English version of this page

Ortodoks på norsk: universalisme og nasjonalisme i Den ortodokse kirken i Norge (avsluttet)

Dette prosjektet søker å kartlegge utviklingsprosesser i den ortodokse diasporaen i Norge, og forklare årsakene til den organisatoriske splittelsen mellom ortodokse.

Om prosjektet

Den ortodokse kirke er lite kjent i vestlige land. Det skyldes at denne kirken har hatt sin utbredelse primært i Midtøsten og i Øst-Europa. På grunn av den kommunistiske undertrykkelsen i det 20.århundre ble dessuten alle lokalkirkene i Øst-Europa mer eller mindre tvunget til taushet. Men etter kommunismens fall har Den ortodokse kirke gjenoppstått, og den er i dag en særdeles vital kirke som også markerer seg sterkere i vestlige land. I Europa anslås Den ortodokse kirke å ha mer enn 200 millioner medlemmer, og den utgjør dermed Europas nest største trossamfunn.

I Norge er det ca 6000 organiserte ortodokse fordelt på 6 menigheter, jurisdiksjoner, dvs. tilhørende ulike patriarkater. Eksistensen av parallelle jurisdiksjoner er karakteristisk for den ortodokse diasporaen. Men hvorfor? Den ortodokse kirke har en organisasjonsmodell ment å motvirke nasjonalisme. Likevel viser ortodokse innvandrere en klar tendens til å forsøke å gjenskape underavdelinger av sine bakgrunnslands kirkestrukturer. Dette prosjektet søker å forklare hvorfor dette skjer og hvilke konsekvenser det har i forhold til ortodoksiens utviklingsmuligheter i Norge.

Mål

Den ortodokse diasporaen i Norge er liten, men den kan likevel tjene som en innfallsvinkel til å studere utviklingsprosesser i viktige ortodokse land som Russland, Hellas, Serbia, osv. Samtidig vil utviklingen der ute ha konsekvenser for hva som skjer her, men på hvilke måter? Ortodokse forholder seg nært til sine moderkirker, men samtidig arbeides det for å integrere ortodoksien i Norge. Dette prosjektet søker derfor å vise hvilke ulike former for fornorskning av ortodoksien som utvikles, og med hvilke konsekvenser.

Publisert 14. apr. 2010 09:46 - Sist endret 3. juni 2016 11:03