Er du glad i kunst og arkitektur og ønsker en praktisk inngang til faget kombinert med kunsthistorisk kompetanse, kan studieretningen «Kuratering, kritikk og modernismens kulturarv» (KKM) være noe for deg.
KKM er en studieretning for masterstudenter i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.. For Frida Karina Rusnak ble utbyttet større enn hun hadde våget å håpe på.
– Jeg hadde allerede en mastergrad i kulturledelse. Hvis jeg skulle studere på nytt, ville jeg være sikker på at det ga meg en fot innenfor bransjen, forteller hun.
Velger fordypning i kuratering eller bevaring
Studentene lærer om de siste årenes utvikling innen kuratering, som innebærer det å organisere og å sette sammen kunstutstillinger, og om bevaring av modernismens arkitektur.
Professor i kunsthistorie Espen Johnsen påpeker at mens studentene ved andre læresteder spesialiserer seg på enten kuratering, museologi eller spesialrettede bevaringsstudier, får KKM-studentene en spennende kombinasjon:
– De får en teoretisk og metodisk fordypning i kunsthistoriefaget, ofte relatert til moderne kunst eller arkitektur. Samtidig får de innsikt i praktiske problemstillinger rundt kuratering, kunstkritikk og bevaring, sier han.
Studentene velger om de vil fordype seg i kuratering eller bevaring av moderne arkitektur. De som velger kuratering, jobber med en utstillingsidé ut fra en kunstsamling ved en institusjon. De samarbeider med den aktuelle institusjonen, har praksis der og får veiledning både derifra og fra universitetet.
I praksisukene bruker studentene mesteparten av tiden på sitt eget prosjekt, og de skriver en rapport om utstillingsideen. I fjerde og siste semester skriver de et vitenskapelig essay om temaet eller kunstverk de har jobbet med.
Ungdom fikk prøve seg som kuratorer
For Frida Rusnak ble det en praksisplass hos Kunsthall Oslo, som hun visste ønsket å fremstå med en mer inkluderende utstillingsprofil.
– Da jeg tok kontakt, sa jeg at jeg ønsket å jobbe med et kunstprosjekt rettet mot ungdom. Jeg spurte om de hadde noen ideer, forteller hun.
Kunsthall Oslo var allerede i gang med å lage en utstilling for unge. De var inspirert av kunstnergruppen Kids of Survival i USA som jobber med å åpne opp kunstfeltet for unge der.
Rusnaks ide var å trekke inn en gruppe unge som kunne være med på å lage utstillingen. Hun ble selv den som kontaktet organisasjoner, rekrutterte og dannet et ungdomsråd. Sammen med de andre på Kunsthall Oslo ga hun ungdommene opplæring i kuratering.
Blanding av teori og praktisk arbeid
Da praksisperioden var over rett før jul i 2020, ble Rusnak ansatt i en deltidsstilling ved Kunsthall Oslo. Slik fikk hun følge ungdomsrådets utstilling som ble holdt sommeren 2021, og hun får også følge dem videre. Kunsthallen vil nemlig videreføre ungdomsrådet som Rusnak tok initiativet til.
– Jeg har fått veldig mye ut av denne studieretningen. Før jobbet jeg med kommunikasjonsrådgivning i kulturlivet. Nå synes jeg det er gøy å gjennomføre egne ideer, ikke bare kommunisere andres, forteller hun.
Hun likte også blandingen av teori og praksis og at hun fikk én veileder på Kunsthall Oslo og én på UiO.
– I arbeidslivet er det ofte lite tid. Du løper fra et prosjekt til det neste. Jeg syntes det var fint å få sjansen til å fordype meg.
Rom for kreativitet
Hvor lenge og hvor mye den enkelte student er integrert i en kunstinstitusjon, varierer. For flere er det viktigste å få tilgang til samlingene, og å få respons på ideene sine fra museets kuratorer, ifølge Espen Johnsen.
Victoria Haallman Hamre, som til vanlig jobber som illustratør, hadde praksisplass på Nasjonalmuseet. Der laget hun en utstilling med kunstneren Gerd Tinglum, belyst med et økofeministisk perspektiv.
– Selv om det er mye teori i det jeg har gjort, har jeg lært en hel del om hvordan jeg kan anvende teorien praktisk – hva som fungerer, og hva som ikke er like vellykket når det skal formidles til et publikum, sier hun.
Denne utstillingen ble ikke realisert fysisk, men Hamre laget illustrasjoner i Photoshop supplert med en grundig beskrivelse av utstillingsideen. Hun planla utstillingen til to rom i det nye Nasjonalmuseet. Til hvert rom valgte hun temaer med kvinner og planter som det overordnede.
– Jeg syns det er gøy å skrive tekst, men det er enda mer spennende å jobbe med tekst der du har et visuelt resultat i tillegg. Det krever at du tar mange hensyn på én gang. Jeg fant ut at jeg kunne gjøre ganske mye, hvis jeg bare var litt kreativ.
Godt forberedt på arbeidslivet
Espen Johnsen påpeker at både kuratering av kunst og bevaring av moderne arkitektur er fagfelt hvor det foregår mye nytenkning og kreativitet.
– Enten du skal jobbe på museum eller i galleri, som kunstkritiker eller i bevaringsfeltet vil denne studieretningen gjøre deg faglig forberedt, samtidig som du får erfaring i å skrive vitenskapelig, sier han.
KKM-studentene som fordypet seg i bevaring, jobbet med fargesettingen av funksjonalismens interiør og norsk etterkrigsarkitektur i glass og betong. Disse har blant annet hatt praksiserfaring hos Riksantikvaren.
– Hvilke moderne bygninger fra 1900-tallet skal bevares, hvilke skal rives eller bygges om? Dette er aktuelle spørsmål i dag, både innen antikvarisk virksomhet og blant dagens arkitekter, sier Johnsen.
Faglig krevende
En mastergrad i kunsthistorie og visuelle studier, som åpner for enda mer vitenskapelig fordypning, er etterspurt i deler av det kunstfaglige arbeidsmarkedet, ifølge Johnsen. Men han mener at KKM er minst like faglig krevende.
Er du nysgjerrig på denne studieretningen?
Her kan du lese om opptak og søknadsfrister for masterprogrammet for kunsthistorie
– Ved KKM sprer du deg på flere fagfelt. Essayet du skriver er mindre i omfang enn en vanlig masteroppgave, men det vitenskapelige kravet er like høyt. I KKM er det også flere obligatoriske emner. Du må delta mer aktivt og vise evnen til å kommunisere, sier han.
Studieretningen er blitt populær, og den blir ofte valgt av yngre studenter som har til hensikt å gjennomføre på to år, påpeker han.
– Fra dette første kullet ser vi også at studentene velger aktuelle temaer som økofeminisme, postkolonialisme, kjønn og identitet og en inkluderende form for kuratering.
Ved at studentene besøker utstillinger, bygninger og kunstinstitusjoner blir studentgruppen også mer sammensveiset, legger han til. Ekskursjoner til sentrale byer som Paris er anbefalt som del av studieløpet.