Cecilie Endresen

• A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology,In Asbjørn Dyrendal; Egil Asprem & David G Robertson (ed.),  Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion.  Brill Academic Publishers.  ISBN 978-90-04-38150-6.  Chapter 15.  s 343 - 360
• “Norway, religion and the United Nations». (Medforf.: Ingrid Vik.) Religion, State and the United Nations: Value Politics. Anne Stensvold (ed.).New York: Routledge, 2017. p. 170-184.
• Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener. Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419. 8, 2016. s 28- 56
• Reform, sekularisme og globalisering. Internasjonal Politikk, 2016. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.630
• «Faith, Fatherland, or both? Accommodationist and neo-fundamentalist Islamic discourses in Albania», The revival of Islam in the Balkans. Arolda Elbasani and Olivier Roy (eds.). Palgrave, 2015. http://www.palgrave.com/page/detail/the-revival-of-islam-in-the-balkans-arolda-elbasani/?K=9781137517838
• «The nation and the nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State», Islam and Christian–Muslim Relations 1/2015, p. 53-74. dx.doi.org/10.1080/09596410.2014.961765. 
• «Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?», Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe. Pål Kolstø (ed.). Farnham and Burlington: Ashgate, 2014, p. 201-226. 
• «One object, several definitions. The Albanian ‘church-mosque’ dispute», Annuario  2013, p. 39-60.
• Is the Albanian’s religion really «Albanianism»? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 2012,
• «Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud». Dīn 2, 2012.   
• «Romania’s Saving Angels: ‘New Men’, Orthodoxy and Blood Mysticism in the Legionary Movement», Bulletin for the Study of Religion 41/2, 2012, www.equinoxpub.com/journals/index.php/BSOR/article/view/Endresen. 
• «‘Kristi soldater’ i Romania». Nordisk Østforum 2, 2012. 

• Endresen, Cecilie (2019). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk: Emisk lingvistikk og myter om språk i albansk nyreligiøsitet. Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier.  ISSN 0108-4453.  69, s 67- 93 Vis sammendrag

  In Albanian pop culture one sometimes comes across the myth that Albanian is the original language, and Albanian New Age spirituality tends to revolve around the idea that the mother tongue has meta-empirical origins, qualities and functions. The language-oriented neo-religiosity among the Albanians can be characterised as a relatively new subgroup of The modern esoteric tradition (Olav Hammer), practically unknown in the study of religion and outside non-Albanian circles. In this emerging Albanian mythology, emic theories and methods are used to detect “Albanian” in other languages and alphabets and symbolically appropriate elements from distant religious traditions. A bedrock in this stock of ideas is that superficial similarities reveal deeper, mystical connections. My material consists of texts by what can be called myth producers who argue that for example Sanskrit and Norwegian deep down are, in fact, “Albanian”. To them, it is urgent to “prove” that modern Albanians and their language have roots in a prehistorical, fantastic civilisation. Their mission is to convince others that Albanian is the key to lost wisdom traditions and higher knowledge. To define their mother tongue as a ‘cosmic language’ appears to give the insiders a sense of order, meaning and purpose.

• Endresen, Cecilie (2019). Vin og vinyasa: Yogaturisme på Balkan. Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419. Vis sammendrag

  I denne artikkelen skal jeg se nærmere på såkalt yogaturisme, en type “spirituellˮ eller “holistiskˮ turisme, tett beslektet med nyreligiøsitetens “feiring av selvet” (Heelas 1996). Yogaturisme er nærmest et ubeskrevet blad innen religionsvitenskapelig forskning, men utgjør et marked i vekst, kjent fra for eksempel India, Hawaii og Bali, og inntar stadig nye geografiske områder (Fonneland 2014). Et sted slik turisme skyter fart, er i de tidligere kommunistlandene på Balkan. Etter krig og politisk turbulens på 1990-tallet, presenterer disse seg nå som et forlokkende alternativ til mer etablerte turistmål i området, slik som Hellas, Italia og Tyrkia. Ikke minst strømmer turister til Adriaterhavskysten. Også dramatiske fjellandskap i innlandet lokker stadig flere turister, også av den søkende og spirituelle typen, og har gjerne en tydelig kobling til New Age og alternative miljøer. Slike turister verdsetter gjerne “mystiskeˮ landskap, og aktivitetene og opplevelsene er utformet for at turisten kan slappe av og forene “kropp, sinn og ånd”. Yogaturismen illustrerer den flytende overgangen mellom turisme og religion. Nå vil antagelig mange av turistene på de aktuelle stedene sannsynligvis være tilbøyelige til å definere seg som “spirituell, men ikke religiøsˮ (McCutcheon 2018), selv om den spirituelle siden av oppleggene i religionsvitenskapelig forstand kan analysere som moderne og flytende former for religiøsitet. Selv med det spirituelle og Selvet i sentrum, blir også tradisjonelle religioner umerkelig en del av opplegget og opplevelsen. Her gjelder dette spesielt islamske og kristne objekter og tradisjoner, både ekte og oppfunne . Disse utgjør symbolske ressurser som kan aktiveres eller overses i tråd med turistens egne ønsker. En yogaturist kan se helt bort fra lokal religion, eller la seg eksponere for den, for eksempel gjennom å besøke kultsteder, koble yoga og det spirituelle til tradisjoner på stedet, integrere eldre tradisjoner i et nyreligiøst paradigme, eller la lokale religionsformer forsterke den åndelige dimensjonen. Etter hvert som yogaturismen og lokal yogakultur utvikler seg i området, vil man antagelig se flere, tettere og mer eksplisitte koblinger mellom New Age, østlige religioner, og lokale religiøse tradisjoner, både islamske og kristne. Yogaturismen har mye til felles med religiøs turisme for øvrig. Motivasjonen for reisen kan være så mangt, for eksempel et ønske å delta i ritualer, på retreater, seminarer, kurs og møter, reise på pilgrimsreise, få rådgivning eller møte religiøse autoriteter, feriere innen en religiøs ramme, oppnå dennesidige eller hinsidige fordeler, eller oppnå spirituell selvinnsikt og personlig vekst. Tross sterke bindinger til New Age (Smith og Puczkó 2013: 50), betones sistnevnte i varierende grad på de forskjellige retreatene, og formodentlig også av forskjellige deltagere på samme opplegg. Som Ingvild Sælid Gilhus påpeker er trosaspektet “situasjonsbestemt og varierer for den enkelte personˮ (Gilhus 1999: 45). Når The Wellness Designer skriver at “the beauty of yoga is that you come just for the stretch and leave with so much more”, er premisset at det er opp til deltagerne å bestemme hva de vil legge i “så mye merˮ. For en del yogaturister kan nok det grenseoverskridende forstås som noe materielt og kroppslig. Yogaturismen illustrerer dermed det problematiske skillet mellom det sekulære og det religiøse (jf. Frisk 2014). Det jeg i denne artikkelen for enkelthets skyld kaller “yogaturismeˮ er en nisje innen velværeturisme.

• Endresen, Cecilie (2018). A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology. Brill Handbooks on Contemporary Religion.  ISSN 1874-6691.  s 343- 360 . doi: https://brill.com/abstract/book/edcoll/9789004382022/BP000019.xml Vis sammendrag

  A fantastic people and its enemies: an analysis of an emerging Albanian mythology--- This chapter explores some versions of a popular and religiously flexible conspiracy theory that is popular among ethnic Albanians in the Balkans and in the diaspora, which combines speculations about religion, society, politics and cosmos in intricate ways. A tenet is that a proto-Albanian people in antiquity, a superior race that created civilisation and everything valuable. However, the story goes, other nations have appropriated everything valuable, denied the Albanians their rights and suppressed the Truth, namely that the key to social justice and perennial wisdom has been preserved in Albanian language, blood and culture. Such fringe theories give old nationalist myths a new metaphysical twist and provide a framework for the reinterpretation of religious pluralism in a post-totalitarian, fragmented and globalised context.

• Endresen, Cecilie (2017). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien: Zwei Haupttendenzen. Südosteuropa Mitteilungen.  ISSN 0340-174X.  1, s 60- 69
• Endresen, Cecilie & Vik, Ingrid (2017). Norway, religion and the United Nations, In Anne Stensvold (ed.),  Religion, State and the United Nations: Value Politics.  Routledge.  ISBN 9781317382584.  Chapter 11.  s 170 - 184 Vis sammendrag

  This volume approaches the UN as a laboratory of religio-political value politics. Over the last two decades religion has acquired increasing influence in international politics, and religious violence and terrorism has attracted much scholarly attention. But there is another parallel development which has gone largely unnoticed, namely the increasing political impact of peaceful religious actors. With several religious actors in one place and interacting under the same conditions, the UN is as a multi-religious society writ small. The contributors to this book analyse the most influential religious actors at the UN (including The Roman Catholic Church; The Organisation of Islamic Countries; the Russian Orthodox Church). Mapping the peaceful political engagements of religious actors; who they are and how they collaborate with each other - whether on an ad hoc basis or by forming more permanent networks - throwing light at the modus operandi of religious actors at the UN; their strategies and motivations. The chapters are closely interrelated through the shared focus on the UN and common theoretical perspectives, and pursue two intertwined aspects of religious value politics, namely the whys and hows of cross-religious cooperation on the one hand, and the interaction between religious actors and states on the other. Drawing together a broad range of experts on religious actors, this work will be of great interest to students and scholars of Religion and Politics, International Relations and the UN.

• Endresen, Cecilie (2016). Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener. Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419.  8, s 28- 56 Vis sammendrag

  Nyreligiøsitet og New Age er noe relativt nytt blant den overveiende muslimske albansktalende befolkningen på Balkan. De siste par tiårene ser imidlertid troen på esoteriske forklaringer og paranormale fenomener ut til å ha fått en økt legitimitet – i alle fall mer enn da dialektisk materialisme offisielt sett var enerådende forklaringsmodell under kommunismen. Albansk populærkultur vrimler av mellomvesener fra fjern og nær, nye som gamle. De gjør seg også mer gjeldende i såkalt seriøse nyhetsmedier, der dagsaviser i blant publiserer nyhetssaker av typen ”Fem sikre tegn på at spøkelser har besøkt hjemmet ditt” eller melder om at UFOer har landet på albansk territorium (Veizi 2013). I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva slags mellomvesener vi finner i nyreligiøsiteten på denne siden av kontinentet, blant muslimer. Hvilken funksjon har disse, hva og hvordan kommuniserer de, og med hvem?

