Aktuelle forskningssaker - Side 3

I Vesten er meditasjon tradisjonelt knyttet til et personlig forhold til Gud. Asiatisk tradisjon legger større vekt på meditasjonsteknikk.

Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag? Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften? Kulturhistoriker Ørnulf Hodne forteller om påsketradisjoner.

Har alkohol noe med kajal å gjøre? Ja, om vi følger ordenes opprinnelse. En arabisk etymologisk orddatabase, den første i sitt slag, kan gi oss nytt om arabisk identitet og kulturhistorie.

Den egyptiske eliten ble begravd i en kiste som lå i en annen kiste – i sett på opp til åtte kister. Dette skulle sikre forvandlingen av den døde fra menneske til guddom, ifølge egyptolog Anders Bettum.

Historien om isbjørnen Knut fra Berlin forteller oss noe om vår samtid, vårt forhold til dyr og vårt syn på miljø.

Norges eldste ballade ble berget ut blant brennende skrot fra en gård i Volda i 1868. Trygt plassert i Norsk Folkeminnesamling gir den et innblikk i middelalderens tro og tanke – og norsk kultur.

Hva skjer med etnisk norske elever når de blir en minoritet i skolen? Og hva skjer med minoritetselevers identitet når de utgjør flertallet?

En ny digital litteratur er i ferd med å vokse fram i Den persiske bukt. Den interaktive nettlitteraturen har fått særlig stor betydning i landene med strengest sensur og skille mellom kjønnene.

Religion er ikke årsaken til konflikten i det hellige land, hevder palestinske og israelske aktivister i Jerusalem.

Å være til å stole på er viktig i islamsk etikk. Men er du tilliten verdig?

Kina er en voksende verdensmakt. Men det er ikke bare de ytre betingelsene som avgjør landets fremtidige vekst og globale innflytelse. Det er det i like stor grad Kinas indre spenninger som gjør, ifølge forsker Mette Halskov Hansen.

Rask og omfattende globalisering fra midten av 1800-tallet var en forutsetning for fundamentalisme i alle verdensreligioner. Det mener forsker Torkel Brekke.

- Norske svartebøker representerer ikke først og fremst en folkelig tradisjon, slik man gjerne har antatt, sier stipendiat Ane Ohrvik.

Utstillingen Animal matters - dyr som ting og dyr som tegn åpner i Galleri Sverdrup fredag 11. mai.

Den arabiske våren har ført til en tydeligere opposisjon i gulflandene.

En gang var Shalu-klosterets et av de største buddhistiske klostrene i Tibet med 4500 studenter. I dag er bare én bygning og 80 munker igjen.

Irakiske flyktninger i Syria og Jordan opprettholder sterke bånd til hjemlandet, og utgjør en lite omtalt maktfaktor i regionen.

Før var samer lasso og reinsdyr. Nå er de også punkere. Å vise frem mangfoldet er blitt viktig for de kulturhistoriske museene.

Forfedrenes muntlige fortellerkunst lever videre i Ghanas moderne teater. En tradisjonell rollefigur, edderkoppen, går igjen og brukes som metafor for å beskrive dagens ghanesiske samfunn.

- Religiøst mangfold i Europa er ikke noe nytt. Etter 22. juli er det viktig å minne om at vi har en 800 år lang suksesshistorie å vise til, sier Knut Aukrust og Dorte Skulstad. De har skrevet bok om al-Andalus.

- Hva er kulturhistorie? spurte Anne Eriksen i sin velkomsttale til om lag 170 deltakere på den internasjonale kulturhistoriekonferansen ”Historie – minne – myte” på IKOS. 

I kjølvannet av de arabiske revolusjonene økes forskningsinnsatsen ved Det humanistiske fakultetet ved UiO.

Tirsdag 14. juni ble senteret offisielt åpnet av universitetets rektor, Ole Petter Ottersen.

Ikke-vold er sentralt i buddhismen. Samtidig støttet de fleste buddhistmunkene på Sri Lanka en militær løsning under borgerkrigen.

Moderne kommunikasjonsteknologi gjør at folk tar seg større språklige friheter. I Norge florerer dialektene i SMS-er og på nettet. I Senegal bytter nye generasjoner ut fransk til fordel for egne afrikanske språk på mobil og nett.