Leksikonet som dannelses- og kunnskapsprosjekt

Foto: quartemane CC

Encyklopedien er og forblir et dannelses-prosjekt.

• Et gjennomgående spørsmål vil være hva som er målet for dannelsesprosjektet som hver enkelt encyklopedi utformer og/eller inngår i?

• Hva slags menneske er det som skal dannes?

• Hvilken rolle skal dette mennesket spille i samfunnet?

 

Diderot ville med sin Encyclopédie gjennomføre et epistemologisk skifte fra en kristen og absolutistisk samfunnsorden til et nytt, åpent og demokratisk kunnskapssamfunn (Collison 1966, Darnton 1979). Konversasjonsleksikonet Brockhaus (f.o.m.1808) henvendte seg til, og bidro samtidig til å skape et dannelsesborgerskap som ble bærende i det tyske samfunnet utover på 1800-tallet. Henriksen har identifisert leksikonets tre roller som ideologiens nedtegner, fagmiljøets talerør og allmennhetens opplyser (Henriksen 1994). Han plasserer både Aschehougs Konversationsleksikon og norske motleksika, som Arbeidernes Leksikon, Norsk Allkunnebok og Pax Leksikon, i den første gruppen. Alle forsøker å forme leserne innenfor sine dannelsesprosjekter.

Å studere leksikonet som et dannelsesprosjekt innebærer et fokus på målgrupper, modellesere, innhold og henvendelsesform. Det berører spørsmål knyttet til forestillingen om nasjonalt fellesskap samt artiklenes presisjonsnivå og vanskelighetsgrad. Eierskap, redaksjonens sammensetning og organisering er også sentrale faktorer. Spesielt vil det være interessant å forstå dynamikken mellom den institusjonelle mobiliseringen rundt nasjonalencyklopedier og de mer dugnadsbaserte utfordrerne.

For å undersøke encyklopeditradisjonens ulike dannelsesprosjekter vil vi først ta utgangspunkt i paratekstene, altså innledninger, forord, profileringsmateriell, samt leksikonartikler om ”leksikon” og ”encyklopedi” som i mange tilfeller bærer preg av å være en slags metatekster. Videre vil vi studere et utvalg av leksikonartikler og tilgjengelig arkivmateriale. Det vil være relevant å undersøke hvordan leserne har brukt leksikonet, og skoleelever og journalister utgjør her spesielt interessante målgrupper.

Dernest vil vi ta tak i det vi anser som den viktigste endringen i nettleksikonet som kunnskapsprosjekt, nemlig muligheten for brukermedvirkning. Når Wikipedia har hatt suksess med brukermedvirkning, er ikke dette noe unikt, men det kan anses som del av en større trend som preger den nye mediesituasjonen, og som gjenspeiles i forskningslitteraturen (Se for eksempel Carpentier 2008).

Wikipedia er blitt kritisert for faktafeil og mangelfull dekningsgrad, noe som delvis understøttes av nyere norsk forskning (Nilsen 2009 og Zahl 2009). En hypotese kunne være at det er selve deltagelsen i kunnskapsproduksjonen med alt hva det medfører av skriving og kildekritikk, som utgjør Wikipedias dannelsesprosjekt, noe som underbygges av Hatlevik og Solvoll (2008). Men hvor ny er egentlig ideen om brukermedvirkning? Hvilken rolle var leseren/brukeren tiltenkt i den franske Encyclopédie eller i Arbeidernes leksikon? Hvordan bidro kryssreferanser, sitater og gjengivelse av forskjellig posisjoner til å involvere leseren i kunnskapsetableringen?

 

Referanser

Carpentier, Nico og Benjamin De Cleen (red) Participation and Media production. Cambridge: Cambridge scholars publishing.

Collison (1966) Encyclopaedias: their history throughout the ages: bibliographical guide with extensive historical notes to the general encyclopaedias issued throughout the world from 350 B.C to the present day. New York: Hafner.

Darnton, Robert (1979) The business of enlightenment: a publishing history of the Encyclopédie 1775-1800. Cambridge, Massachusetts: The Belknap Press of Harvard University Press.

Hatlevik, Ove Edvar og Mona K. Solvoll (2008) ”Pedagogisk bruk av Wikipedia”. I Nordic Journal of Digital Literacy 03/2008. Oslo: Universitetsforlaget.

Henriksen, Petter (1994) “Encyklopediens rolle i samfunnet, og rollens betydning for encyklopediens utforming”. I Lexico Nordica 1/1994. Oslo: Nordisk forening for leksikografi i samarbeid med Nordisk språksekretariat.

Nilsen, Sven Arne (2009) Holder Wikipedia faglig kvalitet som informasjonskilde i naturfag? Masteroppgave i profesjonsretta naturfag. Høgskolen i Nesna.

Solvoll, Mona K. (2009) ”Organisering av Wikipedia. Hvilken rolle spiller administratorene?”. I Norsk medietidsskrift 03/2009. Oslo: Universitetsforlaget.

Zahl, Snorre (2009) Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet: Wikipedia vs. Store Norske Leksikon. Masteroppgave i profesjonsretta naturfag. Høgskolen i Nesna.