• Endresen, Cecilie (2016). Reform, sekularisme og globalisering. (Fokusartikkel). Internasjonal Politikk.  ISSN 0020-577X.  74(4) . doi: 10.17585/ip.v74.630 Vis sammendrag

  Både fra islamsk og antiislamsk hold hører man ofte tale om nødvendigheten av å dyrke frem en form for «europeisk islam», eventuelt at «islam» og «Vesten» ikke er kompatible. Med tanke på at det fantes innfødte muslimer i Europa før Norge ble kristnet, og det har vært kontinuerlig muslimsk tilstedeværelse siden år 711, kan dette ordskiftet forekomme noe absurd. Muslimer i Europa blir først og fremst assosiert med nylig innvandring fra andre verdensdeler. Men bosjnaker, albanere, pomaker, gorani, romfolk, torbesjer og andre står alle trygt plantet på kontinentet. De rundt åtte millionene muslimer (Clayer & Bougarel 2013: 18) i Sørøst-Europa utgjør en høyst uensartet minoritet i en region der flertallet av befolkningen er kristne (eller postkristne). De tilhører et utall forskjellige islamske tradisjoner og etniske grupper og har ikke noe felles språk eller politisk agenda. Generelt har de lite med hverandre å gjøre. Men alle har de lang og tung erfaring med modernisering, sekularisering og «europeisering» av islam. Dersom man med «europeisk» mener for eksempel demokratisk, sekulær og provestlig, er disse gruppenes erfaring relevant. Påvirket av tankegods både fra øst og vest, mellom partikularisme og universalisme, har muslimene på Balkan lange tradisjoner for å reformere islam ovenfra, utenfra og innenfra. En fellesnevner i reformdebattene har vært konsepter som modernisering, fremskritt, Europa og sivilisasjon. Sørøsteuropeiske muslimer er vant til å dele plassen med jøder, kristne og ateister. For dem har det normale vært å tilpasse seg forskjellige statsformater, i ulike imperier, det osmanske og det habsburgske, i autoritære kongedømmer, flernasjonale stater, kommunistdiktaturer og sekulære demokratier. I motsetning til i mange av dagens EU-land har for eksempel alle landene i Europa med muslimsk flertall, Bosnia-Herzegovina, Kosovo og Albania, en sekulær forfatning. Muslimene her er dessuten generelt provestlige, og etter alt å dømme mer proamerikanske enn den jevne vesteuropeer. Gjennom de mange krigene i regionen i det 20. århundre har Balkans muslimer ikke kjempet for å erobre nye områder eller gjenopprette noe kalifat, men hovedsakelig for å klamre seg fast og overleve (se Roy 2015: 249). I denne artikkelen ser vi først på islams politiske historie i Europa fra middelalderen i Det osmanske riket. Deretter belyses situasjonen for muslimer i de nye statene dannet i imperiets ruiner, der de fikk rollen som syndebukker. De ble også ivrige islamske reformatorer og pådrivere i sekulariseringsprosesser. Til slutt får vi et overblikk over noen viktige endringer i det religiøse landskapet etter kommunismen, med vekt på hvordan globalisering og utenlandsk misjon påvirker forholdene

• Endresen, Cecilie (2015). Faith, Fatherland, or Both? Accommodationist and Neo-Fundamentalist Islamic Discourses in Albania, In Arolda Elbasani & Olivier Roy (ed.),  The Revival of Islam in the Balkans. From Identity to Religiosity.  Palgrave Macmillan.  ISBN 9781137517838.  kapittel.  s 222 - 241 Vis sammendrag

  Introduction How do ‘new’ and ’old’ Islamic actors in contemporary Albania define religious legitimacy, the nation and religious otherness? This chapter uses Olivier Roy’s analytical distinction between accommodationism and neo-fundamentalism as a compass to navigate through Albania’s complex religious landscape by exploring different sets of beliefs promulgated by a selection of Islamic groups (2010).2 These are the Muslim Community of Albania, which represents ‘official Islam’ (Introduction in this volume), and ‘mainstream’ Sunni Muslims, who are typically accommodationist. I also analyse a Sufi subgroup thereof, which is equally accommodationist, but in a slightly different manner. As a neo-fundamentalist counterpoint, I explore the ideas of a competing organisation composed of Salafi imams. Accommodationism means that the bond between religion and a specific territory and culture of origin is tight. In this context, ‘culture’ refers to Albanian historical tradition and the language-based, secular nation-building project engineered by modernising state elites since the early 20th century. Neo-fundamentalism, conversely, is a globalised form of religion that emphasises the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Neo-fundamentalist religious identity is faith-based, and seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. In the Albanian Islamic context, the theoretically informed labels, neo-fundamentalist and accommodationist, roughly correspond to the ‘Albanianist’ versus the ‘Salafi’ forms of Islam. To some extent, this resonates with mainstream distinctions adopted in Albania and in the Balkans (Chapter Five in this volume). A popular Albanian term for Muslims associated with neo-fundamentalist forms of Islam is ‘fanatic’ (fanatik) (Chapter Four in this volume). Accommodationism is commonly related to ‘old’ forms of Islam, which many be deemed as local, rooted, and European as well as tolerant and moderate. Neo-fundamentalism, conversely, refers to certain ‘new’ forms of Islam, i.e. those perceived to be imported, transnational, alien, ‘fanatic’ and a threat to local religious customs. This cultural distinction between what are deemed acceptable and unacceptable forms of Islam is often politicised and securitised (Chapter One in this volume; Barbullushi 2010). As I will show, the association between neo-fundamentalism and violence is not necessarily correct, and the Salafi community under scrutiny here can be defined as pacifist and purist (Wiktorowicz 2006). These two formats, moreover, clash and merge together as different local actors seek to recast and legitimize their respective positions.

• Endresen, Cecilie (2015). The Nation and the Nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State. Islam and Christian-Muslim Relations.  ISSN 0959-6410.  26(1), s 53- 74 . doi: 10.1080/09596410.2014.961765 Vis sammendrag

  In Albania, a religiously pluralist country with a secular constitution, an atheist past and a Muslim majority, the authorities have since the end of Communism promoted Mother Teresa as the “Mother of Albanians” and an emblem of the state. The name, statues and portraits of this ethnic Albanian Catholic nun have become a prominent feature in the public sphere. Based on fieldwork material, Albanian texts and unique statistical data, this article discusses the “motherteresification” of Albania in the period after her beatification in 2003, particularly during the Democratic government (2005–13). It also explores alternative Christian and Muslim interpretations of the symbol in Albania. Both the top-down construction of “Mother Teresa” as a national symbol and the arguments against it demonstrate that secularism remains a core value. By fronting a Christian Nobel Laureate, this EU-aspiring country signals that it is peaceful and belongs to Europe and the West, a recurrent national concern for over a century and acute after 9/11. Making an ethnic Albanian nun a symbol of a Muslim majority nation thus makes sense.

• Endresen, Cecilie (2014). Albania, In Thomas Riggs (ed.),  Worldmark Encyclopedia of Religious Practices.  Gale.  ISBN 9781414498751.  kapittel.  s 13 - 21
• Endresen, Cecilie (2014). Bokanmeldelse: Nora Repo: An Islamic Mosaic – Women’s Identities in Transition: Albanian Muslim Women in the Former Yugoslav Republic of Macedonia. Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  1
• Endresen, Cecilie (2014). Book review: Iosif Ross, Anamaria. 2012. The Anthropology of Alternative Medicine. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  20(2), s 171- 172
• Endresen, Cecilie (2014). Diversiteti Fetar në Teori dhe Praktikë: Qasja e Klerikëve Shqiptarë ndaj Ritualeve të Familjes dhe Jetës. Përpjekja.  ISSN 2073-4107.  32-33 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Në qendër të këtij artikulli janë mendimet e klerit shqiptar mbi organizimin shoqëror të pluralizmit de facto fetar në realitet. Si i trajtojnë martesat e përziera, ideologjikisht dhe praktikisht? A kërkojnë dallimet fetare ndonjë lloj distancimi shoqëror të grupeve, në jetë dhe në vdekje? A mendojnë komunitetet fetare se arranzhimet laike kujdesen për interesat e tyre në mënyrë të kënaqshme? (Oversatt fra engelsk av Albana Rexhepaj)

• Endresen, Cecilie (2014). Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?, In Pål Kolstø (ed.),  Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe.  Ashgate.  ISBN 9781472419163.  Kapittel 8.  s 201 - 226 Vis sammendrag

  On 28 November 2012 the Republic of Albania celebrated its centenary as an independent state. Much of this period has been through turmoil, wars, foreign occupation, authoritarianism, Communist dictatorship, and, most recently, contested democracy since 1991. In addition to its many political difficulties, Albania has also been haunted by social and economic problems. Today, the majority would leave the country if they could. Despite the failure to create a functioning welfare state which its citizens consider trustworthy, the Albanian nation-building project is nevertheless a huge success at the symbolic level. Across innumerable divergences and potential sources of tension, today’s Albanian citizens identify, fundamentally and enthusiastically, with the symbolic nation-building project, more than in any other state in the Balkans, apart from Kosovo. One hundred years of constructing, reinforcing, and maintaining a sense of national, language-based, secular unity in the Republic of Albania, with and without dictatorial methods, have resulted in a strong ‘imagined community’.

• Endresen, Cecilie (2013). Book review: Arlinda Merdani: Das Verhältnis der Religionen in Albanien. Neue Perspektiven für die Europäische Union. Südosteuropa.  ISSN 0722-480X.  61(4), s 597- 599
• Endresen, Cecilie (2013). One object, several definitions. The Albanian "church-mosque" dispute. Annuario - The Albanian Yearbook of Historical and Anthropoligical Studies.  ISSN 2225-6210.  2, s 39- 60 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In the city of Shkodra, the ceremonial use of the so-called kishë-xhami, the “church-mosque” in the Rozafa castle, has been a thorn in the eye between the Catholic Church and the Muslim Community. Apparently the last chapter in the dispute began around 2005 when the Catholic Church in Shkodra organised a mass in the ruins on Saint Stephen’s Day on 26 December. This provoked some representatives of the Muslim Community. At the same time, individuals described as “Wahhabis”, referring to bearded Muslim men with short trousers whom many associate with “Arab” and “foreign” versions of Islam, have been observed performing dawa in the ruins. So, we are faced with at least two different religious claims to the object, one Catholic and one Muslim. In addition, there is a third position: the Albanian state, represented by the State commission for cults, which currently lists it as one of the 201 most important national “cultural monuments/religious objects” and dubs it “Faltorja (kishë-xhami)”, i.e. a “sanctuary” or “prayer chapel”, as well as a “church” and/or “mosque”. With this label, the official definition is at the same time religious, non-religious, Muslim and Christian. The Muslim Community calls it the Sultan Fatihu Mosque, and the Catholic Church, St. Stephen’s Church. In order to emphasise the fact that it is disputed, and that I do not take a stand, I will in the following refer to it by its nickname, the “church-mosque”. The history of the disputed ruins inside the Rozafa fortress in many ways Albania’s religious history in a nutshell, with a pagan-Christian-Islamic-Communist-atheist past which has gone through several stages of sacralisation, secularisation, and resacralisation.

• Endresen, Cecilie (2012). Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud. DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift.  ISSN 1501-9934.  2, s 98- 123 Vis sammendrag

  Hva mener kristne mener når de snakker om Gud? Artikkelen viser hvordan den kristne guden er et elastisk begrep som formes av forestillinger om forhold på bakken, mennesker i mellom. Med et empirisk utgangspunkt i teologiske diskurser blant ortodokse kristne i henholdsvis Romania og Albania belyses sammenhengen mellom gudsbegrep, sosial kontekst og politisk ideologi. Alle disse gjennomsyres av nasjonalisme, men forestillingene om Guds egenskaper, vilje og virke er svært ulike. Dette henger sammen med befolkningens etnoreligiøse sammensetning og motstridende syn på hvem som egentlig tenkes å tilhøre det ”forestilte samfunnet” som nasjonen er. I de rumenske tilfellene underbygger kristologien og synet på theosis, guddommeliggjøring, tanker om en etnokratisk stat, antisemittisme og kollektiv, nasjonal frelse. På albanskortodoks side tolkes derimot Inkarnasjonen og theosis som argumenter for sekularisme og religiøs toleranse, og for at religionstilhørighet dypest sett er irrelevant. Slik er Gud et symbol som fylles med de idealer menneskene selv holder høyt i forskjellige sammenhenger.

