805-3766. Vis sammendrag

  Kronikken tar for seg en side ved Mjøs-utvalgets innstilling om høyere utdanning og forskning som har vært lite framme, nemlig spørsmålet om hvilken ballast elevene kommer med til universitetet. Den slår fast at andre land har verdensspråk som morsmål og den norske enhetsskolen har sin pris: ¿Vi er alene [i Europa] om å frata begavete og interesserte barn og ungdommer muligheten til å tilegne seg større mengde kunnskaper ...¿. Kronikken legger særlig vekt på de klassiske språkene, og spår at vi blir det første landet som fjerner latin fra skolen, liksom vi var det med gresk.

• Roggen, Vibeke (1999). Helteskikkelsen Scipio - fra Cicero til Petrarcas Africa. Vis sammendrag

  Francesco Petrarca (1304-74) er en overgangsskikkelse mellom middelalderen og renessansen. Petrarca ses her som renessansehumanist, ut fra hans forfatterskap på latin, hans begeistring for de latinske klassikerne og også for Homer. Denne begeistringen spredte seg, som vi vet, over Europa. For de nordeuropeiske humanistene var dette en begeistring for en kultur som var fjern både i tid og rom; i Petrarcas tilfelle dreide det seg om selve forfedrenes kultur. De latinske klassikerne leste han med begeistring fra tidlig alder av. Hans favoritter var Cicero, Vergil, Livius og Horats, og interesseområdene var historie, moralfilosofi og diktning. Et mål med historieskrivning var, anså han, å framheve store menn og store handlinger. Interesseområdene lot seg kombinere ved et historisk epos: Africa med tema fra den krigen som stilte romerne overfor trusselen om utslettelse: 2. puniske krig (218-201 f.Kr.). Petrarcas helt er Scipio Africanus den eldre. Cicero bruker i sine skrifter eksempler i form av skikkelser fra romersk historie og deres bedrifter; Scipio (den yngre) er f.eks. en av talsmennene i "Om alderdommen". Cicero anvender også Scipio den eldre, men tendensen ser ut til å være at Cicero foretrekker å bruke den yngre Scipio - en mann som var krigshelt, men i mindre grad enn sin navnebror, ettersom romerne ikke var i så stor fare under den 3. puniske krig. Spørsmål som blir stilt i artikkelen er: Hvorfor står en Scipio så sentralt for såvel Cicero som Petrarca? Hvilke karakteregenskaper, "dyder", er det hver av dem legger vekt på?

• Roggen, Vibeke (1999). Adolph, Iver Pederssøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-0734-3.  s 27 - 28
• Roggen, Vibeke (1999). Bang, Knud Sevaldsøn, I: Jon Gunnar Arntzen (red.),  Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard.  Kunnskapsforlaget.  ISBN 82-573-0734-3.
• Roggen, Vibeke (1999). Fra bryllupsdikt til ekteskapsbok. Bryllupsdikt og rebuser i Nils Thomas-søns Cestus sapphicus, Christiania 1661.
• Roggen, Vibeke (1999). Latin i universitetshverdagen.
• Roggen, Vibeke (1999). Logikkens innflytelse på Nils Thomassøns Cestus sapphicus, Christiania 1661.
• Roggen, Vibeke (1999). Nils Thomassøns rebusbok Cestus sapphicus, Christiania 1661: Lærebok i latin eller underholdning med mening?. Vis sammendrag

  Litteraturhistorikeren Francis Bull hevder i Norges litteratur fra 1924 at Thomassøn var påvirket av pedagogen Comenius og skriver videre: «gåtene var øyensynlig laget i den hensikt å gjøre latinlærdommen anskuelig, ja likefrem spennende.» Bulls mening, som er blitt stående, ble i forelesningen diskutert ut fra rebusbildene og annen bildebruk i samtiden, og ut fra Thomassøns forord.

• Roggen, Vibeke (1997). Gåter og bilder - latin i lek og alvor. Vis sammendrag

  Innlegget behandlet, som bakgrunn for Nils Thomassøns latinske bilderebuser i hans Cestus sapphicus fra 1661, noen eksempler på lekfull bruk av bilder og gåter i renessansen.

• Roggen, Vibeke (1997). Noen problemstillinger omkring Nils Thomassøns �Cestus sapphicus�, Christiania 1661. Vis sammendrag

  Foredraget tok opp følgende spørsmål: Hvilken genre kan boka plasseres i? Tilhører verket renessansen eller barokken? Har Thomassøns bruk av bilder felles trekk med emblematikken? Har verket paralleller, eller er det helt eller delvis originalt?

• Roggen, Vibeke (1996). Latinitas Norvegiensis - tot oder lebendig?. Mitteilungsblatt des Deutschen Altphilologenverbandes.  ISSN 0011-9830.  s 76- 77 Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer den svake stillingen for de klassiske språkene latin og gresk i Norge, for et tysk publikum av fagpersoner.

• Roggen, Vibeke (1996). Latin i moderne språk: morfemer som arvegods. Vis sammendrag

  Foredraget, som var beregnet på språklærere, tok for seg eksempler på bruk av latin i norsk dagligspråk.

• Roggen, Vibeke (1995). En norsk 1600-tallshumanist og det antikke drama. Vis sammendrag

  Innlegget diskuterte Nils Thomassøns (1605/06¿62) syn på det antikke drama, slik det kommer til uttrykk i sitater og referanser i hans latinske rebusbok Cestus sapphicus. Som bakgrunnsmateriale behandles reformatorenes (Luthers og Melanchthons) syn på gresk og romersk drama, lesning av antikke dramatekster i samtidens skole og oppførelse av latinske skoledramaer.

• Roggen, Vibeke (1995). Latin - fortsatt god latin?. Vis sammendrag

  Kåseri over temaet ¿Latin som foreslått fellesspråk i EU¿, holdt ved avslutningen av Humaniora-dagene 1995. På humoristisk vis ¿ men med en seriøs undertone ¿ ble det presentert en rekke slående argumenter for at EU trenger latin som fellesspråk.

• Roggen, Vibeke (1995). Non verbis, sed rebus. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  s 88- 89 Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer løsningen på en rebus fra Nils Thomassøns latinske rebusbok Cestus sapphicus, 1661.

• Roggen, Vibeke (1995). ´Omnibus` betyr ´for alle`, sa lille Marius fornøyd. En latintime for alle. Vis sammendrag

  Meningen med forelesningen var å vise ved eksempler at tilhørerne ¿ som hadde ulik faglig bakgrunn - alle hadde visse latinkunnskaper gjennom sine kunnskaper i norsk og andre moderne språk.

• Roggen, Vibeke (1994). Nils Thomassøn: nylatindikter - og nasjonalist?. Klassisk Forum.  ISSN 0801-3179.  s 62- 68 Vis sammendrag

  Artikkelen behandler spørsmålet om hvorfor Nils Thomassøn (1605/06-62), som i 1660 ble suspendert fra sin stilling på grunn av en trykksak som iflg. Det teologiske fakultet i København angrep øvrigheten, i 1661 framstår som en rojalist ved å hylle arveprinsen og dedisere sin latinske rebusbok til ham.

• Roggen, Vibeke (1994). Nils Thomassøns Cestus sapphicus, Christiania 1661.

Se alle arbeider i Cristin