Cecilie Endresen

• "Indian Diplomacy, Yoga, and New Age in Serbia". In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers 2020 ISBN 9789004433441. s. 1410-1427, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Meditation and Yoga for Peace in Kosovo", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 45.  s 1141 - 1151, https://doi.org/10.1163/9789004432284 
• "Yoga Tourism, Āyrurveda and New Hindu Movements in Montenegro", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 49.  s 1191 - 1203, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Yoga, Meditation, and Guru Movements in Albania", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 27.  s 779 - 805, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Hinduism in the Republic of North Macedonia: Yoga, Gurus, and National Myths" (co-authors: Ines Crvenkovska Risteska and Ljupčo S. Risteski), In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers. Chapter 51.  s 1218 - 1240, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Body, Mind and Spirit: A Therapeutic Turn in Muslim-majority Kosovo". I  Bria, G., Clayer, N. (red.). Power, authority and body: Islam’s transformations in South-East Europe between XX and XXI century [Special Issue]". Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico, 5 (1), s 94- 125. doi: phi.unical.it/wp34/occhiali/la-rivista/rivista-occhiali-n-52019/ 
• "Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk: Emisk lingvistikk og myter om språk i albansk nyreligiøsitet". Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier 69, 2019. s 67- 93.
• "Vin og vinyasa: Yogaturisme på Balkan". Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet, 2019.   
• "A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology", In Asbjørn Dyrendal; Egil Asprem & David G Robertson (ed.),  Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion.  Brill Academic Publishers, 2018.  ISBN 978-90-04-38150-6.  Chapter 15.  s 343 - 360
• “Norway, religion and the United Nations". (Medforf.: Ingrid Vik.) Religion, State and the United Nations: Value Politics. Anne Stensvold (ed.).New York: Routledge, 2017. p. 170-184.
• "Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener". Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419. 8, 2016. s 28- 56
• "Reform, sekularisme og globalisering". Internasjonal Politikk, 2016. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.630
• "Faith, Fatherland, or both? Accommodationist and neo-fundamentalist Islamic discourses in Albania", The revival of Islam in the Balkans. Arolda Elbasani and Olivier Roy (eds.). Palgrave, 2015. http://www.palgrave.com/page/detail/the-revival-of-islam-in-the-balkans-arolda-elbasani/?K=9781137517838
• "The nation and the nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State", Islam and Christian–Muslim Relations 1/2015, p. 53-74. dx.doi.org/10.1080/09596410.2014.961765. 
• "Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?", Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe. Pål Kolstø (ed.). Farnham and Burlington: Ashgate, 2014, p. 201-226. 
• "One object, several definitions. The Albanian ‘church-mosque’ dispute", Annuario  2013, p. 39-60.
• Is the Albanian’s religion really «Albanianism»? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 2012,
• "Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud". Dīn 2, 2012.   
• "Romania’s Saving Angels: ‘New Men’, Orthodoxy and Blood Mysticism in the Legionary Movement", Bulletin for the Study of Religion 41/2, 2012, www.equinoxpub.com/journals/index.php/BSOR/article/view/Endresen. 
• "‘Kristi soldater’ i Romania". Nordisk Østforum 2, 2012. 

• Endresen, Cecilie (2021). “Mystical and Mythical Thinking”: Myth-Making as a Compensatory Mechanism. I Musaraj, Smoki & Gregorič Bon, Nataša (Red.), Remitting, Restoring and Building Contemporary Albania. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-84090-7. s. 211–238. doi: https%3A/doi.org/10.1007/978-3-030-84091-4.
• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2021). The politics of blasphemy in Indonesia. I Stensvold, Anne (Red.), Blasphemies compared : Transgressive speech in a globalised world. Routledge. ISSN 9780367254223. s. 192–213.
• Endresen, Cecilie (2020). Indian Diplomacy, Yoga, and New Age in Serbia. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1410–1427. doi: https%3A/brill.com/view/title/56478.
• Endresen, Cecilie; Crvenkovska Risteska, Ines & Risteski, Ljupčo S. (2020). Hinduism in the Republic of North Macedonia: Yoga, Gurus, and National Myths. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1218–1240. doi: https%3A/doi.org/10.1163/9789004432284.
• Endresen, Cecilie (2020). Yoga Tourism, Āyurveda and New Hindu Movements in Montenegro . I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1191–1203. doi: https%3A/doi.org/10.1163/9789004432284.
• Endresen, Cecilie (2020). Meditation and Yoga for Peace in Kosovo. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1141–1151. doi: https%3A/doi.org/10.1163/9789004432284.
• Endresen, Cecilie (2020). Yoga, Meditation, and Guru Movements in Albania. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 779–805. doi: https%3A/brill.com/view/title/56478.
• Endresen, Cecilie (2019). Vin og vinyasa: Yogaturisme på Balkan. AURA - Tidsskrift for akademiske studier av nyreligiøsitet. ISSN 2000-4419. 10, s. 61–90.
• Endresen, Cecilie (2019). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien. I Telbizova-Sack, Jordanka & Voß, Christian (Red.), Islam auf dem Balkan Muslimische Traditionen im lokalen, nationalen und transnationalen Kontext Series: Südosteuropa-Jahrbuch . Peter Lang Publishing Group. ISSN 978-3-631-79322-0. s. 89–101. doi: https%3A/doi.org/10.3726/b15775.
• Endresen, Cecilie (2019). Body, Mind and Spirit: A Therapeutic Turn in Muslim-majority Kosovo. I Bria, G., Clayer, N. (Eds.). (2019). "Power, authority and body: Islam’s transformations in South-East Europe between XX and XXI century [Special Issue]". Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico, 5 (1). . Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico. ISSN 2532-6740. 5(1), s. 94–125. Vis sammendrag

  Yoga, meditation, guru movements, and alternative healing that combine elements from a variety of religious traditions are gaining ground all over the world. Also a lot of Muslims and people with a Muslim background are currently practicing health and body practices informed by non-Islamic traditions and contemporary New Age spirituality. Over the last years, “mind-body-spirit”-oriented activities and discourses have become more widespread also among Muslims in the Balkans. In Kosovo, which has more than 90% Muslims, a lot of people with surnames Mehmeti, Bajrami and Ramadani, indicating a Muslim family background, are using alternative body techniques and therapies involving controlled breathing, mindful meditation, and prescribed postures. Their motivation can vary: subjective wellbeing, health benefits, spiritual self-awareness and/or personal growth. To what extent people emphasise the spiritual and religious dimensions of their practice can vary considerably, and be situational (Gilhus 1999, 45). Based on available electronic sources and fieldwork data, this article provides a snapshot of this field in contemporary Kosovo, and discusses the local reception of yoga, meditation, and neo-Hindu guru movements. This shows we are witnessing the development of a “holistic milieu” in a traditionally Muslim population.

• Endresen, Cecilie (2019). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk: Emisk lingvistikk og myter om språk i albansk nyreligiøsitet . Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier. ISSN 0108-4453. 69, s. 67–93. Vis sammendrag

  In Albanian pop culture one sometimes comes across the myth that Albanian is the original language, and Albanian New Age spirituality tends to revolve around the idea that the mother tongue has meta-empirical origins, qualities and functions. The language-oriented neo-religiosity among the Albanians can be characterised as a relatively new subgroup of The modern esoteric tradition (Olav Hammer), practically unknown in the study of religion and outside non-Albanian circles. In this emerging Albanian mythology, emic theories and methods are used to detect “Albanian” in other languages and alphabets and symbolically appropriate elements from distant religious traditions. A bedrock in this stock of ideas is that superficial similarities reveal deeper, mystical connections. My material consists of texts by what can be called myth producers who argue that for example Sanskrit and Norwegian deep down are, in fact, “Albanian”. To them, it is urgent to “prove” that modern Albanians and their language have roots in a prehistorical, fantastic civilisation. Their mission is to convince others that Albanian is the key to lost wisdom traditions and higher knowledge. To define their mother tongue as a ‘cosmic language’ appears to give the insiders a sense of order, meaning and purpose.

• Endresen, Cecilie (2018). A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology. Brill Handbooks on Contemporary Religion. ISSN 1874-6691. s. 343–360. doi: 10.1163/9789004382022_017. Vis sammendrag

  A fantastic people and its enemies: an analysis of an emerging Albanian mythology--- This chapter explores some versions of a popular and religiously flexible conspiracy theory that is popular among ethnic Albanians in the Balkans and in the diaspora, which combines speculations about religion, society, politics and cosmos in intricate ways. A tenet is that a proto-Albanian people in antiquity, a superior race that created civilisation and everything valuable. However, the story goes, other nations have appropriated everything valuable, denied the Albanians their rights and suppressed the Truth, namely that the key to social justice and perennial wisdom has been preserved in Albanian language, blood and culture. Such fringe theories give old nationalist myths a new metaphysical twist and provide a framework for the reinterpretation of religious pluralism in a post-totalitarian, fragmented and globalised context.

• Endresen, Cecilie (2017). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien: Zwei Haupttendenzen. Südosteuropa Mitteilungen. ISSN 0340-174X. 1, s. 60–69.
• Endresen, Cecilie & Vik, Ingrid (2017). Norway, religion and the United Nations. I Stensvold, Anne (Red.), Religion, State and the United Nations: Value Politics. Routledge. ISSN 9781317382584. s. 170–184.
• Endresen, Cecilie (2016). Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener. AURA - Tidsskrift for akademiske studier av nyreligiøsitet. ISSN 2000-4419. 8, s. 28–56. Vis sammendrag

  Nyreligiøsitet og New Age er noe relativt nytt blant den overveiende muslimske albansktalende befolkningen på Balkan. De siste par tiårene ser imidlertid troen på esoteriske forklaringer og paranormale fenomener ut til å ha fått en økt legitimitet – i alle fall mer enn da dialektisk materialisme offisielt sett var enerådende forklaringsmodell under kommunismen. Albansk populærkultur vrimler av mellomvesener fra fjern og nær, nye som gamle. De gjør seg også mer gjeldende i såkalt seriøse nyhetsmedier, der dagsaviser i blant publiserer nyhetssaker av typen ”Fem sikre tegn på at spøkelser har besøkt hjemmet ditt” eller melder om at UFOer har landet på albansk territorium (Veizi 2013). I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva slags mellomvesener vi finner i nyreligiøsiteten på denne siden av kontinentet, blant muslimer. Hvilken funksjon har disse, hva og hvordan kommuniserer de, og med hvem?