Se alle arbeider i Cristin

• Endresen, Cecilie (2019). Bokanmeldelse: "Med guds hjälp: om religion och politik i Ryssland, Ungern och Polen. Nordisk Østforum". Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  33(19), s 17- 18 . doi: https://tidsskriftet-nof.no/index.php/noros/article/view/1581/3085 Vis sammendrag

  I forrige århundre tydet alt på at religionens innflytelse i politikken var på retur – ikke minst i de kommunistiske landene som i flere tiår hadde gjennomgått en toppstyrt, ofte svært brutal, sekulariseringsprosess. Ved begynnelsen av andre verdenskrig var det for eksempel bare fire biskoper igjen i Sovjetunionen som ikke var drept eller fengslet. Trossamfunnene hadde liten eller ingen innflytelse på stat og styre, og nesten ingen hørte på presten. Etter murens fall har imidlertid religion – i alle fall majoritetsreligionen – blitt tatt inn i varmen igjen i mange av de kristne majoritetsstatene i Øst- og Sentral-Europa, der den dominerende kirken nå aktivt kaster glans over autoritære ledere, glorifiserer nasjonalisme og viser flokken den rette vei i stemmelokalene. I Ungarn har regjeringen bygget et gjerde for å beskytte kristenheten mot flykninger, i Russland avbildes Vladimir Putin gjerne tete-à-tete med patriark Kirill, og det polske parlamentet har offisielt kronet den sorte madonnaen Vår Frue av Czestochowa som dronning av Polen.Den religionspolitiske utviklingen de siste par tiårene er utgangspunktet for den svenske journalisten Gabriel Byströms reportasjebok ... Med guds hjälp går han nærmere inn på forholdet mellom religion og autoritær nasjonalisme og forklarer hvordan kirker i Russland, Polen og Ungarn har bidratt til å legitimere regimene til Vladimir Putin, Jaroslaw Kaczynski og Viktor Orbán. Med vekt på aktører og idéer forklarer Byström hvordan utviklingen har gått til, trekker tråder tilbake i historien og fletter sømløst inn intervjuer, observasjoner og forskningslitteratur gjengitt på en god og lettfattelig måte. I boken møter vi en rekke fargerike skikkelser med mye på hjertet om situasjonen, både av ris og ros. En russisk røst er den nå degraderte kjendispresten Vsevolod Tjaplin, forfatter av boken Masjo og bjørnene, en dystopi der Moskva anno 2043 styres ut fra vestlige, liberale verdier av homofile, islamister og ukrainere. Tjaplin, som etter hvert falt i unåde, mener den Putin-tro patriark Kirill er for veik og tar til orde for å innføre teokrati. Vi møter også erkepresten Dmitrij Smirnov med ansvar for Moskva-patriarkatets forhold til de væpnede styrker, og som hevder Finland er en del av Russland. Men også kritiske røster som nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitj og medlemmer i Pussy Riot kommer til orde. I Ungarn snakker Byström blant annet med Viktor Orbáns gamle husprest, metodisten Gábor Iványi, nå en arg kritiker på grunn av politikken mot flyktninger og romfolk, og med en professor i historie som fremmer det noe alternative syn at Jesus ikke var jødisk, men skytisk-ungarsk. I Warszawa forklarer en professor i religionsfilosofi hvordan den store flyulykken i Smolensk der blant annet Jaroslaws tvilling Lech Kaczynski ble drept, har dannet utgangspunktet for en ny nasjonal myte om polsk martyrium og russisk konspirasjon. ...Som religionsviter vil jeg dessuten berømme Bystrøm for å unngå en del terminologiske og konseptuelle fallgruver mange andre faller i når religion og politikk/samfunn er temaet. For det første kaller han religion for «religion», og ikke «tro» eller andre begreper preget av protestantisk teologi. Religion er nemlig mer enn sola fide (troen alene) og omfatter også praksis, materiell kultur og økonomiske aspekter. Hans tilnærming til religion er dessuten befriende lite normativ og essensialistisk. Byström kommer for eksempel ikke i skade for å skille mellom «bruk» og «misbruk» av religion eller vurdere hvorvidt noen «egentlig» er religiøs eller ei. I stedet beskriver han nøkternt hva folk gjør og sier og setter det inn i en større sammenheng, med øyne både for kontekstualitet og kompleksitet. Resultatet er et nyansert bilde av det dynamiske forholdet mellom religion og politikk i Russland, Polen og Ungarn.

• Endresen, Cecilie (2019, 28. mai). "Hva er em sjaman?". Intervju om sjamaner i Aftenposten junior..  Aftenposten.
• Endresen, Cecilie (2019, 24. mai). Intervju i podkast "Siste med Simonsen" om sekularisering, nyreligiøsitet mm. Episodens navn: "Klimavelgere og nysjamanisme". [Internett].  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). Intervju om sjamanisme og nyreligiøsitet. [Radio].  Studio 2, NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2019, 28. mai). Intervju om sjamanisme og nysjamanisme. [Internett].  Verdens Gang. Vis sammendrag

  – En sjaman er i utgangspunktet en som ses som å kunne komme i en ekstase der han reiser ut av kroppen, gjennom transe eller ekstase. I denne tilstanden kommer vedkommende i kontakt med forskjellige krefter og åndeverdenen, og kan kommunisere og dels kontrollere åndene, sier religionshistoriker Cecilie Endresen. RELIGIONSHISTORIKER: Cecilie Endresen så sjaman Durek Verrett og prinsesse Märthas forestilling i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo Ifølge Endresen, som er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, samler nysjamanisme forskjellige elementer fra forskjellige steder, og er inspirert av både tradisjonell sjamanisme og moderne alternativ-miljøer. Nysjamanisme Den amerikanske antropologen Michael Harner begynte å undervise i sjamanisme i USA etter feltarbeid blant urfolk i Amazonas-jungelen på 1950- og 60-tallet. Harner startet Center for Shamanic Studies og ga ut boken «The Way of the Shaman», og regnes som en far for det som ofte kalles nysjamanisme. LES OGSÅ Legeforeningen: Helsemyndighetene må vurdere prinsesse Märtha Han eksperimenterte også med det psykoaktive rusmiddelet Ayahuasca, som har vært brukt i religiøse sammenhenger av indianere i Sør-Amerika. De gamle ritualene fra Amazonas ble i omarbeidet form en del av new age-bevegelsen i USA. Forskjellig innhold Ordet sjaman kommer fra «šaman» hos tungusfolket i Sibir og betyr «en som vet». Begrepet ble først brukt av antropologer som studerte den religiøse praksisen til mongolske og turkmenske folkeslag. – Etter hvert begynte man å bruke begrepet om lignende religiøse midtpunkter hos flere naturfolk rundt i verden, i Amerika og Australia, blant annet, om personer som fungerte som en slags helbreder, rådgiver og religiøs leder, sier Endresen. HULEMALERI: Dette hulemaleriet i hulen Trois-Frères i Frankrike er kjent som «Sjamanen». Bildet er mellom 10 og 15 tusen år gammelt og viser et menneske med forskjellige dyredeler. Derfor tror forskere at den kan være bilde av en sjaman. Foto: NTB scanpix I Norge har vi sjamaner i form av samiske noaider. I norrøn kultur fantes det volver og seidmenn med tilsvarende roller. – Form og innhold har variert i forskjellige kulturer, for eksempel hvilke midler sjamanen bruker for å komme i transe, hva de kan hjelpe med og så videre. Men likhetstrekkene har ofte vært at sjamaner er de som kan kommunisere med andre verdener, helbrede folk, og tradisjonelt kunne de også følge de døde på reisen til det hinsidige, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019, 18. mai). Intervjuet om moderne sjamanisme av Ole Peder Giæver i "Prinsessen og sjamanen: – Business og åndelighet". [Internett].  ABC Nyheter. Vis sammendrag

  – Det er business og det er åndelighet, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. – Denne formen for moderne religiøsitet forutsetter magisk tenkning og en sterk tiltro til hva mennesker kan få til med tankekraft alene. Forskjellige religiøse elementer blandes, formuleres med ord som energier og fremstilles som vitenskapelige. Det fokuseres på din helse, ditt liv, din økonomi, med resultater her og nå, sier Endresen. – Det er en form for folkelig religiøsitet som også har mange tilhengere i Norge. Mange er nok påvirket av lignende tankegods selv om de kanskje ikke legger så mye i det. Kanskje har de lest Paolo Coehlo, kanskje har de drevet litt med krystaller, eller de driver med pusteøvelser og meditasjon. I intervjuer presenterer Verrett seg som en globetrottende guru, inspirert av en rekke forskjellige åndelige tradisjoner, i nær kontakt med åndelige veiledere. Verrett fortalte til Times at han oppdaget sine krefter i femårsalderen, og at han gått i lære hos sjamaner på Bali, i Vest-Afrika og Israel. – Hans forskjellige kurstilbud og terapier ser ut til å være tilpasset ulike segment av søkende mennesker, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. I 2016 var Verrett intervjuet i flere tyrkiske magasin. Her la han vekt på «kraften til det tyrkiske folk» og at «en veldig stor del av en energi som vil forandre verden er fokusert her», ifølge intervjuer med tyrkiske mediergjengitt på hans hjemmesider. – Jeg er spent på hvordan han vil tilpasse sitt budskap til et norsk publikum. Det vage språket han fører gjør at folk selv kan lese det de behøver inn i budskapet. Kanskje han etter hvert vil bli mindre glitzy og tilpasse språket til trauste nordmenn og unngå kvakksalverlovverk, sier Endresen ved UiO. – Kolleger av meg i Bergen har omtalt denne typen åndelighet som «religion smurt tynt utover» for eksempel i populærkulturen og på ledelseskurs, steder vi vanligvis ikke venter å se religion. Durek tilbyr en markedstilpasset form for selvutvikling blandet med magiske og mystiske innslag fra ulike tradisjoner og kvasivitenskapelige referanser, sier Endresen. I denne tradisjonen vektlegges ofte positiv tenkning, direkte personlige erfaringer og enkeltmenneskers evne til å endre sin skjebne. «Ingen behøver å jobbe i en fabrikk i Bangladesh. Det velger man», sa Verrett i et intervju med svenske Kit.se i 2016. – Denne troen forutsetter at individet er løsrevet fra sosiale og økonomiske strukturer, så enkeltmennesker, kun ved mental trening, kan ta fullstendig grep om sin egen situasjon. Dette passer inn i den amerikanske kapitalistiske fortellingen om at alle kan lykkes, sier Endresen. Ordet sjamanisme kommer trolig fra tungus-folket i Sibir. Enkelte vestlige antropologer har brukt «sjaman» som en bred sekkebetegnelse for forskjellige urfolks åndelige tradisjoner, ofte noe upresis ifølge forskeren: – En tradisjonell sjaman hadde en bestemt sosial funksjon i sitt lokalsamfunn. En tungus-sjaman ville neppe kjent igjen Verretts prosjekt, sier forskeren.

• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). "Märtha Louises sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer".  Nettavisen.
• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). Märthas sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer.  ABC nyheter. Vis sammendrag

  Religionshistoriker Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, mener at sjamanen Durek tilhører en typisk nysjamanistisk og nyreligiøs variant som har forbindelser til new age. – Han opptrer både som sjaman og coach. Det sjamanistiske prosjektet hans handler mye om selvutvikling. Det formuleres i typiske begreper som alternativbevegelsen kjenner igjen. På videoer ser man folk som kommer i en ekstatisk tilstand mens sjamanen går rundt i kjortel og med «etniske» smykker og snakker om at man må bryte ned murene og knuse veggene. – Hensikten hans er at folk må frigjøre seg fra de mentale fengslene, overskride seg selv, oppløse kategorier og komme på et høyere nivå og få dypere innsikter. Her er det sjamanismen kommer inn i bildet. Han er en figur som hjelper folk til å reise inn i disse andre verdenene, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019, 12. juni). Ny Salah-studie: Egypteren har halvert muslimhatet i Liverpool. [Internett].  Aftenposten. Vis sammendrag

  Siden Salah kom til klubben i 2017, har antall meldinger på Twitter sunket fra 7,4 prosent til 3,4 prosent. – Det sier mye om hvor mye muslimske enkeltindivider, som får mye oppmerksomhet, har å si for inntrykket folk har, sier Cecilie Endresen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener Salah bidrar til å bryte opp tanker om at alle i en gruppe er like. – Det er de konfliktsøkende muslimene som har fått mest oppmerksomhet i mediene i mange tiår. Det har bidratt til at mange har fått negative assosiasjoner til hele religionen. At man har en positiv representant, som bidrar så mye for supporterne og klubben, gjør kanskje at religionstilhørigheten ikke lenger blir så viktig, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). Om sjamanisme.  Dagsavisen.
• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). Sitert om sjamanisme. [Internett].  Adresseavisen.
• Endresen, Cecilie (2019, 13. mai). Sitert om sjamanisme. [Internett].  Sunnmørsposten.
• Endresen, Cecilie (2019). Tenåring injiserte seg med DNA oversatt fra Bibelen til Koranen": DNA i religiøs diskurs. Vis sammendrag

  DNA er arvestoffet i cellene, inneholder oppskriften på levende organismers utseende og funksjon, og overføres fra generasjon til generasjon. Oppdagelsen av strukturen på DNA-molekylet for over 65 år siden regnes som biologiens viktigste oppdagelser. Det går en rød tråd fra kunnskapen om DNA tilbake til Darwins evolusjonsteori, som vi vet kom til å sette sitt preg på religion (og på studiet av det), og fortsatt gjør det, for eksempel i form av motreaksjoner som kreasjonisme og intelligent design. Min antagelse er at forestillinger om hva DNA er, gjør og betyr vil bli en stadig viktigere byggestein i religiøs posisjonering og selvforståelse fremover, og at en liten kartlegging av «DNA»-spor i det religiøse landskapet kan kaste lys over det dynamiske forholdet mellom religion og vitenskap. DNA er noe vi alle har, og i stor grad deler, men som også gjør oss unike. Det er per definisjon noe eksistensielt og berører store spørsmål: om menneskenaturen, om identitet og opphav, om sannhet og fri vilje, om sykdom og «skjebne», om livet og døden. I dag er begrepet velkjent langt utenfor bioteknologien, og DNA-tester er nærmest blitt allemannseie, men hvordan forholder religioner seg til og tolker temaet «DNA»? Min nokså ukontroversielle hypotese er at DNA vekker religiøs interesse og tillegges forskjellige former for religiøs mening, for eksempel i teologiske spekulasjoner og identitetsdannelse. I innlegget vil jeg vise noen eksempler på hvordan DNA blir brukt som en symbolsk ressurs i forskjellige religiøse diskurser, og undersøke om det fins noen mønstre.

• Endresen, Cecilie (2019). Turkey's soft power in Albania - cultural and religious links. Vis sammendrag

  Guiding questions: - What is the role of Diyanet, TIKA, the Yunus Emre Institutes and similar actors in the respective countries? What are their tasks and the goals and extent of their deployment? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of education? - What is the current state of Gülen-sponsored educational institutions in the different countries? - Does Turkish soft power appeal mainly to fellow Muslim communities, or does it have a broader attractiveness also for other parts of the population? What are chances and limits of its appeal? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of religious issues? What is its influence on religious actors in the region?

• Endresen, Cecilie (2018). Bokanmeldelse: Blanes, Ruy Llera and Galina Oustinova-Stjepanovic (eds.). 2017. Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion.. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  XXIV(1), s 115- 116 . doi: http://www.drustvo-antropologov.si/AN/PDF/2018_1/Anthropological_Notebooks_XIV_1_Book_reviews.pdf Vis sammendrag

  Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion, edited by Ruy Llera Blanes and Galina Oustinova-Stjepanovic, is a contribution to the growing field of the study of religious disengagement. In the introduction, the editors explain that their interest is the ‘experiential quality of being godless,’ and use the latter as a descriptive ethnographic category (p. 4). This is broadly defined as the ‘reluctance of humans to engage with any divinized beings or notions of transcendental agency’ (p. 6), for example ‘partial indifference, unease, ambivalence, reluctance to be drawn in, and attempts at withdrawal from religious traditions’ (p. 3). The editors claim that the various forms of ‘being godless’ is an important empirical reality that anthropologists to some extent have neglected. Six chapters explore various practices, meanings, and processes of people who disengage from religion and who in different situations express religious disinterest, disbelief, ambivalence, atheism, etc. The ethnographies are drawn from various religious and geographical contexts, including Macedonia, Angola and Taiwan. Each case shows that the ‘thinning out of religion’ is indeed an intricate matter. As such, the chapters support the editors’ call for a more nuanced approach to the complexities of the issue and go beyond the binary logic of ‘religious’ and ‘non-religious’ that underlies much of the academic and public debate. […]In the afterword, Matthew Engelke points out that the study of ‘being godless’ help us ‘refine and sharpen our analytical tools’ (p. 144) for the understanding of religion and non-religion. This book certainly does. Every chapter shows a sophisticated understanding of religious and non-religious complexities, and the emphasis on the social context and the value of ethnography and fieldwork is important. Some of the discussions occasionally seem a bit obsolete, though, at least to a scholar of religion. For example, the idea that religion is only about private, intellectual beliefs, an idea still held by the New Atheists, was debunked almost a century ago, while the Protestant bias in the category “religion” is well known. The same goes for the discussions of empathy, methodological atheism and questions of whether anthropologists need to “believe” in order to study religious people. The secular study of religion, such as comparative religion of history of religion, which is different from “religious studies” and theology, have a long tradition of debating such issues. More space could, therefore, have been dedicated to the theoretical implications and comparisons of the cases. However, the individual chapters and the introduction all contribute to advancing and nuancing existing theories of “non-religion”, religious disaffiliation, atheism, etc., and is, on the whole rather innovative, and well written.

• Endresen, Cecilie (2018). Book review: Europe’s Balkan Muslims: A New History. By Nathalie Clayer and Xavier Bougarel.. The Hungarian Historical Review.  ISSN 2063-8647.  1, s 164- 169 . doi: http://www.hunghist.org/82-book-reviews/491-2018-1-book-review Vis sammendrag

  When people refer to “European Muslims” or “Islam in Europe,” they tend to forget the eight million Muslims in Southeastern Europe. Sophisticated studies on Islam and Muslims between the Black Sea and the Mediterranean are rare, and there are almost no comparative studies on the subject, probably due to the obstacle posed by the linguistic diversity of these communities. In Europe’s Balkan Muslims: A New History (first published as Les musulmans de l’Europe du Sud-Est (XIXe-XX siècles) [2013]), Xavier Bougarel and Nathalie Clayer undertake the monumental task of synthesizing their knowledge of this heterogeneous Muslim group and presenting a historical overview of it from the early nineteenth century to 2001. Clayer and Bougarel are professors at the Center for Turkish, Ottoman, Balkan, and Central Asian Studies in Paris, with complementary research profiles. Bougarel specializes in Slavic-speaking Muslims in Yugoslavia from the Second World War to the violent dissolution of the Yugoslav state, and Clayer’s emphasis is on the Albanian and Turkish side and the Ottoman and post-Ottoman period. They are thus able to compare the situations of diverse Muslim groups in several countries in different political periods, many of which were extremely turbulent. The process of Islamization in Southeastern Europe during six hundred years of Ottoman rule was by no means uniform, and the authors also emphasize that religious diversity is one of the region’s main characteristics. Although the vast majority of the Muslims in the region are Sunnis of the Hanafi rite, there are significant regional, social, and ethnic differences among them, and there is also a great intra-Islamic variety in terms of religious interpretations, practices, and affiliations. This heterogeneity is made vividly clear throughout the book, as the authors explore the complex character of Muslim identity formation in changing contexts. At the same time, the authors also point out the Muslim population’s exposure to and interaction with a myriad of political and religious impulses from both East and West. Bougarel and Clayer’s approach is based on the premise that Southeastern European Muslims cannot be understood simply in relation to the dismantling of empires and the emergence of nation states, but must be situated in a broader political, social, and cultural perspective. The chronological structure of the book functions as a framework for presenting the diversity of these communities and the ruptures and continuities of their histories in an orderly manner, and it gives a good understanding of their development from the early nineteenth century, when the Ottoman Empire really started to lose control over its European possessions. The first chapter discusses reforms, bureaucracies, and new elites before the Eastern Crisis in 1876, with emphasis on changing Muslim-Christian relations, intellectual enterprises, different Islamic networks, and national identity discourses. The second chapter covers the five decades between the Eastern Crisis and the fall of the Ottoman Empire in 1923. In this period, Muslims in Europe found themselves in a precarious situation between a crumbling empire and Christian-dominated nation building projects (with the exception of Albania), projects which included population exchanges, migration, and the forced displacement of minorities. While identities were politicized, nationalism developed more slowly among Muslims, who were often influenced by Islamic reformist currents. Chapter three explores the interwar period and World War II, which was marked by important political changes, including new territorial divisions, agrarian reforms, ideological struggles, nationalization programs, and the rise of authoritarianism. Outside Albania, Muslims were in a minority in all the states of the region. [...]

• Endresen, Cecilie (2018). ESOTERICISM AND THE HUMANITIES: Albanian esotericism, pseudo-linguistics and new religious authorities. Vis sammendrag

  ABSTRACT What happens when a scholar in the humanities, be it literature, art, music, anthropology, history or religious studies finds esoteric elements in his/her object of research? Which strategies and methodologies are advisable in order to study how esoteric currents relate to the exoteric world outside and how their specificity intersect with the research aims, scopes and traditions of other disciplines? This interdisciplinary workshop aims at gathering scholars within different research fields, who have been occupied with case studies that have touched upon the questions above. Following its infancy in the 1960s, in the last three decades the academic study of Western esotericism has flourished as an independent branch of religious studies. However, the methodological aspects of how this field of study intersects with other disciplines, have not yet been studied thoroughly. This workshop aims to start a discussion in order to develop conceptual tools and methodological strategies both for scholars in the humanities who encounter Western esotericism in their research, and for scholars of Western esotericism interested in expanding their research scope. The workshop will be led by a literary scholar (Giuliano D’Amico) and a historian of religion (Cecilie Endresen) at the University of Oslo, and gathers scholars from Norway, Denmark, Finland, Iceland and Sweden. The expertise and the affiliations of this group, ranging from Ibsen to Islamic Studies, from the Theory of Science to Popular Spiritism, from Film Studies to Art History, are chosen strategically. The workshop, in fact, is intended as a first step towards a future application for workshop grants from The Joint Committee for Nordic Research Councils for the Humanities and the Social Sciences (NOS-HS). A smaller writing workshop in early 2019, led by D’Amico and Endresen and including 1-2 participants to the previous one, will ensure a smooth and efficient writing of the grant proposal and a submission within the 2019 deadline.

