Leksikon som sjanger og retorisk praksis

Arbeidernes leksikon. Foto: Beate Trandem

Hva er et leksikon? Encyklopedistenes svimlende ambisjon var fra starten å samle all kunnskap som var spredt på jordens overflate, og danne universelle oppslagsverk. Papirutgavens begrensninger med endelige og statiske sider, redaksjonens sammensetning, pris og fysiske størrelse er blant premissene som har sperret for dette. Denne hemskoen er nå borte. På nett kan verket oppdateres, utvides, suppleres med bilder og video og nås gratis over WiFi fra en smarttelefon. Men hvilke konvensjoner styrer den nye sjangeren?

Leksikonets alfabetiske orden og endelighet svant hen med papirleksikonet. De nye nettsidene utnytter i ulik grad de mulighetene som ligger i mediet for oppdateringer og for å lede leseren inn på ulike baser, artikler og temaer. Wikipedia følger nyhetsbildet og tilbyr leseren bakgrunnsartikler om aktuelle hendelser. Mens Svenska Nationalencyklopedin har en sober forside som lenker til baser og sider for spill, fremhever Britannica tematiske sider og biograferte personer med fødselsdag.

Gjennom å sammenligne artikler og sideoppslag i forskjellige encyklopedier over et langt historisk tidsrom, trykt og på nett, vil vi utforske hvordan sjangerkonvensjonene endrer seg eller forblir uendrede. Et utgangspunkt kunne være at alle encyklopediene bedriver det man kunne kalle ”sjangerforhandlinger” (Jordheim 2008), idet de prøver å tilpasse sjangerens konvensjoner til nye intensjoner og målgrupper. Hvordan var Arbeidernes leksikon i stand til å være gjennomgående ideologisk og en kilde til sann og pålitelig kunnskap på samme tid? Hvordan balanserer Wikipedia og andre nettencyklopedier mellom brukermedvirkning og kvalitetssikring?

Ved siden av forskningsprosjektets teksthistoriske tilnærming til sjanger vil vi også gjøre noen egne forsøk på å skrive leksikontekster for Norsk nettleksikon og Wikipedia. I to arbeidsmøter med Norsk nettleksikon vil vi også presentere noen eksperimenter med leksikonsjangeren på nett, og vi vil gjøre noen forsøk med aldersdifferensierte encyklopeditekster for skoleungdom.

Nært knyttet til spørsmålet om sjanger er spørsmålet om hvordan encyklopedien er i stand til å overbevise sine lesere om at kunnskapen som blir presentert, er pålitelig, anvendelig og oppdatert.

Det er i leksika du finner fakta, nøytral og universell informasjon. Det er i hvert fall slik vi liker å forestille oss det. Noe som imidlertid følger av forrige problemstilling, er at alle leksika har sine ideologiske utgangspunkt og benytter mer eller mindre skjulte strategier for å overbevise leseren. Vi ønsker ved hjelp av tekstanalyser å granske de mange og varierte måtene verdier, vurderinger og normer kan komme til uttrykk på (jf. Svenningsen 2007). Også her kan det være interessant å anlegge et komparativt perspektiv for å undersøke hvordan de retoriske strategiene endrer seg med historisk eller nasjonal kontekst, eller preges av forskjellen mellom analoge vs. digitale medier eller bestemmes av individuelle forfattertemperamenter.

 

Referanser

Jordheim, Helge (2008) “Sjanger”. I Asdal, Kristin m.fl. (2008) Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget.

Svenningsen, Monica (2007). Fakta i endring. En analyse av temaet arbeid og arbeidsliv i et utvalg av norske leksika. Masteroppgave i nordisk språk. Oslo: UiO.