The Social Credit System - Podcast

Kinesiske myndigheter har satt i gang et såkalt sosialt kreditt system i Kina. I 2020 skal systemet omfatte alle kinesiske statsborgere og alle kinesiske selskaper i Kina. Da systemet bygger på innsamling av store mengder digitale data, og beskyttelsen av personvern i Kina er minimal, så har systemet blitt sammenlignet med Minority Report og en episode i Black Mirror - hvor begge disse tegner et dystopisk bilde av digital overvåkning.

Vi reflekterer over dette, og andre spørsmål, i Itera sin podcast; “Iterasjoner - om kommunikasjon, teknologi og innovasjon fra Itera”.

Martin Maurtvedt (bak t.h.) fullførte en mastergrad i Chinese Society and Politics høsten 2017. Han skrev en masteroppgave om The Social Credit System. Her er han i studio sammen med Solveig Kristine Holtvedt (foran t.v.), Stein Arne Nistad (bak t.v.) og Helene Dahl Jørum (foran t.h.), alle rådgivere i Itera.

Bakgrunn

I 2014 la kinesiske myndigheter frem de første planene for det sosiale kreditt systemet - også kjent som The Social Credit System. Mellom 2014 og 2020 er systemet i testfase hvor både private selskaper og lokale myndigheter har fått tillatelse til å teste ut systemet gjennom pilotprosjekter. I henhold til planen skal systemet implementeres fullt ut i 2020, og da skal alle i Kina inkluderes i systemet. Først og fremst så trenger Kina et fullt utviklet økonomisk kreditt system, da dette lenge har vært en mangelvare. Kinesere på landsbyene har lenge manglet nok kreditt-historie til å få innvilget større lån fra bankene. Det sosiale kreditt systemet skal sørge for at alle har en kreditt-historie, noe som vil bidra til økonomisk vekst i landet. Dersom dette hadde vært det eneste målet med systemet, så hadde det ikke vært særlig kontroversielt. Systemet har imidlertid blitt kontroversielt da det også skal gi det kinesiske folk en borgerscore som skal score moralen deres. Dette menes å være nødvendig da både staten og folket påstår de ser et moralsk forfall i det kinesiske samfunn. Korrupsjon, matskandaler, produksjon av jukseprodukter, ulovlig forurensing, og svindel blir knyttet opp mot det moralske forfall. Borgerscoren skal gis basert på en rekke innsamlede digitale data – for mange er dette ensbetydende med digital overvåkning av folket.    

Folket ser imidlertid ut å ønske systemet velkommen. Vår første tanke blir da helt sikkert; bryr de seg ikke om personvern? Ser de ikke de autoritære tendensene ved systemet? Dersom vi prøver å se det fra den andre siden, kunne ikke også vi vært positive til å ofre litt personvern dersom vi daglig ble utsatt for dette moralske forfallet? Da systemet også lover å belønne de som oppfører seg bra, kunne vi da tenkt oss et slikt system her i Norge? Tilsynelatende er det sosiale kreditt systemet Orwell sitt verste mareritt. På den andre siden blir det ønsket velkommen av mange. Min masteroppgave om temaet gikk blant annet ut på å intervjue kinesiske studenter om ha de synes om systemet. De fleste jeg snakket med var ikke særlig kritiske, kanskje heller tvert imot. Flere av studentene belyste at de positive sidene ved systemet ville overgå de negative. Likevel var noen av studentene skeptiske i forhold til hvem som skal bestemme hva som er moralsk riktig eller galt, og hvordan en score skal si noe om dette på en objektiv måte.

I podcasten som er lenket her, snakker vi om det sosiale kreditt systemet. Vi tar blant annet opp; hva systemet er, hvordan det er tenkt å fungere og hva som kan bli konsekvensene av det. I episoden er også en professor fra Berkeley intervjuet. Han forklarer hva systemet er, sett fra sitt ståsted. Professoren belyser også hvordan systemet kan bli brukt på dårlige måter. Fra min egen side forteller jeg om mitt feltarbeid i Kina, og min masteroppgave om systemet.

Av Martin Maurtvedt
Publisert 9. apr. 2018 15:06 - Sist endret 16. apr. 2018 11:40