• Endresen, Cecilie (2018). Images of religion in SKAM.
• Endresen, Cecilie (2018). Innenfra- og utenfraperspektiver på religion.
• Endresen, Cecilie (2018, 14. april). Intervju i "De lever som menn - og sverger på å forbli jomfruer" av Øyvind Idsø.  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018, 21. september). Intervjuet av Eva Alnes Holte i art. "Ekstremistene drar religionen vår ned i søla".  Utrop. Vis sammendrag

  – Det stemmer nok at mange muslimske foreldre gjør det de kan for å bremse barn som de føler er på vei inn i noe ekstremt, kommenterer religionsviter Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo. Hun mener at forskjellig syn på religiøs praksis i seg selv kan være kilde til konflikter innad i muslimske familier. – Ikke sjelden kritiserer barna foreldrene sine for å praktisere islam på gal måte. Unge muslimer i Vest-Europa finner sin egen måte å være muslim på, ofte en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det er et stort spenn i hvilke former det får, men ekstremisme av typen jihadisme eller terrorisme er heldigvis svært sjeldent, sier hun til Utrop.

• Endresen, Cecilie (2018, 25. august). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland.  Vårt Land. Vis sammendrag

  Intervju om ikke-vestlige perspektiver i akademia. Tittel: "Religionsforsker: 'Akademia kan lære av oss'"

• Endresen, Cecilie (2018, 24. august). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland: "Orientalisme på norsk".  Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2018, 14. juli). Intervjuet av Morten Strand ifm. "Demonstrasjoner i Romania: Korrupsjonen spiser landet".  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Jihad og jihadisme. Vis sammendrag

  Kan jihad oversettes med «hellig krig»? Hva står det om jihad i Koranen, og hvordan utviklet de rettslærde konseptet i jihad-doktrinen? Hva har jihad med sufisme å gjøre? Hvordan har islamistiske ideologer tolket begrepet i moderne tid? På hvilken måte bryter dagens jihadister radikalt med tradisjonen? Dette er noen av spørsmålene som belyses i forelesningen. Jihad-begrepet har en lang og mangslungen historie, tvedtydig, relativt fredelig og ubetydelig konsonantrot i Koranen til eksistensgrunnlag for globale terrorbevegelser. Men hele veien hatt en rekke andre assosiasjoner og bruksområder, langt unna det militære og voldsrelaterte, og mange muslimer forstår jihad mer i retning av fredelig innsats og tålmodighet. I denne forelesningen forsøker jeg å gi en oversikt over om dette sammensatte og omstridte islamske begrepet.

• Endresen, Cecilie (2018). Promovideo for studier i Religionsvitenskap. Vis sammendrag

  Promovideo for studier i Religionsvitenskap, av Audun Bjerknes

• Endresen, Cecilie (2018). Testreise Thailand. Vis sammendrag

  Reisereportasje og fotografier fra nord-Thailand i Magasinet Reiselyst, 09/2018

• Endresen, Cecilie (2018). The temporal in comparative religion.
• Endresen, Cecilie (2017). Global kristendom.
• Endresen, Cecilie (2017, 02. desember). Intervjuet av Kjell G. Kvamme om endetidsforventinger og millenaristiske bevegelser, artikkel "Adventens mørke side".  Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017, 06. desember). Intervjuet av Line Brustad om HL-rapport, i artikkel "Muslimfrykt".  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017, 16. desember). Kommentar til rapport om holdninger til muslimer https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/32635.  Utrop. Vis sammendrag

  Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, synes også tallene var høyere enn forventet. – Det er uomtvistelig at mange er redd for mye ved muslimer, men dette synes jeg var høye tall, som må tas på alvor, sier Endresen [...] Hun mener det er viktig å tenke over hvordan det er å leve med så mange fordommer rettet mot seg. – Det er vel ingen som liker å bli kategorisert, tillagt meninger og holdninger de ikke har. Alle mennesker ønsker å bli behandlet for den de er. Å bli mistenkeliggjort kommer det ikke mye godt ut av, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2017). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk. Vis sammendrag

  Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap av det amatørmessige slaget er en gjenganger i albansspråklig nyreligiøsitet og metafysisk spekulasjon, og ofte en forutsetning. I dette innlegget undersøker jeg hvordan den uorganiserte nyreligiøsiteten blant albanere formes og utvikler seg i tandem med pseudovitenskapelige teorier om språk. Materialet er tekster av noen utvalgte forfattere og formidlere innen sjangeren som ynder å fremstille seg som språkvitere, og som ofte blir oppfattet som det i albansk offentlighet. I anledning CHAOS vil det bli lagt spesielt vekt på den nordiske forbindelsen, for eksempel forestillinger om at skandinavisk er minoisk og at de norrøne gudene snakket albansk. Vi ser også på det nyreligiøse tankegodset som formidles i Afërdita Zajas bok Universets mystiske visjon og norsk, en bok om «primordial væren», skrevet «med guddommelig inspirasjon». Her videreutvikler den albanske kvinnen, bostedsregistrert i Sandvika utenfor Oslo, teorier av den anerkjente filologen Petro Zheji. Zheji var mest kjent for bestsellerne Sanskrit og albansk, som viser at førstnevnte stammer fra sistnevnte, Aforismenes bok (en «perennialistisk filosofi») og Det albanske språks messianske rolle, som blant annet tar for seg guddommelig numerologisk metode og en kvantefysisk tilnærming til kinesisk. Foredraget tar opp tråden fra mine tidligere studier av esoterisk albansk nasjonalisme og etnosentrisk nyreligiøsitet. Slikt tankegods sentrerer gjerne rundt forestillinger om at albansk er urspråket, Logos, «Guds språk», «gudenes språk» og nøkkelen til å avdekke kosmiske hemmeligheter, innsikter som er avgjørende for å få verden tilbake på rett kjøl. Denne gang ser vi nærmere på hvordan slike tanker forplanter seg og utvikles i stadig nye europeiske land blant albanske immigranter. Min tese er at slike språkorienterte nyreligiøse spekulasjonsarbeid må ses i sammenheng med «glokalisering», utviklingen av diasporaidentitet og fragmentering av religiøs autoritet.

• Endresen, Cecilie (2017). Religion after atheism. Vis sammendrag

  Fifty years ago, multi-religious Albania was declared the first atheist state in the world. Today the number of “nones” is almost negligible. Albania is a veritable laboratory for the study of forced secularization and religious diversity. To make this point, Cecilie Endresen introduces recent statistical data about who Albanian “nones” might be. --- From Islamic to atheist Europe’s first state with a Muslim majority, Albania, proclaimed independence in 1912. Until then, Albania’s Muslims, Catholics and Orthodox Christians were part of the Islamic Ottoman Empire. Hardly one generation later, they had all become atheists, at least officially. Secularization from above had started decades before the communist take-over. Albania was funded as a multi-religious country. The political elites considered religion, particularly Islam, an impediment to national unity and progress. The inhabitants were urged to ignore religious differences, and the first Constitution (1922) established that ‘the state does not have any official religion’. During communism, the top-down secularisation programme was intensified and radicalised. Under Enver Hoxha’s iron fist, the religious institutions were utterly curtailed, and in 1967 shut down. All forms of religious worship were banned, also in the private sphere. The cultural heritage was destroyed, traditions broken, and clerics and worshippers persecuted. Revival and pluralism In 1990, the last year of communist rule, religion was legalised. A myriad of Muslim and Christian traditions resurfaced, and Albanians of different religious persuasions celebrated their newborn freedom.[1] Surveys indicate that secularism, religious freedom and equality have strong popular support. An IPSOS poll from 2011 shows that 95.3% of 1500 respondents think religious equality should be the political norm.[2] In a worldwide survey conducted by Pew Research Center in 2013, 98% of Albania’s Muslims – a higher percentage than in any other country – say it is ‘good that others are very free to practice their faith’. Do we have any facts? Before communism, Albania had 68.9 % Muslims, 20.7% Orthodox Christians, and 10.3% Catho­lics.[3] Many later percentages are disputed and can often be considered wishful thinking, especially pro-Christian or anti-Islamic “statistics” that reduce Muslims to a minority. The official census from 2011, conducted by the State Institute of statistics (INSTAT), stirred controversy and was partly boycotted due to its inclusion of ‘sensitive’ questions about religious and ethnic affiliation.[4] A variety of religious and ethnic interest groups contested the results, and 13.79% preferred not to answer.[5] In an IPSOS poll from the same year, less than half of the 1500 respondents believed the census would correctly reflect the country’s religious make-up.[6] Asked an open question about their religious affiliation, people defined themselves as follows: ...

• Endresen, Cecilie (2017). Skrevet 30 artikler. Ansvar for 77 artikler som er lest 18 927 ganger. Fagansvarlig for 7 kategorier, bl.a.: Kosovos historie., I: Erik Bolstad (red.),  Store norske leksikon (snl.no 2017).  Store norske leksikon AS.  Div. artikler i snl.no.
• Endresen, Cecilie (2017, 11. februar). Unge med ikke-vestlig bakgrunn mener de er mer positive enn foreldrene til ekteskap på tvers av religioner.  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017, 27. oktober). Alkohol og religion har gått hånd i hånd. [Internett].  religioner.no.
• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017, 09. oktober). Drikker muslimer?. [Internett].  religioner.no. Vis sammendrag

  Bakgrunnsinfo og videointervju i art. "Inntak av alkohol er forbudt i islam, og muslimer drikker derfor ikke. Eller?" Av Kai Erik Westergaard Muslimer drikker ikke. Eller? Vel, til tross for at drikking anses som galt ifølge islam viser statistikk fra WHO at det i en del muslimske land inntas betydelige mengder alkohol. Blant annet befinner Kirgisistan, hvor 91 % av befolkningen er muslimer, seg på syvende plass på listen over alkoholrelaterte dødsfall. Også i andre sentralasiatiske land er alkoholforbruket nokså høyt, og på Balkan kan det å innta alkohol faktisk være en måte for muslimer å distansere seg fra strengere former for islam på. Førsteamanuensis i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, Cecilie Endresen, er en av foreleserne i det nye emnet “REL1111 Religion i SKAM“. Emnet baserer seg på den populære ungdomsserien SKAM og tar utgangspunkt i de temaene som behandles der for å utforske de ulike måtene religion har satt sitt preg på vår kultur. Ett eksempel er Sana, seriens muslimske stjerne, som standhaftig holder seg unna alkohol. Det er det ikke alle muslimer som gjør, noe du kan høre Endresen fortelle om i klippet nedenfor.

• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2017). "Blasphemy & Religious Intolerance:Indonesian contexts and cases".
• Endresen, Cecilie (2016). Aliens, helgener og kykloper: Kommunikasjon mellom mellomvesener og muslimer.
• Endresen, Cecilie (2016). Ansvar for 81 artikler som er lest 18 222 ganger i 2016 Fagansvarlig for 7 kategorier: Albanias geografi 25 artikler, Albanias historie 23 artikler, Albanias litteratur 6 artikler, Albanias samtidshistorie 5 artikler, Kosovos geografi 11 artikler, Kosovos historie 3 artikler. Kosovos samtidshistorie 3 artikler, I: Anne Marit Godal (red.),  Store norske leksikon (snl.no 2016).  Store norske leksikon AS.  Leksikonartikler.
• Endresen, Cecilie (2016). Bokanmeldelse: "Fuglerud, Øivind and Leon Wainwright (eds). 2015. Objects and Imagination. Perspectives on Materialization and Meaning". Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  XXIII, No. 1, s 131- 132
• Endresen, Cecilie (2016). Der Einfluss der New Age-Bewegung auf Formen des Islams im Mittelmeerraum. Vis sammendrag

  Auf dem Balkan gibt es Leute, die behaupten, dass das altgriechische Pantheon oder die ägyptischen Hieroglyphen Albanische Ursprung haben, dass es Illyrische Pyramiden in Bosnien und Altmazedoner im Himalaya gebe, oder dass Sufigräber an der griechischen Grenze von Aliens gebaut worden seien. Woher kommen solche Überzeugungen? Die alten Zivilisationen des Mittelmeerraums sind seit Jahrhunderten eine unerschöpfliche Quelle künstlerischer Inspirationen, romantischer Phantasien der Vergangenheit und utopischer Visionen. In der westlichen Esoterik hat man ungebrochene religiöse Traditionen zur Antike vorausgesetzt, und in vielen europäischen Nationalbewegungen ethnische und kulturelle Kontinuitäten mit prähistorischen Völkern postuliert. Im heutigen neureligiösen Ideengut auf dem Balkan verschmelzen diese Tendenzen mit den verschiedenen christlichen und islamischen Traditionen, globalisierter New Age-Spiritualität und Parawissenschaft sowie Ethnonationalismus. In diesem Vortrag werden einige spezifisch albanische Vorstellungen der alten Mittelmeerkulturen präsentiert.