• Endresen, Cecilie (2016). Reform, sekularisme og globalisering. (Fokusartikkel). Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 74(4). doi: 10.17585/ip.v74.630. Vis sammendrag

  Både fra islamsk og antiislamsk hold hører man ofte tale om nødvendigheten av å dyrke frem en form for «europeisk islam», eventuelt at «islam» og «Vesten» ikke er kompatible. Med tanke på at det fantes innfødte muslimer i Europa før Norge ble kristnet, og det har vært kontinuerlig muslimsk tilstedeværelse siden år 711, kan dette ordskiftet forekomme noe absurd. Muslimer i Europa blir først og fremst assosiert med nylig innvandring fra andre verdensdeler. Men bosjnaker, albanere, pomaker, gorani, romfolk, torbesjer og andre står alle trygt plantet på kontinentet. De rundt åtte millionene muslimer (Clayer & Bougarel 2013: 18) i Sørøst-Europa utgjør en høyst uensartet minoritet i en region der flertallet av befolkningen er kristne (eller postkristne). De tilhører et utall forskjellige islamske tradisjoner og etniske grupper og har ikke noe felles språk eller politisk agenda. Generelt har de lite med hverandre å gjøre. Men alle har de lang og tung erfaring med modernisering, sekularisering og «europeisering» av islam. Dersom man med «europeisk» mener for eksempel demokratisk, sekulær og provestlig, er disse gruppenes erfaring relevant. Påvirket av tankegods både fra øst og vest, mellom partikularisme og universalisme, har muslimene på Balkan lange tradisjoner for å reformere islam ovenfra, utenfra og innenfra. En fellesnevner i reformdebattene har vært konsepter som modernisering, fremskritt, Europa og sivilisasjon. Sørøsteuropeiske muslimer er vant til å dele plassen med jøder, kristne og ateister. For dem har det normale vært å tilpasse seg forskjellige statsformater, i ulike imperier, det osmanske og det habsburgske, i autoritære kongedømmer, flernasjonale stater, kommunistdiktaturer og sekulære demokratier. I motsetning til i mange av dagens EU-land har for eksempel alle landene i Europa med muslimsk flertall, Bosnia-Herzegovina, Kosovo og Albania, en sekulær forfatning. Muslimene her er dessuten generelt provestlige, og etter alt å dømme mer proamerikanske enn den jevne vesteuropeer. Gjennom de mange krigene i regionen i det 20. århundre har Balkans muslimer ikke kjempet for å erobre nye områder eller gjenopprette noe kalifat, men hovedsakelig for å klamre seg fast og overleve (se Roy 2015: 249). I denne artikkelen ser vi først på islams politiske historie i Europa fra middelalderen i Det osmanske riket. Deretter belyses situasjonen for muslimer i de nye statene dannet i imperiets ruiner, der de fikk rollen som syndebukker. De ble også ivrige islamske reformatorer og pådrivere i sekulariseringsprosesser. Til slutt får vi et overblikk over noen viktige endringer i det religiøse landskapet etter kommunismen, med vekt på hvordan globalisering og utenlandsk misjon påvirker forholdene

• Endresen, Cecilie (2015). Faith, Fatherland, or Both? Accommodationist and Neo-Fundamentalist Islamic Discourses in Albania. I Elbasani, Arolda & Roy, Olivier (Red.), The Revival of Islam in the Balkans. From Identity to Religiosity. Palgrave Macmillan. ISSN 9781137517838. s. 222–241. doi: 10.1057/9781137517845.0018.

Se alle arbeider i Cristin

• Jørgensen, Jørg Arne; Horsfjord, Vebjørn; Eidhamar, Levi Geir; Endresen, Cecilie; Jakobsen, Camilla & Emberland, Terje [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Religion og etikk: Lærebok i religion og etikk for Vg3. Aschehoug & Co. ISBN 9788203319570. 352 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Endresen, Cecilie (2022). Bokomtale: The Image of Islam in Russia. Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. 36, s. 161–163. doi: 10.23865/noros.v36.3888. Vis sammendrag

  Selv om Russland har Europas største muslimske befolkning, på minst 14 millioner og i flertall i ni av republikkene, er islam og muslimer i Russland perifere temaer både i områdestudier og i religionsforskningen. Det demografiske tyngdepunktet i sør, fra Svartehavet gjennom Kaukasus og Sentral-Asia, utgjør historisk sett den islamske verdens nordlige grense. Etnisk og språklig er muslimene en broket forsamling, med forskjellige religionsforståelser, erfaringer og forhold til myndighetene. Som de fleste andre steder har også muslimer i Russland forskjellig syn på hva religionen skal bety, hvem som skal bestemme og på hvilket grunnlag. Tross statens sterke restriksjoner på religionsfriheten, som beskrevet på s. 7 i boken The Image of Islam in Russia, har islam samtidig status som en av landets «tradisjonelle» religioner. I boken får vi innblikk i forskjellige sider av russisk religionspolitikk og hvordan den har preget utviklingen av islam siden sovjettiden. Russlandsviteren Greg Simons er bokens redaktør og bidrar med en knapp, men nyttig introduksjon med relevant bakgrunnsinformasjon. Den manglende enheten muslimer imellom både politisk og institusjonelt presenteres som «spesifikke omstendigheter» (s. 2), selv om fragmentering av islamsk autoritet blant moderne muslimer verden over snarere hører til regelen, ikke unntaket. Deretter følger syv kapitler som belyser aspekter av den religionspolitiske dynamikken i Russland på forskjellige nivåer. I «Islamic practice and state policies towards religion in post-Soviet Russia» (kap. 1) utforsker Bulat Akhmetkarimov forholdet mellom islam og stat siden 1990-årene, da myndighetene i liten grad la seg oppi hva muslimene drev med. Fra rundt 2000 økte imidlertid statens inngripen, og regimevennlige islamske uttrykk, definert som «tradisjonelle», ble sterkt favorisert. I «Discussions about indigenous, national and transnational Islam in Russia» (kap. 2) drøfter Kaarina Aitamurto myndighetenes forsøk på å skape en «nasjonal islam» som motsats til «truende», «transnasjonale» former, en kunstig dikotomi vi gjenfinner i de fleste europeiske land. I motsetning til de vesteuropeiske visjonene om «hjemlig» islam er imidlertid Kremls versjon av «god» islam en som er sosialt og politisk konservativ, på parti med Putin mot «vestlige» og liberale verdier. I kapittel 3, «Religious political technology: Damir Mukhetdinov’s ‘Russian Islam’», viser Michael Kemper hvordan en ledende mufti i Moskva har utmeislet en «tradisjonalistisk» form for islam for å innynde seg hos Kreml, storsamfunnet og den ortodokse kirken. Gulnaz Sibgatullinas kapittel 4, «Translating Islam into the lang­uage of the Russian state and the Orthodox Church», viser hvordan språkbruken til lederen i et offentlig muslimsk organ etterligner språkbruken til den ortodokse eliten for å fremstille islam som en hjemlig russisk tradisjon. I kapittel 5, «Constructing the image of Islam in contemporary Russian print media: the language strategies and politics of misrepresentation», undersøker Sofya Ragozina stereotypiske fremstillinger av islam og muslimer i seks riksaviser. Kapittel 6, av Erik Vlaeminck, tar derimot for seg muslimer i russiske spillefilmer, «Islamic masculinities in action: the construction of masculinity in Russian visual culture about the Chechen wars». Syvende og siste kapittel, «Crafting mosque-state relations through community-service work: the case of Yardam mosque in Kazan, Tatarstan» av Liliya Karimovatar analyserer stat–moské-forhold på lokalt nivå. [...] Forskning på religion innen områdestudier er ofte underteoretisert og lite komparativ, men alle bokens bidragsytere bestreber seg på å løfte blikket og omgås normative kategorier kritisk og analytisk. Gjennomgangstemaer i kapitlene er definisjonsmakt og debatter om representativitet, autentisitet og legitimitet[...]

• Endresen, Cecilie (2022). "Religious tolerance, hospitality and honor”: Albania’s rescue of Jews in postcommunist discourse . Vis sammendrag

  n Albania, almost all the country’s native Jews survived the Holocaust, and the number of Jews was higher after the war because hundreds of Jewish refugees had been rescued from deportation. Israel has therefore honoured Albania as Righteous among Nations. The presentation discusses how the fact that Albania constitutes a “unique case” in Europe has become an emblem of ethnic Albanian exceptionalism. While the archival material and the historiographical research on the war period are too scant to determine exactly what happened and why, the official narrative proclaims that Albanians rescued Jews because of besa, a traditional code of honour related to an assumed unparalleled hospitality, and because of their unique “religious tolerance”. As such, this racialized and romanticized narrative is closely interwoven with other national myths, and has since communism served different political, religious and diplomatic functions.

• Endresen, Cecilie (2022). Nyreligiøsitet, Religion og etikk: Lærebok i religion og etikk for Vg3. Aschehoug & Co. ISSN 9788203319570. s. 224–234.
• Endresen, Cecilie (2022). Relatively non-Muslim . Vis sammendrag

  "Relatively non-Muslim" - abstract: What is a non-Muslim, or ex-Muslim, when, and to whom? And what does Islam mean to people who are neither Muslim nor non-Muslim? Based on dozens of interviews with Albanian immigrants in Greece, this paper problematizes the distinction between “Muslim” and “non-Muslim”. The paper will discuss the religious complexity and different emic categories in the material, and in a theoretical perspective.

• Endresen, Cecilie (2022). Filmvorführung und Publikumsgespräch: Ein Licht zwischen den Wolken (Alb. Streha mes reve). Ein Gespräch mit dem Regisseur Robert Budina. . [Internett]. Zweigstelle der Südosteuropa-Gesellschaft in Jena (online). Vis sammendrag

  Der Film wird in albanischer Sprache mit deutschen Untertiteln gezeigt. Im Anschluss findet ein Gespräch mit dem Regisseur Robert Budina und Prof. Cecilie Endresen, einer Expertin für religiöse Fragen in Albanien, statt. Das Gespräch wird auf Deutsch und Albanisch geführt. Die Veranstaltung wird vom Institut für Slawistik und Kaukasusstudien der Friedrich-Schiller-Universität Jena und der Zweigstelle der Südosteuropagesellschaft in Jena organisiert und ausgerichtet. Utdrag fra innlegget: Im Film wird es entdeckt, das die alte Moschee früher eine Kirche war. Es ist möglich, dass die Kirchen-Moschee-Geschichte im Film von der sogenannten „Kirchen-Moschee“, in Shkoder in Nordalbanien inspiriert ist- einige alte Ruinen in der Rozafa-Festung. Die muslimische Gemeinschaft nennt es Sultan-Fatihu-Moschee und die katholische Kirche nennt es Stefanskirche. Der albanische Staat definiert es als nationales „Kulturdenkmal“ – also ein nichtreligiöser Name, und nennt es auch „Faltorja“, „Heiligtum“ oder „Gebetskapelle“ – ein religiöser Name , sowie „kishë-xhami“, also „Kirche“ und/oder „Moschee“. Dieses Etikett ist offiziell gleichzeitig religiös, nichreligiøs, muslimisch und christlich. Die Kirchenmoschee in Shkoder hat mehrere Bedeutungsebenen - und religiöse Interpretationen und definierte Zwecke, mit vielfältigen Identitäten und Werte verknüppft. Manchmal kollidieren einige von ihnen. Offizielle und inoffizielle muslimische und katholische Gottesdienste finden gelegentlich in den Ruinen statt. gegensätzliche Interpretationen der Situation und die rhetorischen Muster der verschiedenen Positionen in den Debatten. In 2005 zB, gab es einen Streit zwischen den katholischen Kirche und der muslimischen Gemeinschaft, sich um die zeremonielle Verwendung dieses Objekts. Die katholische Kirche in Shkodra veranstaltete am Tag des heiligen Stephanus eine Messe in den Ruinen. Einige Vertreter der muslimischen Gemeinschaft kritisierten das. Aber auf der anderen Seite wurden Muslime dabei beobachtet, wie sie Dawa in den Ruinen aufführten. Dieses Objekt verkörpert auf ähnliche Weise albanische religiöse Komplexität, seit der Antike bis heute, Es hat mehrere religiöse Perioden durchlaufen, heidnisch-christlich-islamisch-kommunistisch-atheistisch. Mehrmals wurde es neu definiert, und war für verschiedene religiöse und weltliche Zwecke genutzt. Im Film sehen wir die katolische und islamische Schichten sehr deutlich, wie Farb- und Bildschichten. Die religiös gemischte Familie ist glaubwürdig. Die Mutter von Besnik war katholisch und sein Vater Muslim und Kommunist – das ist typisch in diesen Gebirgen. Es bezieht sich auf ein historisches Phänomen aus der osmanischen Zeit in dieser Gegend, wo fast alle Christen Katholiken waren. Viele Familien sind gemischt gewesen: der Pater Familias war Muslim und viele der Frauen Christin. Für die osmanischen Behörden spielten die Frauen zu Hause in den Gebirgen keine wichtige Rolle, aber die Männer waren wichtiger, mit seinen öffentlichen Rollen und als Kontaktpunkt zwischen dem Dorf und den Behörden – es war eine Frage der Loyalität. Deswegen war es nich ungewöhnlich das die Männer zum Islam konvertierten Weil die anderen zu Hause Christinnen bleiben konnten. Es gibt auch eine Szene, in der sie „ein orthodoxer Christ, ein Katolik und der Rest Muslime sind, am selben Tisch“. Das ist ein albanischer Mikrokosmos -vielleicht ein Bild des heutigen Albaniens

