Informantens historie (avsluttet)

Prosjektet undersøker likheter og forskjeller i hvordan informantens stemme identifiseres, medieres og representeres i forskjellige fag.

Om prosjektet

Informanter er en del av kunnskapsproduksjonen i en rekke human- og samfunnsvitenskapelige fag. Forskjellige fag har regionale refleksjoner, teorier, metoder og ideologier knyttet til hvem og hva som kan gjelde som informant, samt hvordan initierte kilder konstrueres og hvordan informantenes tale skal tolkes og tekstliggjøres.

Mindre oppmerksomhet har blitt viet til informanten som et kulturelt «topos» og en «aktant» i moderne humanvitenskaplig kunnskapsproduksjon som flere fag deler, selv om kunnskapsobjektet er forskjellige. Heller ikke informantens kultur- og vitenshistorie, opprettelsen av dette ”stedet” og denne ”rollen” i kunnskapsproduksjonen, har blitt tematisert i noe særlig grad.

Hva slags litterære strategier brukes for å fremstille informanten som autentisk eller representativ, og til å skrive ham eller henne sammen med fagenes tekstlige og teoretiske stemmer og posisjoner? Har disse strategiene endret seg i og med en tiltagende bruk av nye medier? Hva skjer med informantbegrepet i posthumanistiske, materielle og ontologiske «vendinger» som prioriterer ting over tale og «representasjon», og som bygger ned skillet mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører?

Mål

Hensikten med prosjektet er å undersøke likheter og forskjeller i hvordan informantens stemme identifiseres, medieres og representeres i forskjellige fag. Hva slags rolle har informanter i humanvitenskapelige kunnskapsproduksjon generelt, og i ulike fag som baserer seg på «initierte» kilder? Hva slags vitenshistoriske prosesser og slektslinjer ligger bak opprettelsen av «informanten» som en kildekategori som supplerer tekstlige kilder? Når og i hvilke sammenhenger oppstår behovet for å supplere tekstlige kunnskap med innsamlet tale?

For å undersøke spørsmål om etiske, sosiale og politiske relasjoner mellom informanter og forskere bør også den dypere historien til det som Michel de Certeau kaller «heterologiske vitenskaper», dvs. vitenskaper som tar tale og ikke kanonisk tekst som utgangspunkt for tolkning og som oversetter den «fabel» (tale) som informanter kommer med til et annet kunnskapssystem. Er det en historisk forbindelse mellom informanten og tidligere «informers», mellom inkvisisjon og etnografi?

 

 

Publisert 20. juni 2014 10:35 - Sist endret 2. feb. 2017 09:39