• Endresen, Cecilie (2016). Globalization and religious change: major trends in Islam. Vis sammendrag

  Religion in the Balkans has rarely been subject to comparative analysis, while local actors and the media tend to represent their religious tradition as unique and/or threatened by ‘foreign religion’. Two main trends in the changing religious landscape go hand in hand with globalisation: neofundamentalism and New Age spirituality.Informed by theoretical concepts from the comparative study of religion, this paper aims to show that contemporary religious change in the Balkans follows a global pattern. At the same time, it takes place in local contexts and is influenced by local ideas and practices. Neo-fundamentalism is, according to Olivier Roy, a globalised form of religion that emphasizes the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Since neo-fundamentalist religious identity is faith-based, it seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. Sometimes, this creates social friction, and in extreme cases, violence and terror. The vast majority of Balkan neo-fundamentalists are nevertheless quietists. However, neo-fundamentalist currents in the Balkans are well known from the security discourse. The influence from New Age spirituality and Western esotericism, conversely, has passed under the radar, although also this religious paradigm shapes local identities and fill them with new meaning. Among young urban Albanians, for example, there is not necessarily any correspondence between their sociological religious identities and the content of beliefs. In contrast to neo-fundamentalists, who want to reinforce religious boundaries, New Age spirituality tends to emphasise an underlying unity. However, it may also entails a lot of conspiracy theories, and e.g. ethnic or racist ideologies are often underpinned by New Age pseudoscience. In different ways, both neo-fundamentalism and New Age spirituality are intimately connected with individualisation, search for authenticity and fragmentation of religious authority. Moreover, theyhave a big influence on the way people in the Balkans are starting to think about religion, science, politics, the world around them, and how they interact with it.

• Endresen, Cecilie (2016). Islam in heutigen Albanien: Eine Taxonomie (Glaube, Vaterland, oder beides? Neo-fundamentalistische und Anpassungsdiskurse in Albanien). Vis sammendrag

  Die Muslimen in Albanien sind keineswegs eine heterogene Gruppe. Der Islam unter den Albanern zeigt schon von Anfang an das Bild eines Mosaiks auf. Der Wiederaufbau der Religion nach der atheistischen Periode ist heute noch ein fortwährender Prozess. Im Zusammenhang dazu steht die Rekonstruktion von Bedeutung, Kontinuität, Sinn, Zugehörigkeit - und „islamische Werte“ werden neu ausgehandelt. Nach der Öffnung und Liberalisierung der Jahre 1990-91 wurden die religiösen Gemeinschaften wiederbelebt. Aber nach jahrzehntelangem Atheismus war Religion in Albanien erodiert und privatisiert. Das bedeutet, daß die soziale religiöse Identität des Einzelnen nicht zwingend dem „offiziellen“ Inhalt des Glaubens entspricht. Auch eine intensive Neuordnung muslimischer Netzwerke findet statt. Und selbstverständlich hat das Internet einen weitgreifenden transformatorischen Effekt auf religiöse Praktiken und Ideen. Neue religiöse Akteure und Netzwerke haben die religiöse Landschaft betreten und verkomplizieren das Bild. In diesem Zusammenhang sind die Fragen nach der Autorität und Legitimation zentral. Denn im Islam hat es eigentlich nie eine zentrale Autorität oder ein Monopol gegeben. Und heute ist eine Fragmentierung von Autorität in der gesamten islamischen Welt zu beobachten. Dies geschieht deutlich auch in Albanien. Unterschiedliche Religionsformate treffen aufeinander, kollidieren oder überlappen sich. Muslime finden alternative Quellen der Autorität, außerhalb der traditionellen Wissensbereiche, auf lokaler, nationaler oder transnationaler Ebene. Bei so vielen verschiedenen Weisen „Religion zu machen“ und mit so spärlicher Information und Forschung über Religion in Albanien ist es schwierig, allgemeine Aussagen zu treffen. Aber genau das ist es, was ich hier versuchen werde. Ich werde einige allgemeine religiöse Tendenzen vorzeigen, die sich in Albanien vorfinden und Beispiele nennen. Meine Studie beruht auf theoretische Konzepte aus der komparativen Religionsforschung, der Religionsgeschichte. Ich werde drei verschiedene Typen des Islam diskutieren, die zu globalen religiösen Tendenzen in Verbindung stehen, und auch die islamische Landschaft Albaniens prägen. Die erste ist Akkomodationismus oder Anpassung. In vielerlei Hinsicht ist dies das Gegenteil von 2. Neofundamentalismus, oder Fundamentalismus. Ein dritter Typ ist die New Age Spiritualität.

• Endresen, Cecilie (2016). Mother Teresa: A Saint in Albanian Politics. Religion: Going Public Blog. Vis sammendrag

  Mother Teresa, perhaps the most iconic nun in the world, was just declared a saint. But why is she promoted as the “Mother of the nation” in Albania, a secular nation with a Muslim majority?

• Endresen, Cecilie (2016). "The pope in Balkan conflicts", panel The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (chair). Vis sammendrag

  The pope in Balkan conflicts: Sometimes the reception of the pope suggests that many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their religious leader, or at least as a powerful VIP whom various communities can use to promote their interests. During Pope Francis’ recent visits to Bosnia, Albania and Kosovo, countries notorious for their irreconcilable political climate, the pontiff was unconsciously drawn into several local conflicts. His message was one of peace, reconciliation and fraternity, but the multi-layered, semi-hostile rhetoric of local political and religious leaders immediately involved the pontiff in local blame games, in a manner that both highlighted ethnic and religious cleavages and possibly reinforced them. One example was when the Episcopate of the Kosovo Catholic Church, a de facto ethnic Albanian congregation, claimed that “the Roman papacy has always been on the side of the Albanian people”. This construes the pope as a defender of Albanian national interests against Orthodox Serbs and urges the Vatican to recognise Kosovo’s independence. Serbia’s president Tomislav Nikolić, conversely, hints that the recognition of Kosovo will endanger its Christians, i.e. the Serbs. Curiously, the Serbian Orthodox side also used the pontiff as an ally against Catholic Croats while simultaneously purporting to bridge the gap between the Western and the Eastern Churches. Less than an hour by plane from Roma, the pope’s presence thus means something else than he probably intended. Panelbeskrivelse: The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (Chair: Cecilie Endresen) The pope is on the move. From different theoretical and methodological perspectives, this session employs the physical and symbolic relocation of the pope to reflect upon religious change in a cross-cultural perspective. Where does he go, to whom does he belong, and how is he interpreted in different webs of meaning? The pope is a powerful leader of a global religious community of 1.2 billion people worldwide, making him an important figure both within and beyond the tradition he formally represents. The pope travels to new places, is online, and acquires new roles and functions in a range of religious and secular contexts, being cast, for example, as pilgrim, environmentalist, illiberal reactionary, revolutionary anti-capitalist, the spiritual leader of the West, ecumenist, Crusader, Antichrist, or as a sign of the end times. Our working hypothesis is that the intensified “papal mobility” over the last decades, spatially and symbolically, reflects an ongoing relocation of religion, related to globalisation and new forms of interconnectedness.

• Endresen, Cecilie & Svendsen, Jonas (2016). En forbudt substans? Alkoholbruk i muslimsk og islamsk kontekst. Vis sammendrag

  Å konsumere vin lagd av druer er forbudt i alle de sunniislamske lovskolene, som forbyr konsum av rusholdig væske, blant annet på bakgrunn av Koranen 5:90-92 (al-Ma’idah). I mange land med muslimsk flertall i Tyrkia og Sørøsteuropa er imidlertid alkoholkonsumet høyere enn hjemme, vintradisjonene eldre, brennevinen sterkere, og drikkepresset enormt. Å brenne hjemme er utbredt, og å takke nei til et glass oppfattes lett som brudd på sosiale, kulturelle og moralske koder. Sosial drikking gis islamske referanser, og islamske høytidsfeiringer involverer gjerne alkohol. Alkoholkonsum kan i mange tilfeller ikke bare ses som muslimsk praksis, men sågar muslimsk norm, stolthet og identitetsmarkør, og er et gjennomgående element i interreligiøse og intraislamske diskurser. I noen sufiretninger gis alkoholbruken dessuten en teologisk begrunnelse og en religiøs funksjon i forholdet mellom mennesket og Gud. Eksempler bli hentet fra de vestlige delene av «Balkan-til-Bengal»-komplekset i islam (Shaban Ahmed 2015), blant annet bosniske landsbyer, greske nidviser, makedonske bysentra, osmanske reiseskildringer, albanske tekker, tyrkiske bryggerier og kosovoalbanske bajram-feiringer. Ikke minst vil det bli fortalt flere gode bektasjivitser. Alkoholeksemplene illustrerer islamsk mangfold og problematiserer avgrensning og konseptualiseringen av islam (og religion, for den saks skyld) i forskning og undervisning. Snarere enn å bortforklare eller se muslimers omgang med og hylling av alkohol utelukkende som raffinerte symboler eller særegne tilfeller av antinomianisme, vil vi undersøke hvorvidt bruken av den forbudte substansen alkohol og betydningen av det i visse kontekster kan regnes som en del av islam og muslimsk kultur. Vi tar til orde for en analytisk tilnærming som i større grad tar høyde for kompleksiteten, ambivalensene og de direkte selvmotsigelsene i denne omfattende religionen. Innlegget kritiserer dessuten tendensen til å se store muslimske grupper og ikke-arabiske, ikke-legalistiske aspekter som perifere og underordnet eller irrelevante i studiet av islam.

• Endresen, Cecilie (2015). Book review: Globalization: The Key Concepts by Thomas Hylland Eriksen. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  21(3), s 147- 148
• Endresen, Cecilie (2015, 23. januar). Debatt om religion i Europa på Dagsnytt atten. [Radio].  Dagsnytt atten, NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2015, 25. september). Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse. Intervjuet av Amund Bakke Foss.. [Internett].  Verdens Gang. Vis sammendrag

  Cecilie Endresen, postdoktor ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er i stor grad enig med Godzimirski, men det er en faktor hun ønsker å fremheve: – Hovedproblemet er fattigdom. Befolkningen sliter selv, og lysten til å hjelpe andre er derfor noe mindre, sier hun. Endresen tror en sentralt poeng når vi ser øst-europeeres flyktningeskepsis, er interne, sosiale og økonomiske vanskeligheter. Få av disse statene er spesielt vellykkede, og mange tenker at de har nok av problemer fra før. Endresen påpeker at det her er snakk om post-kommunistiske stater, som i lang tid har vært navlebeskuende, og ikke hatt en kultur for å heve blikket utover. – Hjelper ikke engang egen befolkning – Flere av de øst-europeiske landene har over en lang periode blitt tappet for de mest ressurssterke hodene, og det er dårlig utnyttelse av de ressursene som allerede finnes i landene. Hardtarbeidende mennesker sliter med å finne gode jobber. Derfor er flere skeptiske til at staten skal hjelpe utlendinger, når de ikke klarer å hjelpe deres egen befolkning. De tilsynelatende sterke reaksjonene fra øst-europeiske politikere til tross, Endresen advarer mot å overdrive forskjellene mellom øst og vest i Europa. – Innvandringsmotstand og fremmedskepsis er politiske tendenser over hele kontinentet, og det kan hende man ikke bør overdrive forskjellen på øst- og vesteuropeere i denne saken, sier hun og legger til: – I landene i øst er det også mange private og sivile initiativer for å hjelpe flyktningene med praktiske problemer. Og husk at det er blant folk som er langt fattigere enn mange av de som ønsker flyktninger velkommen i Vest-Europa.