• Endresen, Cecilie (2022). Prophets in prison: the visions of charismatic NRM leaders convicted of “blasphemy” in Indonesia. Vis sammendrag

  In Indonesia, many charismatic NRM leaders have been targets of blasphemy allegations. This paper compares some of these channelers, visionaries, and religious entrepreneurs who claim to receive divine revelations and be rightly guided (e.g., claim to be the Mahdi, channel Gabriel, or being a reincarnation of Mohammed). Their innovative message is, among other things, inspired by New Age spirituality and Islam, and their vision is to guide people on the right path. This includes alternative practices, e.g., claims that daily prayers are not a ritual obligation or can be fewer than five. Their proclaimed purpose is often to restore true Islam. Some of these have gained quite a following, and their visions and movements have an obvious political bias – such as establishing cooperatives, declaring the Indonesian Pancasila model a religion, relating UFO expectations to the presidential elections, or claiming that Mohammed was Indonesian. A recent case involves the prophetess Aisyah Tusalamah, “Queen” of The Jellyfish Kingdom”, a NRM combining elements of animism, Javanese mythology, Indonesian nationalism, pop culture, the goddess movement, and Islam. Aisyah, who seems to retain a Muslim identity, asserts that the Qur’an is holy and that Allah is God, but also interprets the hajj as an erotic act and claims Mohammad was a woman. The prosecution accused Aisyah of distorting the Prophet’s message and violating the concept of monotheism and sentenced her to prison for the dissemination of blasphemous material online. As such, she is a typical target for those who seek to purify religion by policing religious boundaries, and are backed by the system. However, the emergence of such NRMs among Muslims demonstrate also demonstrates the appeal of religious creativity and resistance to the homogenizing forces. Paper part of panel Divine Interventions with Roland Clark. Conference topic: Religion - freedom and constraints

• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Ferdinand Marcos, igjen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 20–20. Vis sammendrag

  En Ferdinand Marcos ved makten lyder som déja-vu. Paradoksalt nok er det en grunn til valgseieren. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong Marcos eller bare BBM, er sønn av president Ferdinand Marcos senior, beryktet for sitt brutale styre (1965–1986). Bongbongs mor Imelda er mest kjent for sine sko. I 1986 ble Marcos senior styrtet, og milliarder av dollar forsvant til utlandet. Formuen antas å befinne seg i familiens eie. I valgkampen har BBM hatt morens mektige familie i ryggen, som styrer i Leyte midt i landet. Nordpå har BBM støtte fra farssiden, et annet politisk dynasti. Også viktig var at Sara Duterte, nåværende presidentens datter, er blitt visepresident. Duterte-dynastiet regjerer sør i landet. Hvorfor tar filippinerne sjansen på en ny Marcos? BBMs propagandaapparat har i mange år jobbet for å hvitvaske Marcos-perioden, særlig med «fake news» på sosiale medier. Strategien har tilsynelatende virket. Unge filippinere har ikke egne minner fra regimet, men også eldre ser det som forbilledlig: Livet var trygt og godt med billig mat og strøm og nye veier. Filippinene var et foregangsland som nøt respekt internasjonalt. Marcos-familiens rikdom skyldes deres begavelser og kan komme nasjonen til gode. Slike fortellinger hørte vi mange av på vår forskningsreise før valget. Både i slummen og i middelklassen mente man at BBM burde bli president på grunn av sin bakgrunn. «Hvorfor tar filippinerne sjansen?» At folk resirkulerer «fake news», betyr ikke nødvendigvis at de går god for alt. Gester og ironi indikerte at mange delvis distanserte seg fra historiene. Poenget var fortellingenes funksjon. Hyllingen av senior var en klage over dyrtid. For mange var BBM en motvekt mot en privatiseringspolitikk som de så som styrt av en velstående elite. Dagens priser på bensin, elektrisitet og mat var viktige vurderinger, i tillegg til jobbmangel. Mange skyldte på presidentene etter Marcos senior. BBMs viktigste motstander, Leni Robredo, ble knyttet til disse og til eliten. Et annet paradoks er at politikerforakten ikke rettet seg mot president Duterte eller datteren, tvert imot. Den uortodokse og til dels brutale Duterte ses som en motkraft mot selvtjenende politikere og eliten. Etter seks år som president er han fremdeles mektig populær. Hans «krig mot narkotika» ga i praksis politiet rett til å skyte rusmisbrukere, og tusenvis ble drept. Men filippinerne flest satte pris på politikken, for nå er gatene trygge. De listet samtidig opp en rekke goder som Duterte innførte. Han var hard, men forstod og sympatiserte med vanlige filippinere, mente mange. Brutalitet og overskridende handlinger oppfattes som tegn på styrke. BBM-kampanjens fokus på samhold og enhet spilte med og antydet for mange at han er en god nasjonalist som ikke vil «selge landet» til verken amerikanerne eller kineserne. Ifølge motstanderne er BBM en rikmannssønn som aldri har utrettet noe. Hvordan Bongbong vil styre, gjenstår å se. Han har ikke hatt et program eller deltatt i debatter. Dette er kanskje tegn på at pressefriheten vil reduseres ytterligere. Sikkert er det i alle fall at han kontrollerer de offentlige instansene som jobber for å gjendrive milliardene som forsvant.

• Endresen, Cecilie (2022). Intervju til planlagt Dagsrevyen-reportasje om hekser i Ukraina som bruker krigsmagi mot russiske tropper. . [TV]. Dagsrevyen, NRK 1. Vis sammendrag

  Om hekser og krigsmagi i krigen i Ukraina, og nye og gamle heksetradisjoner i området, om politisk magi og ritualer for og mot Putin og russiske styrker, om nytolkning av gamle tradisjoner, nye ritualer og TikTok-hekser, om magi som sosial og kulturelt fenomen, m.m.

• Endresen, Cecilie (2022). "Religion in the election campaign" foredrag, Senter for utvikling og miljø - ASIANET: fokus - The return of Marcos: The recent elections in the Philippines and the road ahead . Vis sammendrag

  In this hybrid seminar we invite leading experts to help us answer these questions. Hybridseminar, program: Ferdinand “Bongbong” Marcos, the son of the former dictator Ferdinand Marcos, recently won the Philippines presidential election by a landslide. While this came as a surprise to many outside observers, it was expected in the Philippines. It is the result of a long process where the Marcos name has been seemingly washed clean from associations with a kleptocratic and murderous dictatorship. How did this happen? And what does the return of Marcos mean for the future of the Philippines? Panel: Duncan McCargo: Experiences as an official election observer and the persistence of dynastic politics Cecilie Endresen: The role of religion in the election campaign Olle Törnquist: The fate of the centre-left: Why and how and what's next Bonn Juego: The Political Economy of Authoritarian Populism: from the Presidency of Duterte to the Election of Marcos Jr

• Endresen, Cecilie (2022). Kriminell karisma: Blasfemidømte profeter i Indonesia. Vis sammendrag

  Indonesiske fengsler huser flere messiaser, mahdier, profeter og reinkarnerte guddommer – karismatiske nyreligiøse ledere dømt for blasfemi («besudling av religion»). De med muslimsk bakgrunn hevder å formidle guddommelige åpenbaringer eller være guddommelig rettledet (f.eks. Mahdi, eller Muhammeds reinkarnasjon). Deres mål: Gjenopprette sann islam, f.eks. gjennom nytolkning av rituelle plikter. En del har en betydelig tilhengerskare og preges av forskjellige lokale og globale strømninger, spesielt New Age og islam. Visjonene har ofte politiske sider (f.eks. etablere kooperativer, erklære den statsbærende Pancasila-modellen en «religion», knytte UFO-forventninger til presidentvalget, eller hevde Muhammed var indoneser). En typisk sak er den mot Aisyah Tusalamah, som ser seg som en havgudinne og kaller seg “dronning” av The Jellyfish Kingdom, en blanding av animisme, javanesisk mytologi, indonesisk nasjonalisme, popkultur, gudinnebevegelse og islam. For Aisyah er Koranen hellig og Allah Gud. Samtidig tolker hun hajj som en erotisk handling og hevder Muhammed var en kvinne. Aktoratet anklaget Aisyah for å tukle med profetlæren og monoteismen og dømte henne for spredning av blasfemisk materiale. Slike «avvikende» former for profetskap behandles som kriminalsaker av dem som ønsker intern religiøs ensretting, og siden overgangen til demokrati (1999) har antallet blasfemisaker eksplodert. Grunner er bl.a. ulama-rådets politiske innflytelse og pancasila-modellen som legitimerer de viktigste religionene i befolkningen, men begrenser antallet til seks avgrensede. Slik pillarisering tjener hardlinere som vil beskytte religionen mot «avvik» og «besudling». Samtidig: NRM’ene viser også at en del muslimer søker religiøs eksperimentering og grensekryssing. Partene i blasfemisakene personifiserer globaliseringens to motsatte effekter: ensretting og hybridisering. Med Mary Douglas og nyere sosialpsykologi analyserer innlegget blasfemisakene i lys av forestillinger om rent og urenhet, knyttet til kulturelle tabuer. Blasfemi er det som tukler med kategoriene og skaper symbolsk forurensing. Slikt assosieres med ut-grupper og inngir en følelse av ubehag og avsky – noe som må settes til side og forbys. (Innlegget er delvis basert på eget bidrag til "14. The politics of blasphemy in Indonesia" (medforf. Carool Kersten), i boken Blasphemies Compared: Transgressive Speech in a Globalised World (red. Anne Stensvold) https://www.routledge.com/Blasphemies-Compared-Transgressive-Speech-in-a-Globalised-World/Stensvold/p/book/9780367654573

• Endresen, Cecilie (2022). War in Ukraine. Religion: Political and security aspects.
• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Hvorfor vant diktatorsønnen valget? Avisa Vårt land. s. 16–17. Vis sammendrag

