Encyklopedien som verdensbilde og begrepsverden

The Iraq War: A Historiography of Wikipedia Changelogs er et 12-binds verk med alle endringer gjort i Wikipedias oppslag om Irak-krigen i perioden desember 2004 til november 2009. 12 000 endringer, 7 000 sider. Foto: James Bridle CC

I et historisk og teoretisk perspektiv er ikke en encyklopedi bare en kilde til kunnskap om seg selv og kunnskapsordenen den selv var eller er en del av. Den er også vår kanskje mest unike kilde til bestemte verdensbilder, gyldige for spesifikke grupper mennesker i spesifikke tidsperioder. Fra 1800-tallet og fremover er det jo ikke encyklopediens oppgave å presentere det nyeste og det mest innovative, men tvert imot å fastholde noe man er enig om, en slags common sense, den kunnskap som er virkningsfull i samfunnet, politisk og kunnskapssosiologisk. I ettertid representerer encyklopediene dermed en unik kilde til en form for kunnskap som ellers er lite utforsket, om man ønsker å kalle det ”verdensbilde”, ”allmenndannelse”, ”skolekunnskap”, ”samfunnskompetanse” e.l.

En encyklopedi er et verdensavtrykk i miniatyr. Gjennom utvalget av artikler og gjennom definisjoner konstituerer leksikonet et verdensbilde. I et trykt leksikon har redaktørene først måttet treffe noen viktige avgjørelser. Hvilke oppslagsord skal med? Hvilken kunnskap er det leserne skal få?  I et eksplisitt politisk leksikon som Arbeidernes leksikon er det lett å oppdage ideene som ligger til grunn for utvalget av enkeltbegreper, definisjoner og kryssreferanser, mens konstitueringen av begrepslig virkelighet skjer på mer subtile måter i tilsynelatende apolitiske encyklopedier, noe som blant annet er vist i Svenningsens undersøkelse av temaet ”arbeid” i ti leksika (Svenningsen 2007).
 
For å utforske encyklopediene som kilder til verdensbilder og verdensanskuelser, vil vi anlegge et begrepsanalytisk og begrepshistorisk perspektiv. Vi vil følge noen begreper gjennom flere norske og nordiske encyklopedier fra Aschehougs konversasjonsleksikon til Norsk nettleksikon, som f. eks. ”rase”, ”abort”, ”kjønn”, ”toleranse”, ”menneskerettigheter”.

I et dugnadsbasert, åpent leksikon hvor mange forfattere samarbeider om én og samme artikkel, som er normen i Wikipedia og ofte tilfellet i Store Norske Leksikon, vil verdensbilder veves i og brytes mot hverandre. Det er her mindre tydelig hvilken kompetanse og ideologi forfatterne vil utstyre brukerne med. Men oppslagsord og innhold springer like fullt ut av forfatternes verdenssyn og interesser. I åpne leksika kan bedrifter, forskere, privatpersoner, religiøse og politiske organisasjoner opprette nye artikler eller skrive om andres.

Vi vil finne eksempler på og problematisere politisert begrepsforståelse i ulike encyklopedier. Vi vil også studere diskusjonen av politisert begrepsforståelse i encyklopedier hvor dette er tilgjengelig, som hos Wikipedia.

I nettleksikonets tid er det lett å låne og sammenligne definisjoner på tvers av land. Vi vil benytte oss av muligheten til å se i hvilken grad verdensanskuelsene som kommer til syne i aktuelle begreper er nasjonalt betinget.

For å undersøke begreper og begrepsdefinisjoners betydning i politisk og interkulturell dannelse skal vi i samarbeid med Wergeland-senteret utvikle et glossar til bruk i undervisning og videreutdanning av lærere innenfor rammen av et større europeisk nettverk. I prosjektet vil vi både jobbe med nye, pragmatisk motiverte og konsensus-orienterte definisjoner og et historisk og kulturelt mangfold av definisjoner i bruk.

 

Referanser

Svenningsen, Monica (2007). Fakta i endring. En analyse av temaet arbeid og arbeidsliv i et utvalg av norske leksika. Masteroppgave i nordisk språk. Oslo: UiO.