• Endresen, Cecilie (2015). Fra fez til flosshatt. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 28- 29 Vis sammendrag

  Islam i Europa: I Sørøst-Europa bor det minst åtte millioner innfødte muslimer. I denne teksten skriver Cecilie Endresen om sørøsteuropeiske muslimers historiske forhold til religionen og det europeiske samfunnet. n For mange på Balkan var modernisering og fremskritt forbundet med avislamisering av samfunnet. Særlig i Albania gjennomgikk religionen radikale reformer. Restriksjoner på islams rolle i offentligheten er derfor ikke noe nytt i Europa.

• Endresen, Cecilie (2015, 02. oktober). "Hvor kommer flyktningene fra?", Dagsnytt atten. [Radio].  NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2015, 11. mai). Intervju i "Ekspert om Makedonia: Kan være provokasjon fra myndighetene".  VG. Vis sammendrag

  Landets statsminister Nikola Gruevski, fra det konservative partiet VMRO-DPMNE, er nemlig i hardt vær om dagen. Blant annet beskyldes han for å ha overvåket alle statlige ansattes telefoner og valgfusk. – Det er fryktelig stor misnøye både blant etniske albanere og makedonere mot myndighetene, som er forferdelig korrupte, sier Balkan-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo til VG. – De politiske partiene blir ikke oppfattet som representative lengre, hverken for albanerne eller makedonerne. Det er en voldsom politikerforakt. Folk er rett og slett drittlei av vanstyre og korrupsjon, sier hun. Dette har primært ikke noe med etnisitet å gjøre, sier Endresen. – Den albanske minoriteten fikk bedre rettigheter etter Ohrid-avtalen. Selv om de nok fortsatt føler seg som litt annenrangs borgere er det en utbredt stemming på at de ikke har noe å tjene på en væpnet konflikt, fortsetter hun ** Albanere er den største etniske minoriteten i Makedonia, og utgjør ifølge folkeopptellingen fra 2002 rundt 25 prosent av befolkningen i landet. Mange av disse bor i den nordvestlige delen av Makedonia. ** Etter uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991 og utover på 90-tallet var det flere uroligheter mellom etniske albanere og makedonere. Albanerne følte seg marginalisert av styresmaktene. ** Konfliktene kulminerte i et stort opprør i februar 2001. Dette var også var påvirket av den albanske gerilja-motstanden i Kosovo. En våpenhvile ble forhandlet frem senere samme år, i juli. ** Ohrid-avtalen ble inngått i august 2001, som skulle sikre den albanske minoriteten flere rettigheter og bedre representasjon. Men landet har fortsatt vært preget av etniske splittelser. ** I fjor ble seks etniske albanere tiltalt for terrorisme. Dette skapte protester, og arrangørene ba albanerne om å demonstrere mot det de kalte «politisk motiverte rettssaker». En rekke personer ble såret under opptøyene. (Kilde: Wikipedia, Cecilie Endresen, NTB)

• Endresen, Cecilie (2015, 10. juli). Intervju i "Kreftsyke Alkeo (8) kastes ut av Norge".  VG. Vis sammendrag

  Albania-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo forklarer at det er dårlige odds for god kreftbehandling i landet. – Situasjonen i helsevesenet er katastrofal. Det er dårlige forhold, dårlig utstyr og de mangler ofte medikamenter. Helsevesenet i Albania er generelt på u-landsnivå, sier hun. Endresen beskriver de offentlige sykehusene i Albania, som er preget av mye korrupsjon, som absolutt siste mulighet. – De færreste vil sette sin fot på et offentlig sykehus – det er helt tragiske forhold. De velstående drar til utlandet om de trenger helsehjelp, mens middelklassen bruker de private sykehusene. sier hun.

• Endresen, Cecilie (2015, 02. januar). Intervju i N. Pantel: «Balancieren in Tirana».  Süddeutsche Zeitung.
• Endresen, Cecilie (2015). Pagans and Pantheists: Pluralist New Age Islam in Albania, Paper at panel "Retraditionalisation, Anti-Foundationalism and Glocalisation in a Post-Islamist Muslim World", co-chair Carool Kersten. Vis sammendrag

  This paper explores Islam-oriented ideas promulgated by a number of adherents of “Pelasgian” theories, a multifaceted Albanophonic discourse based on conspiracy theories, rejected knowledge and an esoteric impulse. A tenet is that modern Albanians through their “Pelasgian” ancestry and language possess the key to recover a lost wisdom tradition, which is contrasted with Others’ religious “fanaticism”. This Pelasgian Ur-Religion is well preserved in Albanian culture, above all in one’s own religious heritage, which is endowed with global and cosmic significance. The backdrop is secularist, under-siege nationalism, and current visions of European integration and Western recognition. A main inspiration is 19th-Century efforts to refashion the Sufi Bektashiyya tradition into a kind of pantheist, pagan-Christian pro-Western Islam. “Pelasgian” interpretations of Islam are idiosyncratic and unorganized, often with pantheist, panentheist or polytheist twist and a neopagan character, with elements from UFO religions and an increasing similarity with New Age in the West.

• Endresen, Cecilie (2015). Partridge, Damani J. 2012. Hypersexuality and Headscarves Race, Sex, and Citizenship in the New Germany.. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  21(1), s 149- 150
• Endresen, Cecilie (2015, 10. desember). Tolerance Test: Radicalisation Poses Challenge for Albania, av Vladimir Karaj. [Internett].  Balkan Insight.
• Endresen, Cecilie & Taraku, Sylo (2015). Makedonia på bristepunktet?. Minervanett. Vis sammendrag

  For å oppsummere: Makedonia har et identitetskompleks, et sårbart multietnisk samhold, en politisk kultur preget av mistillit og grumsete motiver, kompliserte forhold til sine naboer og en kronglete vei mot integrering med Vesten. Men landet har først og fremst et problem med udugelige ledere og vanstyre. Maktsyke ledere på Balkan har ofte kunnet spille på nasjonalistiske strenger for å konsolidere eller beholde makten. Men i Makedonia kan det virke det som denne taktikken ikke virker lenger. Mange lar seg rett og slett ikke lure til å tro at politikerne vil dem vel. Dagen etter kampene i Kumanovo, samlet en gruppe mennesker seg for å vise at makedonere og albanere står samlet og ikke ønsker noen konflikt. En etnisk albaner og makedoner gir hverandre en klem for å symbolisere samholdet og at de ikke ønsker krig. En sindig albaner kritiserer regjeringen og nasjonalister av alle slag: «Jeg oppfordrer alle til å forholde seg rolige og beskytte vårt folk», sier mannen, ”mens makthaverne i Skopje spiller sitt skitne spill”. Med dette setter han ord på det mange nå føler: Det egentlige problemet er ikke etniske skiller, men ansvarsløse politikere som ikke bryr seg om folket eller fortjener dets tillit. Dette ble filmet av den makedonske tv-stasjonen News 24, har sirkulert mye i sosiale medier, blitt sett av hundretusener på Youtube, og har av mange i Makedonia blitt utropt til «årets tale». Og nettopp her ligger håpet: En befolkning som stiller sine ledere til ansvar og ikke lar seg kue eller lure av nasjonalistiske avledningsmanøvre. Makedonia overlevde konflikten i 2001, som var mye mer alvorlig enn dagens situasjon. Mest sannsynlig vil Makedonia også denne gangen overleve som stat, riktignok fattig og vanstyrt, men multietnisk og forhåpentligvis på vei mot det gode selskap i EU.

• Endresen, Cecilie (2014). Hellige fjell, hemmelighetsfulle hieroglyfer og himmelske hester: Naturlover og landskap tolket som uttrykk for albanernes utenomjordiske opphav og sivilisatoriske overlegenhet i myter om ‘pelasgerne’. Vis sammendrag

  Dette innlegget tar for seg synet på naturen i det som kan kalles «pelasgisk» religion, en religion som er konstruert av albanske nasjonalister i nyere tid. Pelasgologi kan defineres som en kvasivitenskapelig lære om pelasgerne, et ikke-gresktalende mytisk folk på Balkan nevnt i Homer som antas å være albanernes forfedre. Iht. denne tesen var pelasgisk kultur siviliasjonens vugge, og det som senere urettmessig ble definert som «gresk» mytologi og kultur, er egentlig pelasgisk. Den moderne pelasgismen er en nytolkning av nasjonalistiske opphavsmyter fra slutten av 1800-tallet som blant annet søkte å definere albanerne med sin muslimske majoritet som en sivilisatorisk kraft i Europa og et innfødt folk med legitime politiske og territorielle krav. Her fikk spesielt sufitradisjonen Bektashiyya en viktig rolle og ble designet som en slags panteistisk, pagan-kristen, tolerant, ufarlig form for islamsk naturmystikk. Dagens pelasgologer påviser «autentiske» pelasgiske overlevninger i ren albansk kultur og språk, men også lengst øst i Aleksander stores pelasgiske rike. Også mykensk, gammelegyptisk og indisk kultur er avarter av den pelasgiske. I noen varianter av pelasgiske teorier hadde pelasgerne guddommelig eller utenomjordisk opphav. En grunntanke er at pelasgernes kunnskap om naturen og kosmos var overlegen vår egen. Denne esoteriske kunnskapen, som i dag forvaltes av pelasgologene og deres tilhørere, gir håp for fremtiden, men er truet fra alle kanter. Albanernes forfedre levde i fullstendig harmoni med naturen, og deres religion kjennetegnes av at den var 100 % fornuftsbasert. Dette var før overtro, maktmisbruk og primitivismer gjorde sitt inntog med aggressive folk som grekerne som trengte inn fra Øst trengte og alt ble degenerert. Resultatene ser vi i dag: Politisk uro, religionskonflikter og miljøødeleggelser. Det albanske språket, som er det nærmeste vi i dag kommer ren pelasgisk, er imidlertid nøkkelen. Ved hjelp av kreativ albansk etymologi kan man rekonstruere det autentiske pelasgisk verdensbildet og kosmologi, blant annet via navn på guder, naturfenomener, årstider og jordbruk. Andre ledetråder er albansk topografi, der spesielt hellige fjell og førislamske, førkristne hellige steder ses som pelasgiske tilknytningspunkter. Pelasgiske teorier sirkulerer i hovedsak blant etniske albanere, på nettet, i albanske kiosker og bokhandler, og i deler av albansk akademia. I dag får pelasgiske teorier ny mening for albanske immigranter i Hellas i møte med rasisme og fordommer, ved at den symbolske grensen mellom albanere og grekere både bekrefter kulturelle likheter mellom naboland, og migranter-storsamfunn, men gjør albanerne til den overlegne part i forholdet. Teoriene er også relatert til ideologiske komplekset «islam i Europa». Pelasgologien inngår også i dialog med andre former for «forkastede kunnskapsregimer» og bærer vitnesbyrd om at tankegods fra New Age og nypaganisme for fullt har gjort sitt inntog på Balkan og påvirker både nasjonalistisk og religiøs tenkning. Samtidig setter miljødiskursen sitt preg, og forestillingen om en spesiell økologisk bevissthet brukes som et ytterligere bevis på det pelasgisk-albanske folkets fortreffeligheter.