  Landets nye president, Ferdinand Marcos junior, er sønn av diktatorparet Ferdinand og Imelda, som flyktet med titalls milliarder dollar. Paradoksalt nok stemte filippinerne på sønnen fordi det er skapt et rykte om at en ny Marcos ved makten vil gi dem rikdommen tilbake. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong eller BBM, har egentlig ikke hatt noe program. Han er for «unity», han skal samle landet, og da blir alt bra. Han har ikke stilt i debatter, for slikt skaper bare splid. Valgkampen har utspilt seg i velregisserte massemøter og i sosiale medier. Som visepresident har han Sara Carpio-Duterte, datter av sittende president, Rodrigo Duterte, beryktet for sin «war on drugs». Under ham fikk politiet straffefrihet og skal ha drept over 12.000 mennesker, stort sett blant de fattigste i byene. Mytene og antagelsene På markedene og i småbyene går enkelte historier igjen. En Marcos ved makten vil få slutt på fattigdommen, for familien hans har masse gull: Yamashita-gullet som japanerne skal ha gjemt på slutten av krigen og Ferdinand skal ha funnet, eller Talliano-gullet, oppkalt etter en mytisk kongefamilie som skal ha betalt Marcos for jurdiske råd. Bongbong sa engang at det bare er han selv som har nøkkelen til gullet. Mange tror ham. Vel så viktig er fortellinger om gullalderen under Marcos senior. Filippinerne, som lærte Vietnam og Thailand mer effektiv jordbruksteknikk, må nå importere risen. Ferdinand bygde broer, og landet var velstående. Beviset? Én peso var verdt en dollar. Nå koster dollaren 50 pesos. Slike historier om glansdager under Ferdinand verserer også på sosiale medier. Marcos’ motstandere har kjempet innbitt mot historierevisjonen. Allerede i 2016 ble Filippinene omtalt som «Patient Zero of fake news». Profesjonelle firmaer, influensere og aktivister har blitt betalt for å spre positivt spinn på nettet, og algoritmene har gjort resten. Mange andre har gjort det samme, også lokale borgermesterkandidater. Men på nettet var Bongbong størst. Det har virket. [...] Som far, så sønn Noen stemmeberettigede har ikke engang hørt om kandidater med andre etternavn, og mange fattige mottok noen tusen pesos for å stemme «riktig». Da var valget kanskje lett. Folk må ha råd til ris og har stemt slik de tror det lønner seg. Korrupsjonsargumentet har også vært utbredt: Alle politikere stjeler, men ikke Bongbong, for han er allerede styrtrik. Dessuten er han snill, sies det, og kanskje vil han bruke formuen til å nedbetale utenlandsgjelden mente noen. Mange års historisk revisjonisme i sosiale medier har ført frem. Marcos-familien oppfattes nå ofte som ofre og forsvares av filippinere som selv lever i blikkskur. Marcos-perioden er blitt til en velstandstid de tror sønnen kan gjenopprette. Som en sykkeldrosjefør sa: Det er blodslinjen – Bongbong er bra fordi faren hans var bra. Av takknemmelighet til faren, stemmer man på sønnen.

• Endresen, Cecilie (2022). "Religionsleksikon" - oversikt over de ti største religionene . Vis sammendrag

  "Religionsleksikon" - oversikt over de største religionene På oppdrag fra Isource AS - skal brukes til non-profit nettside med informasjon om religion

• Endresen, Cecilie (2021). Bokanmeldelse: "Mikael Rothstein, 2021. Næsehornsfuglen skriger – hovedjagt og kraniekult". DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. 2, s. 141–144.
• Endresen, Cecilie (2021). “Inner and outer peace”: Yoga and meditation among Muslims. Vis sammendrag

  Neo-spiritual, New Age-inspired techniques purport to foster resilience, and their promise of wellbeing, harmony, and personal growth also appeals to many Muslims. This paper is a study of the reception of yoga, meditation, and guru movements in Muslim-majority Kosovo. An important legitimising strategy for “mindbody-spirit” initiatives in this war-torn society is claims to relieve trauma and cope with crisis. Holistic healing is e.g. promoted in “hyper-masculine” environments, such as through the organisations of the war veterans from the former guerrilla UÇ K/KLA, which promote guru movement The Art of Living and meditation for trauma relief. In this discourse, a collective, ethno-national and implicitly Muslim narrative of suffering is cast in a secularized, health-oriented, yet profoundly neo-Hindu framework. A more individualistic preoccupation with self and lifestyle is found among women in cosmopolitan urban yoga networks, such as the annual Shanti yoga fest that seeks to transcend ethnic and religious boundaries and build a harmonious society upon Indic religious concepts like ahimsa. The project Yoga in Albanian Lands, in turn, connects yoga to local religious traditions and the Ottoman-Islamic legacy. These are but some examples of how Muslims make sense of neo-spiritual ideas and foreign religious traditions. They also illustrate the resilience of traditions and identities, as well as the reinterpretation and reformatting of local culture and religion in the indigenization process. Moreover, they exemplify the construction of continuity between new and old forms of religiosity, and the fluctuations between the secular and the religious.

• Endresen, Cecilie (2021). Religion og konflikt på Balkan.
• Rots, Aike Peter; Endresen, Cecilie; Gubrium, Erika; Tolgensbakk, Ida; Bell, Justyna & Tanyi, Attila [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Et «fremmed» virus? – Covid-19, nasjonalisme og stengte grenser. Utrop.no.
• Endresen, Cecilie (2020). Intervju om Maradona-kirken og personkult. [Radio]. NRK P2 - Helgemorgen.
• Endresen, Cecilie (2020). Intervju om konspirasjonsteorier om Covid-19 i Dagsnytt 18 . [Radio]. Dagsnytt 18.
• Endresen, Cecilie (2020). P2 Nyhetsmorgen - intervju om integreringsbarometeret. . [Radio]. NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2019). Book review: "Muslims in Eastern Europe, by Egdūnas Račius". Comparative Islamic Studies. ISSN 1740-7125. 12(1-2), s. 229–232. doi: 10.1558/cis.37910.
• Endresen, Cecilie (2019). Floating Islam: Islamic referents and Muslim identities in New Age spirituality in Albania . Vis sammendrag

  Arrangør av panel "New Religiosities, Muslims and Islam" m/Martin Riexinger Foredrag: "Floating Islam: Islamic referents and Muslim identities in New Age spirituality in Albania" -Sammendrag: After communism, Albania, with its extreme anti-religious past and a Muslim majority (60-70%), has been exposed to a range of neo-religious ideas. A number of texts and pop cultural products express intense religious creativity, and a range of “epistemological individualists” combines a variety of elements from the global “religious smorgasbord”. This paper is a study of Islamic referents in eclectic, glocalised forms of neo-religiosity by authors with a Muslim affiliation. The emphasis is on so-called intermediaries, supernatural agents that help humans communicate with supreme beings, here God. In Islam, such beings have traditionally been angels, prophets and saints. New Islam-related neo-religious cosmologies incorporate new intermediaries, such as aliens, root races, zombies, ancient masters and foreign deities, together with mythical figures from local folklore such as fairies or cyclopes, while old Islamic intermediaries acquire new meanings. In many cases, the nation itself, or the author, is an intermediary, endowed with a holy mission, secret insights, mystical or prophetic gifts, or a transcendental nature. The reconstruction of Islam after communism is a work in progress, and religious authority is fragmented. Albania has been religiously plural since the Middle Ages and has one of the strongest and oldest secularist traditions in Europe. All these are factors that “foster fluid, in-between religious identities, bricolage, and hybridity”. The alternative expressions here under scrutiny represent a detraditionalised and retraditionalised form of religion, a “floating” religiosity characterized by highly individualized, non-institutional and idiosyncratic belief systems. At the same time, different Muslim identities and Islamic referents remain important, for example in the attention placed on sacred texts or places, tawhid, Sufi masters, imams, Creation, rituals, sacred places, pilgrimage, sacrifice, as well as the prominence of the “prophecy” element. Moreover, several authors define their views as the purest and most authentic form of Islam.

• Endresen, Cecilie (2019). Why does the pope matter to non-Catholics? Vis sammendrag

  Arrangør av panelet "The Pope: Continuity, Change and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning" m/Jane Skjoldli Foredrag: "Why does the pope of the Catholic Church matter to non-Catholics?" In certain contexts, many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their leader, or at least a powerful VIP who can promote their interests. He is also a powerful symbolic resource in complex Wittgensteinian language games, with their own complex grammar. This paper discusses the wide range of meanings attributed to the pope, beyond those of regular Catholicism. During papal visits to Southeast Europe over the last few years, his figure has been entangled in complex local narratives and practices, also among Muslims and Orthodox Christians. In Kosovo and Bosnia, for example, he plays a role in new historical myths and ethnoreligious rivalry. In secular, post-atheist Albania with its Muslim majority, the pope is no longer considered a public enemy but hailed as a patron of Albanian EU integration and a leader of both Muslims and Christians. He has also been used to promote a certain image of the nation as “less Muslim, more European”, and his apostolic visit in 2014 was integrated into a civil religious ritual of “religious tolerance”. Moreover, he was used to exculpating the ruling Socialist Party from its communist history of religious persecution. Instead, the suffering of the Catholic “martyrs” was reframed as a "sacrifice" and a source of national pride. In addition, Muslim politicians called the pope «our father», the Muslim Community welcomed the visit in the spirit of Prophet, and Muslims flocked to touch the objects the pope had been near, seeing them as transmitters of baraka? If Pope Francis will visit predominantly Orthodox Romania, Macedonia and Bulgaria in spring 2019, he will almost inevitably other language games, of which the pontiff is most likely unaware.

• Endresen, Cecilie (2019). Turkey's soft power in Albania - cultural and religious links. Vis sammendrag

  Guiding questions: - What is the role of Diyanet, TIKA, the Yunus Emre Institutes and similar actors in the respective countries? What are their tasks and the goals and extent of their deployment? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of education? - What is the current state of Gülen-sponsored educational institutions in the different countries? - Does Turkish soft power appeal mainly to fellow Muslim communities, or does it have a broader attractiveness also for other parts of the population? What are chances and limits of its appeal? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of religious issues? What is its influence on religious actors in the region?

• Endresen, Cecilie (2019). Ny Salah-studie: Egypteren har halvert muslimhatet i Liverpool . [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Siden Salah kom til klubben i 2017, har antall meldinger på Twitter sunket fra 7,4 prosent til 3,4 prosent. – Det sier mye om hvor mye muslimske enkeltindivider, som får mye oppmerksomhet, har å si for inntrykket folk har, sier Cecilie Endresen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener Salah bidrar til å bryte opp tanker om at alle i en gruppe er like. – Det er de konfliktsøkende muslimene som har fått mest oppmerksomhet i mediene i mange tiår. Det har bidratt til at mange har fått negative assosiasjoner til hele religionen. At man har en positiv representant, som bidrar så mye for supporterne og klubben, gjør kanskje at religionstilhørigheten ikke lenger blir så viktig, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019). Sitert om sjamanisme. [Internett]. Adresseavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). Sitert om sjamanisme. [Internett]. Sunnmørsposten.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju om sjamanisme og nysjamanisme. [Internett]. Verdens Gang.
• Endresen, Cecilie (2019). "Hva er en sjaman?". Intervju om sjamaner i Aftenposten junior. . [Avis]. Aftenposten.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju i podkast "Siste med Simonsen" om sekularisering, nyreligiøsitet mm. Episodens navn: "Klimavelgere og nysjamanisme" . [Internett]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervjuet om moderne sjamanisme av Ole Peder Giæver i "Prinsessen og sjamanen: – Business og åndelighet" . [Internett]. ABC Nyheter. Vis sammendrag

