Diskurser om sosial forandring 1650 - 1800 (avsluttet)

Prosjektet tar for seg endringer i forståelsen av sosial endring og vil belyse noen av opplysningstidens forbedringsfremstøt som diskursive fenomener.

Om prosjektet

Prosjektet tar for seg endringer i forståelsen av sosial endring, det vil si menneskeskapte forandringer av mennskeskapte livsforhold.

Karakteristisk for opplysningstiden er de utallige planene for å forandre sosiale og samfunnsmessige forhold. Reformtankene omfatter det meste, fra mat- og vareproduksjon til statsadministrasjon og lovverk.Selv om prosjektet er historisk, har det nåtidsrelevans ved at det avklarer grunnlaget og mulighetsbetingelsene for ett av sosialpolitikkens kjernebegreper, nemlig endringer.

Opplysningsprosjektet forstod seg selv som et endringsprosjekt. Opplysning skulle spres eller økes, forbedringer og nyttige tiltak skulle innføres. Dette ville føre til bedre samfunn, lykkeligere mennesker, større frihet. Dette gav seg utslag i både nye institusjoner, nye praksiser, nye profesjoner, og - mer overordnet - en stigende differensiering der det ikke bare dannes nye ekspertfelt, men også der religion, politikk og økonomi i økende grad skilles fra hverandre både som praksis og diskurs.

Mål

Prosjektet vil belyse noen av opplysningstidens forbedringsfremstøt som diskursive fenomener. Det er ikke hvordan sosiale endringer faktisk gjennomføres som står i fokus, men hvordan de føres i pennen, hvordan de fremmes og imøtegås i offentlige dokumenter og i andre tekster.

Et siktemål for prosjektet er å historisere den forståelsen av forandring - som uunngåelig, prosessuell og legitim - som er integrert i moderne mentalitet. Dette bidrar til en avnaturlisering av forestillingene om at grunnleggende sosiale forhold kan, skal og vil endres over tid.

Les mer om prosjektet

 

Publisert 7. mai 2014 10:30