olavor

Bilde av person
Kan ikke hente personopplysninger fra ekstern kilde

Faglige interesser

Arabisk språkhistorie, hebraisk, semittisk, judeoarabisk, islam, jødedom, sosiolingvistikk, religionsvitenskap, historie, møter mellom ulike kulturer og religioner.

Olav har nylig avsluttet et sosiolingvistisk og historisk doktrogradsstudie av før-moderne språk og kultur blant arabisktalende jøder i Egypt.

Bakgrunn

Arabisk og hebraisktalende observatør i Temporary International Presence in Hebron (TIPH), 2014.

Master i asiatiske og afrikanske studier ved Universitetet i Oslo, 2014. Studieretning: Semittisk språkvitenskap med hebraisk.

Bachelor i kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo, 2012. Studieretning: Lingvistikk, arabisk og hebraisk språk.

PhD-prosjekt

Sammendrag av prosjektet:

Avhandlingen er basert på et antall upubliserte jødiskarabiske manuskripter skrevet av innfødte karaittiske jøder som levde i det jødiske kvartalet av Kairo i tidlig moderne tid. Disse manuskriptene, som er skrevet mellom det 17. og 19. århundret, hvorav alle virker å ha blitt kopiert fra tidligere versjoner, inneholder fortellinger om kjente profeter og patriarker skrevet i prosa- og poesiform. Fortellingene er kjent fra jødisk og islamsk folkeminnetradisjon, bibel- og koraneksegese og arabisk middelalderpoesi, og virker å være nedskrevet fra muntlig form. Samtidig som materialet inneholder mange lingvistiske trekk som er typiske for Klassisk Arabisk og dialekt slik den brukes i Kairo i dag, så inneholder de også spor etter trekk fra middelalderen som har forsvunnet fra moderne muntlig eller skriftlig bruk, eller som kan klassifiseres som ikke-standard eller pseudo-korrekt.

Avhandlingen argumenterer for at det jødiske samfunnet adopterte arabiske språktrekk i en periode preget av gode relasjoner mellom jøder og muslimer, men at enkelte av disse trekkene, i en påfølgende periode, ble bevart og ‘fossilisert’ blant jøder, på grunn av en forverring av sosiale forhold og mindre kontakt mellom jøder og muslimer. Disse språktekkene virker å ha blitt bevart av det jødiske samfunnet grunnet sterk språklig assimilering under den såkalte ‘islamske gullalderen’ (11.-12. århundre), og senere sterk segregering fra resten av samfunnet i senmiddelalderen. Denne situasjonen virker å ha fortsatt helt frem til det tidlige 19. århundret. Det er derfor naturlig å forvente at samtidig med at tidligere språktrekk sluttet å bli tatt i bruk blant majoritetsbefolkningen i Kairo, så har mange av de samme trekkene blitt bevart i den muntlige og skriftlige arven til det innfødte karaittiske samfunnet.

Videre diskuterer avhandlingen hvordan språktrekk slik som disse virker å sammenfalle med bruk i dialekter som har historisk og demografisk relevans til den dialekten som benyttes i Kairo, samt migrasjon og andre viktige sosiale endringer som har funnet sted i Egypt siden den islamske ekspansjonen og frem til tidlig moderne tid. Som tittelen antyder, så forsøker denne avhandlingen å rekonstruere sosialhistoriske og språklige sjikt i arabisk i middelalderens Kairo, og på den måten presentere ulike forklaringer for hvordan spesifikke språktrekk har oppstått og utviklet seg.

Se også:

"Skriftlig og muntlig jødisk-arabisk i Kairo på 1800- og 1900-tallet. En lingvistisk studie av de innfødte jødene i Ḥārit il-Yahūd" (pdf)

Emneord: Arabisk, Hebraisk, Semittisk, Judeoarabisk, Sosiolingvistikk, Islam, Midtøsten, Egypt, SIMS

Publikasjoner

  • Ørum, Olav Gjertsen (2017). Migrated Features from Ancient Yemen and North Africa, and Vestiges of a Pre-Modern Cairene Arabic Variety, In Nora Sunniva Eggen & Rana Issa (ed.),  Philologists in the World: A Festschrift in Honour of Gunvor Mejdell.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-904-0.  Article.  s 89 - 118 Fulltekst i vitenarkiv.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 16. feb. 2015 11:36 - Sist endret 23. okt. 2018 13:52