  – Det er business og det er åndelighet, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. – Denne formen for moderne religiøsitet forutsetter magisk tenkning og en sterk tiltro til hva mennesker kan få til med tankekraft alene. Forskjellige religiøse elementer blandes, formuleres med ord som energier og fremstilles som vitenskapelige. Det fokuseres på din helse, ditt liv, din økonomi, med resultater her og nå, sier Endresen. – Det er en form for folkelig religiøsitet som også har mange tilhengere i Norge. Mange er nok påvirket av lignende tankegods selv om de kanskje ikke legger så mye i det. Kanskje har de lest Paolo Coehlo, kanskje har de drevet litt med krystaller, eller de driver med pusteøvelser og meditasjon. I intervjuer presenterer Verrett seg som en globetrottende guru, inspirert av en rekke forskjellige åndelige tradisjoner, i nær kontakt med åndelige veiledere. Verrett fortalte til Times at han oppdaget sine krefter i femårsalderen, og at han gått i lære hos sjamaner på Bali, i Vest-Afrika og Israel. – Hans forskjellige kurstilbud og terapier ser ut til å være tilpasset ulike segment av søkende mennesker, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. I 2016 var Verrett intervjuet i flere tyrkiske magasin. Her la han vekt på «kraften til det tyrkiske folk» og at «en veldig stor del av en energi som vil forandre verden er fokusert her», ifølge intervjuer med tyrkiske mediergjengitt på hans hjemmesider. – Jeg er spent på hvordan han vil tilpasse sitt budskap til et norsk publikum. Det vage språket han fører gjør at folk selv kan lese det de behøver inn i budskapet. Kanskje han etter hvert vil bli mindre glitzy og tilpasse språket til trauste nordmenn og unngå kvakksalverlovverk, sier Endresen ved UiO. – Kolleger av meg i Bergen har omtalt denne typen åndelighet som «religion smurt tynt utover» for eksempel i populærkulturen og på ledelseskurs, steder vi vanligvis ikke venter å se religion. Durek tilbyr en markedstilpasset form for selvutvikling blandet med magiske og mystiske innslag fra ulike tradisjoner og kvasivitenskapelige referanser, sier Endresen. I denne tradisjonen vektlegges ofte positiv tenkning, direkte personlige erfaringer og enkeltmenneskers evne til å endre sin skjebne. «Ingen behøver å jobbe i en fabrikk i Bangladesh. Det velger man», sa Verrett i et intervju med svenske Kit.se i 2016. – Denne troen forutsetter at individet er løsrevet fra sosiale og økonomiske strukturer, så enkeltmennesker, kun ved mental trening, kan ta fullstendig grep om sin egen situasjon. Dette passer inn i den amerikanske kapitalistiske fortellingen om at alle kan lykkes, sier Endresen. Ordet sjamanisme kommer trolig fra tungus-folket i Sibir. Enkelte vestlige antropologer har brukt «sjaman» som en bred sekkebetegnelse for forskjellige urfolks åndelige tradisjoner, ofte noe upresis ifølge forskeren: – En tradisjonell sjaman hadde en bestemt sosial funksjon i sitt lokalsamfunn. En tungus-sjaman ville neppe kjent igjen Verretts prosjekt, sier forskeren.

• Endresen, Cecilie (2019). Tenåring injiserte seg med DNA oversatt fra Bibelen og Koranen": DNA i religiøs diskurs. Vis sammendrag

  DNA er arvestoffet i cellene, inneholder oppskriften på levende organismers utseende og funksjon, og overføres fra generasjon til generasjon. Oppdagelsen av strukturen på DNA-molekylet for over 65 år siden regnes som biologiens viktigste oppdagelser. Det går en rød tråd fra kunnskapen om DNA tilbake til Darwins evolusjonsteori, som vi vet kom til å sette sitt preg på religion (og på studiet av det), og fortsatt gjør det, for eksempel i form av motreaksjoner som kreasjonisme og intelligent design. Min antagelse er at forestillinger om hva DNA er, gjør og betyr vil bli en stadig viktigere byggestein i religiøs posisjonering og selvforståelse fremover, og at en liten kartlegging av «DNA»-spor i det religiøse landskapet kan kaste lys over det dynamiske forholdet mellom religion og vitenskap. DNA er noe vi alle har, og i stor grad deler, men som også gjør oss unike. Det er per definisjon noe eksistensielt og berører store spørsmål: om menneskenaturen, om identitet og opphav, om sannhet og fri vilje, om sykdom og «skjebne», om livet og døden. I dag er begrepet velkjent langt utenfor bioteknologien, og DNA-tester er nærmest blitt allemannseie, men hvordan forholder religioner seg til og tolker temaet «DNA»? Min nokså ukontroversielle hypotese er at DNA vekker religiøs interesse og tillegges forskjellige former for religiøs mening, for eksempel i teologiske spekulasjoner og identitetsdannelse. I innlegget vil jeg vise noen eksempler på hvordan DNA blir brukt som en symbolsk ressurs i forskjellige religiøse diskurser, og undersøke om det fins noen mønstre.

• Endresen, Cecilie (2019). Märthas sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer. [Avis]. ABC nyheter. Vis sammendrag

  Religionshistoriker Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, mener at sjamanen Durek tilhører en typisk nysjamanistisk og nyreligiøs variant som har forbindelser til new age. – Han opptrer både som sjaman og coach. Det sjamanistiske prosjektet hans handler mye om selvutvikling. Det formuleres i typiske begreper som alternativbevegelsen kjenner igjen. På videoer ser man folk som kommer i en ekstatisk tilstand mens sjamanen går rundt i kjortel og med «etniske» smykker og snakker om at man må bryte ned murene og knuse veggene. – Hensikten hans er at folk må frigjøre seg fra de mentale fengslene, overskride seg selv, oppløse kategorier og komme på et høyere nivå og få dypere innsikter. Her er det sjamanismen kommer inn i bildet. Han er en figur som hjelper folk til å reise inn i disse andre verdenene, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019). Om sjamanisme. [Avis]. Dagsavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). "Märtha Louises sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer" . [Avis]. Nettavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju om sjamanisme og nyreligiøsitet. [Radio]. Studio 2, NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2019). Bokanmeldelse: "Med guds hjälp: om religion och politik i Ryssland, Ungern och Polen. Nordisk Østforum". Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. 33(19), s. 17–18. Vis sammendrag

  I forrige århundre tydet alt på at religionens innflytelse i politikken var på retur – ikke minst i de kommunistiske landene som i flere tiår hadde gjennomgått en toppstyrt, ofte svært brutal, sekulariseringsprosess. Ved begynnelsen av andre verdenskrig var det for eksempel bare fire biskoper igjen i Sovjetunionen som ikke var drept eller fengslet. Trossamfunnene hadde liten eller ingen innflytelse på stat og styre, og nesten ingen hørte på presten. Etter murens fall har imidlertid religion – i alle fall majoritetsreligionen – blitt tatt inn i varmen igjen i mange av de kristne majoritetsstatene i Øst- og Sentral-Europa, der den dominerende kirken nå aktivt kaster glans over autoritære ledere, glorifiserer nasjonalisme og viser flokken den rette vei i stemmelokalene. I Ungarn har regjeringen bygget et gjerde for å beskytte kristenheten mot flykninger, i Russland avbildes Vladimir Putin gjerne tete-à-tete med patriark Kirill, og det polske parlamentet har offisielt kronet den sorte madonnaen Vår Frue av Czestochowa som dronning av Polen.Den religionspolitiske utviklingen de siste par tiårene er utgangspunktet for den svenske journalisten Gabriel Byströms reportasjebok ... Med guds hjälp går han nærmere inn på forholdet mellom religion og autoritær nasjonalisme og forklarer hvordan kirker i Russland, Polen og Ungarn har bidratt til å legitimere regimene til Vladimir Putin, Jaroslaw Kaczynski og Viktor Orbán. Med vekt på aktører og idéer forklarer Byström hvordan utviklingen har gått til, trekker tråder tilbake i historien og fletter sømløst inn intervjuer, observasjoner og forskningslitteratur gjengitt på en god og lettfattelig måte. I boken møter vi en rekke fargerike skikkelser med mye på hjertet om situasjonen, både av ris og ros. En russisk røst er den nå degraderte kjendispresten Vsevolod Tjaplin, forfatter av boken Masjo og bjørnene, en dystopi der Moskva anno 2043 styres ut fra vestlige, liberale verdier av homofile, islamister og ukrainere. Tjaplin, som etter hvert falt i unåde, mener den Putin-tro patriark Kirill er for veik og tar til orde for å innføre teokrati. Vi møter også erkepresten Dmitrij Smirnov med ansvar for Moskva-patriarkatets forhold til de væpnede styrker, og som hevder Finland er en del av Russland. Men også kritiske røster som nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitj og medlemmer i Pussy Riot kommer til orde. I Ungarn snakker Byström blant annet med Viktor Orbáns gamle husprest, metodisten Gábor Iványi, nå en arg kritiker på grunn av politikken mot flyktninger og romfolk, og med en professor i historie som fremmer det noe alternative syn at Jesus ikke var jødisk, men skytisk-ungarsk. I Warszawa forklarer en professor i religionsfilosofi hvordan den store flyulykken i Smolensk der blant annet Jaroslaws tvilling Lech Kaczynski ble drept, har dannet utgangspunktet for en ny nasjonal myte om polsk martyrium og russisk konspirasjon. ...Som religionsviter vil jeg dessuten berømme Bystrøm for å unngå en del terminologiske og konseptuelle fallgruver mange andre faller i når religion og politikk/samfunn er temaet. For det første kaller han religion for «religion», og ikke «tro» eller andre begreper preget av protestantisk teologi. Religion er nemlig mer enn sola fide (troen alene) og omfatter også praksis, materiell kultur og økonomiske aspekter. Hans tilnærming til religion er dessuten befriende lite normativ og essensialistisk. Byström kommer for eksempel ikke i skade for å skille mellom «bruk» og «misbruk» av religion eller vurdere hvorvidt noen «egentlig» er religiøs eller ei. I stedet beskriver han nøkternt hva folk gjør og sier og setter det inn i en større sammenheng, med øyne både for kontekstualitet og kompleksitet. Resultatet er et nyansert bilde av det dynamiske forholdet mellom religion og politikk i Russland, Polen og Ungarn.

• Endresen, Cecilie (2018). Book review: Europe’s Balkan Muslims: A New History. By Nathalie Clayer and Xavier Bougarel. . Hungarian Historical Review. ISSN 2063-8647. 1, s. 164–169. Vis sammendrag

  When people refer to “European Muslims” or “Islam in Europe,” they tend to forget the eight million Muslims in Southeastern Europe. Sophisticated studies on Islam and Muslims between the Black Sea and the Mediterranean are rare, and there are almost no comparative studies on the subject, probably due to the obstacle posed by the linguistic diversity of these communities. In Europe’s Balkan Muslims: A New History (first published as Les musulmans de l’Europe du Sud-Est (XIXe-XX siècles) [2013]), Xavier Bougarel and Nathalie Clayer undertake the monumental task of synthesizing their knowledge of this heterogeneous Muslim group and presenting a historical overview of it from the early nineteenth century to 2001. Clayer and Bougarel are professors at the Center for Turkish, Ottoman, Balkan, and Central Asian Studies in Paris, with complementary research profiles. Bougarel specializes in Slavic-speaking Muslims in Yugoslavia from the Second World War to the violent dissolution of the Yugoslav state, and Clayer’s emphasis is on the Albanian and Turkish side and the Ottoman and post-Ottoman period. They are thus able to compare the situations of diverse Muslim groups in several countries in different political periods, many of which were extremely turbulent. The process of Islamization in Southeastern Europe during six hundred years of Ottoman rule was by no means uniform, and the authors also emphasize that religious diversity is one of the region’s main characteristics. Although the vast majority of the Muslims in the region are Sunnis of the Hanafi rite, there are significant regional, social, and ethnic differences among them, and there is also a great intra-Islamic variety in terms of religious interpretations, practices, and affiliations. This heterogeneity is made vividly clear throughout the book, as the authors explore the complex character of Muslim identity formation in changing contexts. At the same time, the authors also point out the Muslim population’s exposure to and interaction with a myriad of political and religious impulses from both East and West. Bougarel and Clayer’s approach is based on the premise that Southeastern European Muslims cannot be understood simply in relation to the dismantling of empires and the emergence of nation states, but must be situated in a broader political, social, and cultural perspective. The chronological structure of the book functions as a framework for presenting the diversity of these communities and the ruptures and continuities of their histories in an orderly manner, and it gives a good understanding of their development from the early nineteenth century, when the Ottoman Empire really started to lose control over its European possessions. The first chapter discusses reforms, bureaucracies, and new elites before the Eastern Crisis in 1876, with emphasis on changing Muslim-Christian relations, intellectual enterprises, different Islamic networks, and national identity discourses. The second chapter covers the five decades between the Eastern Crisis and the fall of the Ottoman Empire in 1923. In this period, Muslims in Europe found themselves in a precarious situation between a crumbling empire and Christian-dominated nation building projects (with the exception of Albania), projects which included population exchanges, migration, and the forced displacement of minorities. While identities were politicized, nationalism developed more slowly among Muslims, who were often influenced by Islamic reformist currents. Chapter three explores the interwar period and World War II, which was marked by important political changes, including new territorial divisions, agrarian reforms, ideological struggles, nationalization programs, and the rise of authoritarianism. Outside Albania, Muslims were in a minority in all the states of the region. [...]

