Fascinert av Kina hele livet

Heidi Østbø Haugen oppdaget Kina allerede i småskolen. Nå er hun fast ansatt på IKOS som førsteamanuensis i Kinastudier, hun er også Ungt forskertalent og leder for ERC-prosjektet BROKEX.

Heidi Østbø Haugen (foto: privat)

– Jeg fikk en bok som heter «Barna ved Yangtze Kiang», antakelig gjennom Bokklubbens barn. Akvarellene til forfatter og illustratør Svend Otto Sørensen viste meg en verden jeg aldri hadde sett før og som fascinerte meg dypt, forteller Heidi.

 Som småskoleelev før AKS var oppfunnet hadde hun mye tid til å surre rundt:

– Jeg skrelte av barken av kvister til noe som kunne være spisepinner, og kopierte tegnene fra boka etter beste evne. Senere fant jeg et ekstraeksemplar av boka som jeg ga til Baisha, en tidligere kinesisklærer på HF.

Ville se verden

De to siste årene av videregående skole, fra 1994 til 1996, reiste Heidi ut for å se verden med egne øyne gjennom organisasjonen United World Colleges. Hun delte rom blant annet med June, ei jente fra Hong Kong.

– Alle var usikre på hva som kom til å skje med Hong Kong etter tilbakeføringen til Kina, og June og jeg snakket mye om fremtiden og hvor hun skulle studere og bo som voksen. Til slutt bestemte hun seg for å reise tilbake til Hong Kong for å studere medisin, sier Heidi og fortsetter:

– Vi har holdt kontakten, og i år skal familiene våre reise bort sammen for å feire kinesisk nyttår. Alle diskusjonene med June gjorde meg mer interessert i Kina og bidro nok til at jeg senere bestemte meg for å søke statsstipend for å studere kinesisk i Beijing. 

Du har fått både ERC Starting Grant til BROKEX-prosjektet ditt, og blitt pekt ut som Ungt forskertalent. Hvordan er det å starte med slik støtte i ryggen?

– Forskningsmidlene fra Norges forskningsråd og ERC gir meg mulighet til å jobbe på en helt ny måte. Flere forskere på PhD- og postdoktornivå kommer til å jobbe på de to prosjektene. Jeg merker allerede at det er annerledes å lede en forskergruppe enn å forske på egenhånd.

All tid til forskning

Siden 2009 har Heidi jobbet etnografisk, og har brukt forskningstiden sin til å forstå andres livsverdener og publisere eneforfattede artikler og bokkapitler basert på dette materialet.

– Det faglig-sosiale har jeg tidligere fått ved å møte og diskutere med kolleger rundt i verden som deler mine interesser. Nå får jeg det gjennom daglig samarbeid med forskerne på prosjektene mine. Det er spennende å ta i bruk nye sider ved meg selv som forsker, og å følge utviklingen til kolleger som er tidligere i sine karrierer.

Hva er din tilnærming til undervisning?

– De siste åtte årene har jeg undervist 25 prosent i stillingene mine på SV-fakultetet, og jeg har likt å dele tiden mellom forskning og undervisning. Men med prosjektene jeg har nå er all tiden min bundet opp til forskning.

Har kontakt med studentene

Heidi er nå ett år i Guangzhou, og har funnet muligheter for å ha kontakt med studenter selv om hun ikke har noe undervisningsansvar. Det planlegger hun å gjøre når hun kommer tilbake til Oslo også.

–  Selv om jeg ideelt sett skulle likt å undervise de første årene i stillingen som førsteamanuensis ved IKOS, prøver jeg å huske på at jeg har mange år med vanlig undervisningsansvar foran meg etter at ERC-prosjektet er avsluttet. I mellomtiden har jeg god tid til å bli kjent med hvordan studenter ved IKOS lærer, avslutter Heidi.

Haugen jobbet i FNs matprogram for Vest-Afrika fra 2006 til 2008, og i forskningsavdelingen av Kunnskapsdepartementet fra 2004 til 2006.

"The Social Production of Container Space" video abstract from Heidi Haugen on Vimeo.

 


Verv og medlemskap

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 23. jan. 2019 12:30 - Sist endret 29. jan. 2019 16:00