• Endresen, Cecilie (2014). Pelasgian fantasies reinterpreted: Albanian nationalist themes in the context of migration, globalisation and New Age.
• Endresen, Cecilie (2014). Politisk islam.
• Endresen, Cecilie (2014). Religion, nation and globalisation: Romania and Albania. Vis sammendrag

  The paper discusses the role of nation and culture, and influence from nationalist culture the way different groups interpret religion. Different Christian and Islamic cases in Albania and Romania show that the way various groups conceptualise the nation and national culture has a deep impact on their interpretation of religion and theological matters, and vice versa.

• Endresen, Cecilie (2013). Are Albanian Muslims becoming Christian in Greece?. Vis sammendrag

  Om religionsendringer og -blanding blant albanske migranter i Hellas i lys av islam og islamofobi

• Endresen, Cecilie (2013). Becoming Greek and Christian? Identity changes among Muslim Albanians in Greece. Vis sammendrag

  In Greece, a shift from Islam to Christianity seems to be taking place among migrants from Albania. Most of the Albanians with a Muslim background use Greek Orthodox names – which makes the Albanians refer to them as ‘Jorgot’ (‘the Iorgos’). Many become ‘Greeks’ in one way or the other by suppressing or gradually loosing their Albanian identity and language. The in-between ethnic and religious identities are extremely complex on the individual level. Some of the informants display Christian paraphernalia or convert due to social pressure, but are proud to be Muslim. Others feel Christian but are not baptised, while many say they are both Christian and Muslim. Albanians who have a Christian background or are defined as Greek minority by Greece are not necessarily more pro-Greek. A Greek-Orthodox ‘pin code’, as the migrants coin it, makes life a bit easier in the Greek society and dissociates the person from the ‘bad’ Albanians. A new identity is also also a fresh start, a narrative escape from a homeland which has failed. However, it is also a response to ideologies that have constructed Muslims as illegitimate in Europe or the EU as Christian. This identity-juggling taps into a variety of visions of nationhood, culture, modernity and belonging, in Albania as well as in Greece and in Europe. However, it seems unknown to others than Albanians and Greeks and is unexplored in research. My theoretical approach to identity, symbol, nation, ethnicity and religion is constructivist with focus on symbolic boundaries, and my fieldwork material consists of dozens of in-depth interviews with migrants from Albania. The religious and ethnic boundary negotiations in the interviews serve as a snapshot of a situation or process and will be analysed in a wider historical and political context: 1. the post-Ottoman de-islamisation of Greece and Southeast Europe, 2. the legacy of Albanian secularist nationalism and atheist communism, 3. the nationalist construction(s) of ‘Albanians’ and ‘Greeks’ as oppositions, 4. European integration.

• Endresen, Cecilie (2013). Cecilie Endresen Becoming Greek and Christian? Identity changes among Muslim Albanians in Greece.
• Endresen, Cecilie (2013). Emigration et identifications. A presentation of research in progress. Vis sammendrag

  Om etnisk og religiøs identitetssjonglering blant albanske migranter i Hellas

• Endresen, Cecilie (2013). "From Sufis to Salafis: Islamic theology in Albania - attitudes towards otherness".
• Endresen, Cecilie (2013). Gullalder og traumatisk tid som religiøse rettesnorer. Islamske og kristne forestillinger om fortid og fremtid.
• Endresen, Cecilie (2013, 16. oktober). Kombformimi simbolik në Evropën juglindore. Om religion og etnisitet i Albania. [TV].  Koha Vizion - SOT.
• Endresen, Cecilie (2013, 19. oktober). Om religion og etnisitet i Albania. Presentasjon av Kombformimi simbolik në Evropën juglindore. [TV].  Koha Vizion - Rubrika e librit.
• Endresen, Cecilie (2013). Oppdatering/skriving av artikler om Albania i Store Norske leksikon Oppdatering/skriving av andre/nye artikler på temaer som religion, nyreligiøsitet, språk og Balkan.
• Endresen, Cecilie (2013). Presentasjon av forskningsresultater om religion og etnisitet i Albania.
• Endresen, Cecilie (2013). "Sannheten" om Albania. En innføring i albansk kultur.
• Endresen, Cecilie (2013). The «inside/outside» problem.
• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 04. februar). Albania e censimento 2011: di che religione sei?. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso. Vis sammendrag

  Intervju om religionsforhold i Albania

• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 04. februar). Albania e censimento 2011: di che religione sei?. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso.
• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 19. april). Ideologie: l'Albania naturale. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso. Vis sammendrag

  Intervju på albansk med Koço Danaj, nasjonalistisk ideolog

• Mappes-Niediek, Norbert & Endresen, Cecilie (2013, 24. desember). Jesus ist für alle da: Auf dem Balkan feiern Muslime zusammen mit Christen Weihnachten.  Die Welt. Vis sammendrag

  Jesus ist für alle da: Auf dem Balkan feiern Muslime zusammen mit Christen Weihnachten. An diesem Brauch haben auch die Kriege zwischen Ethnien und Konfessionen in der Region nichts ändern können. Wenn am Weihnachtstag zu Mittag der Nebel aufreißt, gerät das Dorf in Bewegung. Männer, Frauen und Kinder stapfen durch den tiefen Schnee. Altersschwache Autos kämpfen sich vom Tal hinauf nach Stublla, oben in den Schwarzen Bergen von Skopje. Auf dem großen Hof gleich rechts am Dorfeingang herrscht schon geschäftiges Treiben. Am Eingang zum Haus ziehen alle die Schuhe aus. Der große Empfangsraum füllt sich rasch; die Alten sitzen auf den Bänken rings an der Wand, die anderen stehen, schwatzen, trinken Tee und Raki. Es ist eine Weihnachtsfeier, wie man sie sonst auf der Welt nicht findet. Von den Frauen nämlich tragen manche den Hidschab, von den Männern etliche den Plis, eine runde, weiße Filzkappe. Nicht die Hirten vom Felde sind gekommen, um das Jesuskind zu verehren: Es sind Muslime. Auf dem Balkan ist es der Brauch, den Nachbarn der je anderen Konfession zu deren hohen religiösen Feiertagen seinen Besuch abzustatten. Die katholische Familie Ramaj hält unten im Tal, in Viti, ein großes Elektrogeschäft. Alljährlich am 25. Dezember kommen muslimische und serbische Nachbarn, Angestellte und Geschäftspartner, um zu gratulieren. "Es war immer so", erzählt Albert Ramaj, ein Sohn des Hauses, der sich auch wissenschaftlich mit den religiösen Bräuchen seiner kosovarischen Heimat beschäftigt. "Auch im Krieg, 1998 und 1999." Nur habe es damals eben generell wenig Bewegung gegeben. Viele seien lieber im Haus geblieben – aus Angst, nicht aus Hass oder aus Intoleranz. Inzwischen steht der alte Brauch wieder in voller Blüte. "Nicht wenige Muslime kommen sogar zur Christmette", berichtet Dom Lush Gjergji, Generalvikar der katholischen Diözese und lange Jahre Pfarrer in Binec, einem Nachbarort von Stublla. Zu Weihnachten und Ostern, zum islamischen Opferfest und zum Tag des Fastenbrechens am Ende des Ramadan feiert der multikulturelle Balkan sich selbst. "Man kennt die Feiertage der anderen sehr genau", erzählt Erdin Kadunic aus der ethnisch gemischten Kleinstadt Bugojno in Bosnien. Der Muslim weiß von Allerheiligen, von Mariä Himmelfahrt und Mariä Geburt, der "großen" und der "kleinen Herrin", wie die katholischen Kroaten hier sagen. Umgekehrt ist den Nachbarn geläufig, wann die Muslime von Bugojno das islamische Neujahrsfest oder den Geburtstag des Propheten begehen. Da, wo die Nationen Krieg gegeneinander geführt haben, hat der Brauch des gegenseitigen Gratulierens gelitten, ist aber nicht verschwunden. Das Verhältnis zu den orthodoxen Serben, erzählt Pfarrer Gjergji, sei zwar "abgekühlt", verbessere sich aber schon wieder. "Heute tauschen wir zu den Feiertagen eigentlich nur noch E-Mails aus", bestätigt Sava Janjic, Abt des orthodoxen Klosters Decani im Nordwestkosovo. Geredet wird viel bei den festtäglichen Zusammenkünften, besprochen wenig: Small Talk, Nachbarschaftstratsch, manchmal die Weltpolitik oder die Konjunktur. Wichtig ist das Zusammensein. In Stublla, im Süden des Kosovo, bewirtet die Familie Ramaj ihre vielen Gäste mit der Fastenspeise, einem schlichten Brei aus Milch und Weizenkörnern, den sich, wer will, mit etwas Zucker genießbar machen kann. Das ist nicht Geiz. "Religion hat immer viel mit Essen zu tun", erklärt die norwegische Ethnologin Cecilie Endresen, die über lange Zeit Feldforschung im albanischen Peshkopia betrieben hat, und erinnert an das islamische Schweinefleischverbot, die jüdischen Koscher-Regeln und den Hinduismus, der mit seinen komplizierten Vorschriften gemeinsame Mahlzeiten fast unmöglich macht. "Dass man die rituellen Gerichte der je anderen isst, gilt als Zeichen des Vertrauens."

• Severin Bruland, Roger & Endresen, Cecilie (2013, 04. oktober). Intervju om Stor-Albania. [TV].  URIX, NRK.
• Endresen, Cecilie (2012). A Norwegian apocalypse: Millenarian, Christian, secular, and Islamist elements in the worldview of Anders Behring Breivik. Vis sammendrag

  The Norwegian terrorist Anders Behring Breivik who in July 2011 killed 77 people has in his infamous ”manifesto” and during the trial provided detailed descriptions of his so-called pre-emptive measures to defend the Norwegian people and European Christendom from ”deconstruction”. Breivik’s primary target was the ”enemy within” and his ideology is clearly shaped by a contemporary Norwegian context, in addition to a usual right-wing extremist brand of Old Norse mythology, white supremacism and Islamophobia. However, his cut-and-paste ideology also draws on Freemasonry, templar mythology and Japanese nationalism, as well as anti-Muslim Serbian-Orthodox nationalism and Sayyid Qutb, the Muslim Brotherhood, and al-Quaida, which Breivik openly admires. To support his view that Islam and Christendom are indeed in a state of war, Breivik has even called notorious Serbian war criminals and Norwegian Islamists as witnesses. This paper endeavours to disentangle the millenarianisms and conspiracy theories appropriated from Serbian-Orthodox and Islamist discourses. It also analyses the steps of his end-time scenario, the ”final conflict”, supposed to culminate in 2083 when Europe will be cleansed of its last Muslim. The argument is that Brevik’s worldview can be analysed as a kind of ”palingenetic myth”, a characteristic of millenarian nationalism, and its religious dimension is highly syncretic.

• Endresen, Cecilie (2012). Human rights controversies: Gender, minorities and religion.

Se alle arbeider i Cristin