• Endresen, Cecilie (2018). ESOTERICISM AND THE HUMANITIES: Albanian esotericism, pseudo-linguistics and new religious authorities. Vis sammendrag

  ABSTRACT What happens when a scholar in the humanities, be it literature, art, music, anthropology, history or religious studies finds esoteric elements in his/her object of research? Which strategies and methodologies are advisable in order to study how esoteric currents relate to the exoteric world outside and how their specificity intersect with the research aims, scopes and traditions of other disciplines? This interdisciplinary workshop aims at gathering scholars within different research fields, who have been occupied with case studies that have touched upon the questions above. Following its infancy in the 1960s, in the last three decades the academic study of Western esotericism has flourished as an independent branch of religious studies. However, the methodological aspects of how this field of study intersects with other disciplines, have not yet been studied thoroughly. This workshop aims to start a discussion in order to develop conceptual tools and methodological strategies both for scholars in the humanities who encounter Western esotericism in their research, and for scholars of Western esotericism interested in expanding their research scope. The workshop will be led by a literary scholar (Giuliano D’Amico) and a historian of religion (Cecilie Endresen) at the University of Oslo, and gathers scholars from Norway, Denmark, Finland, Iceland and Sweden. The expertise and the affiliations of this group, ranging from Ibsen to Islamic Studies, from the Theory of Science to Popular Spiritism, from Film Studies to Art History, are chosen strategically. The workshop, in fact, is intended as a first step towards a future application for workshop grants from The Joint Committee for Nordic Research Councils for the Humanities and the Social Sciences (NOS-HS). A smaller writing workshop in early 2019, led by D’Amico and Endresen and including 1-2 participants to the previous one, will ensure a smooth and efficient writing of the grant proposal and a submission within the 2019 deadline.

• Endresen, Cecilie (2018). Bokanmeldelse: Blanes, Ruy Llera and Galina Oustinova-Stjepanovic (eds.). 2017. Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion. . Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. XXIV(1), s. 115–116. Vis sammendrag

  Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion, edited by Ruy Llera Blanes and Galina Oustinova-Stjepanovic, is a contribution to the growing field of the study of religious disengagement. In the introduction, the editors explain that their interest is the ‘experiential quality of being godless,’ and use the latter as a descriptive ethnographic category (p. 4). This is broadly defined as the ‘reluctance of humans to engage with any divinized beings or notions of transcendental agency’ (p. 6), for example ‘partial indifference, unease, ambivalence, reluctance to be drawn in, and attempts at withdrawal from religious traditions’ (p. 3). The editors claim that the various forms of ‘being godless’ is an important empirical reality that anthropologists to some extent have neglected. Six chapters explore various practices, meanings, and processes of people who disengage from religion and who in different situations express religious disinterest, disbelief, ambivalence, atheism, etc. The ethnographies are drawn from various religious and geographical contexts, including Macedonia, Angola and Taiwan. Each case shows that the ‘thinning out of religion’ is indeed an intricate matter. As such, the chapters support the editors’ call for a more nuanced approach to the complexities of the issue and go beyond the binary logic of ‘religious’ and ‘non-religious’ that underlies much of the academic and public debate. […]In the afterword, Matthew Engelke points out that the study of ‘being godless’ help us ‘refine and sharpen our analytical tools’ (p. 144) for the understanding of religion and non-religion. This book certainly does. Every chapter shows a sophisticated understanding of religious and non-religious complexities, and the emphasis on the social context and the value of ethnography and fieldwork is important. Some of the discussions occasionally seem a bit obsolete, though, at least to a scholar of religion. For example, the idea that religion is only about private, intellectual beliefs, an idea still held by the New Atheists, was debunked almost a century ago, while the Protestant bias in the category “religion” is well known. The same goes for the discussions of empathy, methodological atheism and questions of whether anthropologists need to “believe” in order to study religious people. The secular study of religion, such as comparative religion of history of religion, which is different from “religious studies” and theology, have a long tradition of debating such issues. More space could, therefore, have been dedicated to the theoretical implications and comparisons of the cases. However, the individual chapters and the introduction all contribute to advancing and nuancing existing theories of “non-religion”, religious disaffiliation, atheism, etc., and is, on the whole rather innovative, and well written.

• Endresen, Cecilie (2018). Innenfra- og utenfraperspektiver på religion.
• Endresen, Cecilie (2018). The temporal in comparative religion.
• Endresen, Cecilie (2018). Images of religion in SKAM.
• Endresen, Cecilie (2018). Jihad og jihadisme. Vis sammendrag

  Kan jihad oversettes med «hellig krig»? Hva står det om jihad i Koranen, og hvordan utviklet de rettslærde konseptet i jihad-doktrinen? Hva har jihad med sufisme å gjøre? Hvordan har islamistiske ideologer tolket begrepet i moderne tid? På hvilken måte bryter dagens jihadister radikalt med tradisjonen? Dette er noen av spørsmålene som belyses i forelesningen. Jihad-begrepet har en lang og mangslungen historie, tvedtydig, relativt fredelig og ubetydelig konsonantrot i Koranen til eksistensgrunnlag for globale terrorbevegelser. Men hele veien hatt en rekke andre assosiasjoner og bruksområder, langt unna det militære og voldsrelaterte, og mange muslimer forstår jihad mer i retning av fredelig innsats og tålmodighet. I denne forelesningen forsøker jeg å gi en oversikt over om dette sammensatte og omstridte islamske begrepet.

• Endresen, Cecilie (2018). Testreise Thailand. Vis sammendrag

  Reisereportasje og fotografier fra nord-Thailand i Magasinet Reiselyst, 09/2018

• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Eva Alnes Holte i art. "Ekstremistene drar religionen vår ned i søla" . [Avis]. Utrop. Vis sammendrag

  – Det stemmer nok at mange muslimske foreldre gjør det de kan for å bremse barn som de føler er på vei inn i noe ekstremt, kommenterer religionsviter Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo. Hun mener at forskjellig syn på religiøs praksis i seg selv kan være kilde til konflikter innad i muslimske familier. – Ikke sjelden kritiserer barna foreldrene sine for å praktisere islam på gal måte. Unge muslimer i Vest-Europa finner sin egen måte å være muslim på, ofte en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det er et stort spenn i hvilke former det får, men ekstremisme av typen jihadisme eller terrorisme er heldigvis svært sjeldent, sier hun til Utrop.

• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Morten Strand ifm. "Demonstrasjoner i Romania: Korrupsjonen spiser landet" . [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Promovideo for studier i Religionsvitenskap. Vis sammendrag

  Promovideo for studier i Religionsvitenskap, av Audun Bjerknes

• Endresen, Cecilie (2018). Intervju i "De lever som menn - og sverger på å forbli jomfruer" av Øyvind Idsø. [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland: "Orientalisme på norsk". [Avis]. Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017). Kommentar til rapport om holdninger til muslimer https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/32635. [Avis]. Utrop. Vis sammendrag

  Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, synes også tallene var høyere enn forventet. – Det er uomtvistelig at mange er redd for mye ved muslimer, men dette synes jeg var høye tall, som må tas på alvor, sier Endresen [...] Hun mener det er viktig å tenke over hvordan det er å leve med så mange fordommer rettet mot seg. – Det er vel ingen som liker å bli kategorisert, tillagt meninger og holdninger de ikke har. Alle mennesker ønsker å bli behandlet for den de er. Å bli mistenkeliggjort kommer det ikke mye godt ut av, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2017). Skrevet 30 artikler. Ansvar for 77 artikler som er lest 18 927 ganger. Fagansvarlig for 7 kategorier, bl.a.: Kosovos historie. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2017). Store norske leksikon AS.
• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2017). "Blasphemy & Religious Intolerance:Indonesian contexts and cases" .
• Endresen, Cecilie (2017). Intervjuet av Kjell G. Kvamme om endetidsforventinger og millenaristiske bevegelser, artikkel "Adventens mørke side". [Avis]. Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017). Intervjuet av Line Brustad om HL-rapport, i artikkel "Muslimfrykt". [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017). Unge med ikke-vestlig bakgrunn mener de er mer positive enn foreldrene til ekteskap på tvers av religioner. [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk. Vis sammendrag

  Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap av det amatørmessige slaget er en gjenganger i albansspråklig nyreligiøsitet og metafysisk spekulasjon, og ofte en forutsetning. I dette innlegget undersøker jeg hvordan den uorganiserte nyreligiøsiteten blant albanere formes og utvikler seg i tandem med pseudovitenskapelige teorier om språk. Materialet er tekster av noen utvalgte forfattere og formidlere innen sjangeren som ynder å fremstille seg som språkvitere, og som ofte blir oppfattet som det i albansk offentlighet. I anledning CHAOS vil det bli lagt spesielt vekt på den nordiske forbindelsen, for eksempel forestillinger om at skandinavisk er minoisk og at de norrøne gudene snakket albansk. Vi ser også på det nyreligiøse tankegodset som formidles i Afërdita Zajas bok Universets mystiske visjon og norsk, en bok om «primordial væren», skrevet «med guddommelig inspirasjon». Her videreutvikler den albanske kvinnen, bostedsregistrert i Sandvika utenfor Oslo, teorier av den anerkjente filologen Petro Zheji. Zheji var mest kjent for bestsellerne Sanskrit og albansk, som viser at førstnevnte stammer fra sistnevnte, Aforismenes bok (en «perennialistisk filosofi») og Det albanske språks messianske rolle, som blant annet tar for seg guddommelig numerologisk metode og en kvantefysisk tilnærming til kinesisk. Foredraget tar opp tråden fra mine tidligere studier av esoterisk albansk nasjonalisme og etnosentrisk nyreligiøsitet. Slikt tankegods sentrerer gjerne rundt forestillinger om at albansk er urspråket, Logos, «Guds språk», «gudenes språk» og nøkkelen til å avdekke kosmiske hemmeligheter, innsikter som er avgjørende for å få verden tilbake på rett kjøl. Denne gang ser vi nærmere på hvordan slike tanker forplanter seg og utvikles i stadig nye europeiske land blant albanske immigranter. Min tese er at slike språkorienterte nyreligiøse spekulasjonsarbeid må ses i sammenheng med «glokalisering», utviklingen av diasporaidentitet og fragmentering av religiøs autoritet.

• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017). Drikker muslimer? [Internett]. religioner.no.
• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017). Alkohol og religion har gått hånd i hånd. [Internett]. religioner.no.
• Endresen, Cecilie (2017). Global kristendom.
• Endresen, Cecilie (2016). Ansvar for 81 artikler som er lest 18 222 ganger i 2016 Fagansvarlig for 7 kategorier: Albanias geografi 25 artikler, Albanias historie 23 artikler, Albanias litteratur 6 artikler, Albanias samtidshistorie 5 artikler, Kosovos geografi 11 artikler, Kosovos historie 3 artikler. Kosovos samtidshistorie 3 artikler. I Godal, Anne Marit (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2016). Store norske leksikon AS. doi: https%3A/brukere.snl.no/16576.
• Endresen, Cecilie (2016). Der Einfluss der New Age-Bewegung auf Formen des Islams im Mittelmeerraum. Vis sammendrag

  Auf dem Balkan gibt es Leute, die behaupten, dass das altgriechische Pantheon oder die ägyptischen Hieroglyphen Albanische Ursprung haben, dass es Illyrische Pyramiden in Bosnien und Altmazedoner im Himalaya gebe, oder dass Sufigräber an der griechischen Grenze von Aliens gebaut worden seien. Woher kommen solche Überzeugungen? Die alten Zivilisationen des Mittelmeerraums sind seit Jahrhunderten eine unerschöpfliche Quelle künstlerischer Inspirationen, romantischer Phantasien der Vergangenheit und utopischer Visionen. In der westlichen Esoterik hat man ungebrochene religiöse Traditionen zur Antike vorausgesetzt, und in vielen europäischen Nationalbewegungen ethnische und kulturelle Kontinuitäten mit prähistorischen Völkern postuliert. Im heutigen neureligiösen Ideengut auf dem Balkan verschmelzen diese Tendenzen mit den verschiedenen christlichen und islamischen Traditionen, globalisierter New Age-Spiritualität und Parawissenschaft sowie Ethnonationalismus. In diesem Vortrag werden einige spezifisch albanische Vorstellungen der alten Mittelmeerkulturen präsentiert.

• Endresen, Cecilie (2016). "The pope in Balkan conflicts", panel The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (chair). Vis sammendrag

  The pope in Balkan conflicts: Sometimes the reception of the pope suggests that many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their religious leader, or at least as a powerful VIP whom various communities can use to promote their interests. During Pope Francis’ recent visits to Bosnia, Albania and Kosovo, countries notorious for their irreconcilable political climate, the pontiff was unconsciously drawn into several local conflicts. His message was one of peace, reconciliation and fraternity, but the multi-layered, semi-hostile rhetoric of local political and religious leaders immediately involved the pontiff in local blame games, in a manner that both highlighted ethnic and religious cleavages and possibly reinforced them. One example was when the Episcopate of the Kosovo Catholic Church, a de facto ethnic Albanian congregation, claimed that “the Roman papacy has always been on the side of the Albanian people”. This construes the pope as a defender of Albanian national interests against Orthodox Serbs and urges the Vatican to recognise Kosovo’s independence. Serbia’s president Tomislav Nikolić, conversely, hints that the recognition of Kosovo will endanger its Christians, i.e. the Serbs. Curiously, the Serbian Orthodox side also used the pontiff as an ally against Catholic Croats while simultaneously purporting to bridge the gap between the Western and the Eastern Churches. Less than an hour by plane from Roma, the pope’s presence thus means something else than he probably intended. Panelbeskrivelse: The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (Chair: Cecilie Endresen) The pope is on the move. From different theoretical and methodological perspectives, this session employs the physical and symbolic relocation of the pope to reflect upon religious change in a cross-cultural perspective. Where does he go, to whom does he belong, and how is he interpreted in different webs of meaning? The pope is a powerful leader of a global religious community of 1.2 billion people worldwide, making him an important figure both within and beyond the tradition he formally represents. The pope travels to new places, is online, and acquires new roles and functions in a range of religious and secular contexts, being cast, for example, as pilgrim, environmentalist, illiberal reactionary, revolutionary anti-capitalist, the spiritual leader of the West, ecumenist, Crusader, Antichrist, or as a sign of the end times. Our working hypothesis is that the intensified “papal mobility” over the last decades, spatially and symbolically, reflects an ongoing relocation of religion, related to globalisation and new forms of interconnectedness.

• Endresen, Cecilie (2016). Globalization and religious change: major trends in Islam. Vis sammendrag

  Religion in the Balkans has rarely been subject to comparative analysis, while local actors and the media tend to represent their religious tradition as unique and/or threatened by ‘foreign religion’. Two main trends in the changing religious landscape go hand in hand with globalisation: neofundamentalism and New Age spirituality.Informed by theoretical concepts from the comparative study of religion, this paper aims to show that contemporary religious change in the Balkans follows a global pattern. At the same time, it takes place in local contexts and is influenced by local ideas and practices. Neo-fundamentalism is, according to Olivier Roy, a globalised form of religion that emphasizes the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Since neo-fundamentalist religious identity is faith-based, it seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. Sometimes, this creates social friction, and in extreme cases, violence and terror. The vast majority of Balkan neo-fundamentalists are nevertheless quietists. However, neo-fundamentalist currents in the Balkans are well known from the security discourse. The influence from New Age spirituality and Western esotericism, conversely, has passed under the radar, although also this religious paradigm shapes local identities and fill them with new meaning. Among young urban Albanians, for example, there is not necessarily any correspondence between their sociological religious identities and the content of beliefs. In contrast to neo-fundamentalists, who want to reinforce religious boundaries, New Age spirituality tends to emphasise an underlying unity. However, it may also entails a lot of conspiracy theories, and e.g. ethnic or racist ideologies are often underpinned by New Age pseudoscience. In different ways, both neo-fundamentalism and New Age spirituality are intimately connected with individualisation, search for authenticity and fragmentation of religious authority. Moreover, theyhave a big influence on the way people in the Balkans are starting to think about religion, science, politics, the world around them, and how they interact with it.

• Endresen, Cecilie (2016). Bokanmeldelse: "Fuglerud, Øivind and Leon Wainwright (eds). 2015. Objects and Imagination. Perspectives on Materialization and Meaning". Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. XXIII, No. 1, s. 131–132.
• Endresen, Cecilie (2016). Mother Teresa: A Saint in Albanian Politics. Religion: Going Public Blog. Vis sammendrag

  Mother Teresa, perhaps the most iconic nun in the world, was just declared a saint. But why is she promoted as the “Mother of the nation” in Albania, a secular nation with a Muslim majority?

• Endresen, Cecilie (2016). Islam in heutigen Albanien: Eine Taxonomie (Glaube, Vaterland, oder beides? Neo-fundamentalistische und Anpassungsdiskurse in Albanien). Vis sammendrag

  Die Muslimen in Albanien sind keineswegs eine heterogene Gruppe. Der Islam unter den Albanern zeigt schon von Anfang an das Bild eines Mosaiks auf. Der Wiederaufbau der Religion nach der atheistischen Periode ist heute noch ein fortwährender Prozess. Im Zusammenhang dazu steht die Rekonstruktion von Bedeutung, Kontinuität, Sinn, Zugehörigkeit - und „islamische Werte“ werden neu ausgehandelt. Nach der Öffnung und Liberalisierung der Jahre 1990-91 wurden die religiösen Gemeinschaften wiederbelebt. Aber nach jahrzehntelangem Atheismus war Religion in Albanien erodiert und privatisiert. Das bedeutet, daß die soziale religiöse Identität des Einzelnen nicht zwingend dem „offiziellen“ Inhalt des Glaubens entspricht. Auch eine intensive Neuordnung muslimischer Netzwerke findet statt. Und selbstverständlich hat das Internet einen weitgreifenden transformatorischen Effekt auf religiöse Praktiken und Ideen. Neue religiöse Akteure und Netzwerke haben die religiöse Landschaft betreten und verkomplizieren das Bild. In diesem Zusammenhang sind die Fragen nach der Autorität und Legitimation zentral. Denn im Islam hat es eigentlich nie eine zentrale Autorität oder ein Monopol gegeben. Und heute ist eine Fragmentierung von Autorität in der gesamten islamischen Welt zu beobachten. Dies geschieht deutlich auch in Albanien. Unterschiedliche Religionsformate treffen aufeinander, kollidieren oder überlappen sich. Muslime finden alternative Quellen der Autorität, außerhalb der traditionellen Wissensbereiche, auf lokaler, nationaler oder transnationaler Ebene. Bei so vielen verschiedenen Weisen „Religion zu machen“ und mit so spärlicher Information und Forschung über Religion in Albanien ist es schwierig, allgemeine Aussagen zu treffen. Aber genau das ist es, was ich hier versuchen werde. Ich werde einige allgemeine religiöse Tendenzen vorzeigen, die sich in Albanien vorfinden und Beispiele nennen. Meine Studie beruht auf theoretische Konzepte aus der komparativen Religionsforschung, der Religionsgeschichte. Ich werde drei verschiedene Typen des Islam diskutieren, die zu globalen religiösen Tendenzen in Verbindung stehen, und auch die islamische Landschaft Albaniens prägen. Die erste ist Akkomodationismus oder Anpassung. In vielerlei Hinsicht ist dies das Gegenteil von 2. Neofundamentalismus, oder Fundamentalismus. Ein dritter Typ ist die New Age Spiritualität.

• Endresen, Cecilie (2016). Aliens, helgener og kykloper: Kommunikasjon mellom mellomvesener og muslimer.
• Endresen, Cecilie & Svendsen, Jonas (2016). En forbudt substans? Alkoholbruk i muslimsk og islamsk kontekst. Vis sammendrag

  Å konsumere vin lagd av druer er forbudt i alle de sunniislamske lovskolene, som forbyr konsum av rusholdig væske, blant annet på bakgrunn av Koranen 5:90-92 (al-Ma’idah). I mange land med muslimsk flertall i Tyrkia og Sørøsteuropa er imidlertid alkoholkonsumet høyere enn hjemme, vintradisjonene eldre, brennevinen sterkere, og drikkepresset enormt. Å brenne hjemme er utbredt, og å takke nei til et glass oppfattes lett som brudd på sosiale, kulturelle og moralske koder. Sosial drikking gis islamske referanser, og islamske høytidsfeiringer involverer gjerne alkohol. Alkoholkonsum kan i mange tilfeller ikke bare ses som muslimsk praksis, men sågar muslimsk norm, stolthet og identitetsmarkør, og er et gjennomgående element i interreligiøse og intraislamske diskurser. I noen sufiretninger gis alkoholbruken dessuten en teologisk begrunnelse og en religiøs funksjon i forholdet mellom mennesket og Gud. Eksempler bli hentet fra de vestlige delene av «Balkan-til-Bengal»-komplekset i islam (Shaban Ahmed 2015), blant annet bosniske landsbyer, greske nidviser, makedonske bysentra, osmanske reiseskildringer, albanske tekker, tyrkiske bryggerier og kosovoalbanske bajram-feiringer. Ikke minst vil det bli fortalt flere gode bektasjivitser. Alkoholeksemplene illustrerer islamsk mangfold og problematiserer avgrensning og konseptualiseringen av islam (og religion, for den saks skyld) i forskning og undervisning. Snarere enn å bortforklare eller se muslimers omgang med og hylling av alkohol utelukkende som raffinerte symboler eller særegne tilfeller av antinomianisme, vil vi undersøke hvorvidt bruken av den forbudte substansen alkohol og betydningen av det i visse kontekster kan regnes som en del av islam og muslimsk kultur. Vi tar til orde for en analytisk tilnærming som i større grad tar høyde for kompleksiteten, ambivalensene og de direkte selvmotsigelsene i denne omfattende religionen. Innlegget kritiserer dessuten tendensen til å se store muslimske grupper og ikke-arabiske, ikke-legalistiske aspekter som perifere og underordnet eller irrelevante i studiet av islam.

