Religiøs tro og praksis i den dansk-norske helstat 1500-1814 (avsluttet)
Prosjektet studerer de religiøse forholdene i Danmark-Norge fra den lutherske reformasjonen til opplysningstidens gjennombrudd.
Om prosjektet
Ser man samlet på forholdene i den dansk-norske helstaten kommer nye perspektiver frem: Mobilitet og endring, sentrum og periferi. Religionen ga rom for stor variasjon, men den utdefinerte også mange menneskelige uttrykksformer.
Danmark-Norge var kompleks statsdannelse, men religionen var blant de områdene som bandt denne staten sammen. Presteutdannelsen var felles, og det var stor grad av fellesskap når det gjaldt prester og andre embetsmenn. En tradisjonell nasjonal historieskrivning fanger ikke opp dette fellesskapet. Dette prosjektet vil anlegge et dansk-norsk fellesperspektiv på religionen, de religiøse normene og den religiøse praksisen.
Prestene hadde den samme utdannelse og de samme normene for embetsutøvelse å forholde seg til. Liturgien og kirkeretten var også stort sett den samme. Et viktig spørsmål blir da om det fantes betydningsfulle forskjeller mellom Danmark og Norge i forhold til hvordan geistligheten forsto sin egen rolle og sine handlingsmuligheter. Et annet viktig spørsmål er hvordan de religiøse ritualene og normene ble praktisert og håndhevet i de to rikene. Og ikke minst blir spørsmålet hva reformasjonen, den lutherske ortodoksien og den protestantiske opplysningen anså som akseptabelt og uakseptabelt av religiøs tro og praksis.
Mål
Prosjektet har tre hovedtemaer og har som mål å analysere disse temaene i historisk dybde og kompleksitet:
- Hvordan oppfattet den dansk-norske geistligheten sin egen rolle?.
- Hvilke religiøse uttrykksformer formet Danmark-Norge i denne perioden?
- På hvilken måte ble religiøse praksiser og forestillinger omdefinert og utdefinert som følge av reformasjonen, ortodoksien og opplysningstiden?
Samarbeid
Prosjektet var et dansk-norsk samarbeidsprosjekt (DaNor)