• Endresen, Cecilie (2015). Book review: Globalization: The Key Concepts by Thomas Hylland Eriksen. Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. 21(3), s. 147–148.
• Endresen, Cecilie (2015). Tolerance Test: Radicalisation Poses Challenge for Albania, av Vladimir Karaj. [Internett]. Balkan Insight.
• Endresen, Cecilie (2015). "Hvor kommer flyktningene fra?", Dagsnytt atten. [Radio]. NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2015). Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse. Intervjuet av Amund Bakke Foss. [Internett]. Verdens Gang. Vis sammendrag

  Cecilie Endresen, postdoktor ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er i stor grad enig med Godzimirski, men det er en faktor hun ønsker å fremheve: – Hovedproblemet er fattigdom. Befolkningen sliter selv, og lysten til å hjelpe andre er derfor noe mindre, sier hun. Endresen tror en sentralt poeng når vi ser øst-europeeres flyktningeskepsis, er interne, sosiale og økonomiske vanskeligheter. Få av disse statene er spesielt vellykkede, og mange tenker at de har nok av problemer fra før. Endresen påpeker at det her er snakk om post-kommunistiske stater, som i lang tid har vært navlebeskuende, og ikke hatt en kultur for å heve blikket utover. – Hjelper ikke engang egen befolkning – Flere av de øst-europeiske landene har over en lang periode blitt tappet for de mest ressurssterke hodene, og det er dårlig utnyttelse av de ressursene som allerede finnes i landene. Hardtarbeidende mennesker sliter med å finne gode jobber. Derfor er flere skeptiske til at staten skal hjelpe utlendinger, når de ikke klarer å hjelpe deres egen befolkning. De tilsynelatende sterke reaksjonene fra øst-europeiske politikere til tross, Endresen advarer mot å overdrive forskjellene mellom øst og vest i Europa. – Innvandringsmotstand og fremmedskepsis er politiske tendenser over hele kontinentet, og det kan hende man ikke bør overdrive forskjellen på øst- og vesteuropeere i denne saken, sier hun og legger til: – I landene i øst er det også mange private og sivile initiativer for å hjelpe flyktningene med praktiske problemer. Og husk at det er blant folk som er langt fattigere enn mange av de som ønsker flyktninger velkommen i Vest-Europa.

• Endresen, Cecilie (2015). Pagans and Pantheists: Pluralist New Age Islam in Albania, Paper at panel "Retraditionalisation, Anti-Foundationalism and Glocalisation in a Post-Islamist Muslim World", co-chair Carool Kersten. Vis sammendrag

  This paper explores Islam-oriented ideas promulgated by a number of adherents of “Pelasgian” theories, a multifaceted Albanophonic discourse based on conspiracy theories, rejected knowledge and an esoteric impulse. A tenet is that modern Albanians through their “Pelasgian” ancestry and language possess the key to recover a lost wisdom tradition, which is contrasted with Others’ religious “fanaticism”. This Pelasgian Ur-Religion is well preserved in Albanian culture, above all in one’s own religious heritage, which is endowed with global and cosmic significance. The backdrop is secularist, under-siege nationalism, and current visions of European integration and Western recognition. A main inspiration is 19th-Century efforts to refashion the Sufi Bektashiyya tradition into a kind of pantheist, pagan-Christian pro-Western Islam. “Pelasgian” interpretations of Islam are idiosyncratic and unorganized, often with pantheist, panentheist or polytheist twist and a neopagan character, with elements from UFO religions and an increasing similarity with New Age in the West.

• Endresen, Cecilie & Taraku, Sylo (2015). Makedonia på bristepunktet? Minervanett. Vis sammendrag

  For å oppsummere: Makedonia har et identitetskompleks, et sårbart multietnisk samhold, en politisk kultur preget av mistillit og grumsete motiver, kompliserte forhold til sine naboer og en kronglete vei mot integrering med Vesten. Men landet har først og fremst et problem med udugelige ledere og vanstyre. Maktsyke ledere på Balkan har ofte kunnet spille på nasjonalistiske strenger for å konsolidere eller beholde makten. Men i Makedonia kan det virke det som denne taktikken ikke virker lenger. Mange lar seg rett og slett ikke lure til å tro at politikerne vil dem vel. Dagen etter kampene i Kumanovo, samlet en gruppe mennesker seg for å vise at makedonere og albanere står samlet og ikke ønsker noen konflikt. En etnisk albaner og makedoner gir hverandre en klem for å symbolisere samholdet og at de ikke ønsker krig. En sindig albaner kritiserer regjeringen og nasjonalister av alle slag: «Jeg oppfordrer alle til å forholde seg rolige og beskytte vårt folk», sier mannen, ”mens makthaverne i Skopje spiller sitt skitne spill”. Med dette setter han ord på det mange nå føler: Det egentlige problemet er ikke etniske skiller, men ansvarsløse politikere som ikke bryr seg om folket eller fortjener dets tillit. Dette ble filmet av den makedonske tv-stasjonen News 24, har sirkulert mye i sosiale medier, blitt sett av hundretusener på Youtube, og har av mange i Makedonia blitt utropt til «årets tale». Og nettopp her ligger håpet: En befolkning som stiller sine ledere til ansvar og ikke lar seg kue eller lure av nasjonalistiske avledningsmanøvre. Makedonia overlevde konflikten i 2001, som var mye mer alvorlig enn dagens situasjon. Mest sannsynlig vil Makedonia også denne gangen overleve som stat, riktignok fattig og vanstyrt, men multietnisk og forhåpentligvis på vei mot det gode selskap i EU.

• Endresen, Cecilie (2015). Intervju i "Kreftsyke Alkeo (8) kastes ut av Norge". [Avis]. VG. Vis sammendrag

  Albania-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo forklarer at det er dårlige odds for god kreftbehandling i landet. – Situasjonen i helsevesenet er katastrofal. Det er dårlige forhold, dårlig utstyr og de mangler ofte medikamenter. Helsevesenet i Albania er generelt på u-landsnivå, sier hun. Endresen beskriver de offentlige sykehusene i Albania, som er preget av mye korrupsjon, som absolutt siste mulighet. – De færreste vil sette sin fot på et offentlig sykehus – det er helt tragiske forhold. De velstående drar til utlandet om de trenger helsehjelp, mens middelklassen bruker de private sykehusene. sier hun.

• Endresen, Cecilie (2015). Intervju i "Ekspert om Makedonia: Kan være provokasjon fra myndighetene". [Avis]. VG. Vis sammendrag

  Landets statsminister Nikola Gruevski, fra det konservative partiet VMRO-DPMNE, er nemlig i hardt vær om dagen. Blant annet beskyldes han for å ha overvåket alle statlige ansattes telefoner og valgfusk. – Det er fryktelig stor misnøye både blant etniske albanere og makedonere mot myndighetene, som er forferdelig korrupte, sier Balkan-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo til VG. – De politiske partiene blir ikke oppfattet som representative lengre, hverken for albanerne eller makedonerne. Det er en voldsom politikerforakt. Folk er rett og slett drittlei av vanstyre og korrupsjon, sier hun. Dette har primært ikke noe med etnisitet å gjøre, sier Endresen. – Den albanske minoriteten fikk bedre rettigheter etter Ohrid-avtalen. Selv om de nok fortsatt føler seg som litt annenrangs borgere er det en utbredt stemming på at de ikke har noe å tjene på en væpnet konflikt, fortsetter hun ** Albanere er den største etniske minoriteten i Makedonia, og utgjør ifølge folkeopptellingen fra 2002 rundt 25 prosent av befolkningen i landet. Mange av disse bor i den nordvestlige delen av Makedonia. ** Etter uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991 og utover på 90-tallet var det flere uroligheter mellom etniske albanere og makedonere. Albanerne følte seg marginalisert av styresmaktene. ** Konfliktene kulminerte i et stort opprør i februar 2001. Dette var også var påvirket av den albanske gerilja-motstanden i Kosovo. En våpenhvile ble forhandlet frem senere samme år, i juli. ** Ohrid-avtalen ble inngått i august 2001, som skulle sikre den albanske minoriteten flere rettigheter og bedre representasjon. Men landet har fortsatt vært preget av etniske splittelser. ** I fjor ble seks etniske albanere tiltalt for terrorisme. Dette skapte protester, og arrangørene ba albanerne om å demonstrere mot det de kalte «politisk motiverte rettssaker». En rekke personer ble såret under opptøyene. (Kilde: Wikipedia, Cecilie Endresen, NTB)

• Endresen, Cecilie (2015). Fra fez til flosshatt. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 28–29. Vis sammendrag

  Islam i Europa: I Sørøst-Europa bor det minst åtte millioner innfødte muslimer. I denne teksten skriver Cecilie Endresen om sørøsteuropeiske muslimers historiske forhold til religionen og det europeiske samfunnet. n For mange på Balkan var modernisering og fremskritt forbundet med avislamisering av samfunnet. Særlig i Albania gjennomgikk religionen radikale reformer. Restriksjoner på islams rolle i offentligheten er derfor ikke noe nytt i Europa.

• Endresen, Cecilie (2015). Partridge, Damani J. 2012. Hypersexuality and Headscarves Race, Sex, and Citizenship in the New Germany. Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. 21(1), s. 149–150.
• Endresen, Cecilie (2015). Intervju i N. Pantel: «Balancieren in Tirana». [Avis]. Süddeutsche Zeitung.
• Endresen, Cecilie (2015). Debatt om religion i Europa på Dagsnytt atten. [Radio]. Dagsnytt atten, NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2017). Religion after atheism . Nonreligion and Secularity Research Network . Vis sammendrag

  Fifty years ago, multi-religious Albania was declared the first atheist state in the world. Today the number of “nones” is almost negligible. Albania is a veritable laboratory for the study of forced secularization and religious diversity. To make this point, Cecilie Endresen introduces recent statistical data about who Albanian “nones” might be. --- From Islamic to atheist Europe’s first state with a Muslim majority, Albania, proclaimed independence in 1912. Until then, Albania’s Muslims, Catholics and Orthodox Christians were part of the Islamic Ottoman Empire. Hardly one generation later, they had all become atheists, at least officially. Secularization from above had started decades before the communist take-over. Albania was funded as a multi-religious country. The political elites considered religion, particularly Islam, an impediment to national unity and progress. The inhabitants were urged to ignore religious differences, and the first Constitution (1922) established that ‘the state does not have any official religion’. During communism, the top-down secularisation programme was intensified and radicalised. Under Enver Hoxha’s iron fist, the religious institutions were utterly curtailed, and in 1967 shut down. All forms of religious worship were banned, also in the private sphere. The cultural heritage was destroyed, traditions broken, and clerics and worshippers persecuted. Revival and pluralism In 1990, the last year of communist rule, religion was legalised. A myriad of Muslim and Christian traditions resurfaced, and Albanians of different religious persuasions celebrated their newborn freedom.[1] Surveys indicate that secularism, religious freedom and equality have strong popular support. An IPSOS poll from 2011 shows that 95.3% of 1500 respondents think religious equality should be the political norm.[2] In a worldwide survey conducted by Pew Research Center in 2013, 98% of Albania’s Muslims – a higher percentage than in any other country – say it is ‘good that others are very free to practice their faith’. Do we have any facts? Before communism, Albania had 68.9 % Muslims, 20.7% Orthodox Christians, and 10.3% Catho­lics.[3] Many later percentages are disputed and can often be considered wishful thinking, especially pro-Christian or anti-Islamic “statistics” that reduce Muslims to a minority. The official census from 2011, conducted by the State Institute of statistics (INSTAT), stirred controversy and was partly boycotted due to its inclusion of ‘sensitive’ questions about religious and ethnic affiliation.[4] A variety of religious and ethnic interest groups contested the results, and 13.79% preferred not to answer.[5] In an IPSOS poll from the same year, less than half of the 1500 respondents believed the census would correctly reflect the country’s religious make-up.[6] Asked an open question about their religious affiliation, people defined themselves as follows: ...

Se alle arbeider i Cristin