Det nordiske sagnkartet

Hekser og trollmenn, spøkelser, varulver, smådjelver og troll.

30 januar 2018 har sagnkartet Norgespremiere, en digital plattform med tusenvis av fortellinger fra Norge og Sverige fra våre folkeminnesamlinger.

Gå til Sagnkartet

www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/Sagnkart/sagnkart.html 

Les mer om sagnkartet

Sagnkartet retter seg mot en bred allmenhet og er et ledd i vår satsning om å gjøre tilgjengelig folkeminnesamlingen og dermed øke interessen for, og kunnskapen om folkeminner.

Det nordiske kartet inneholder over 6000 fortellinger, knyttet til det sted der fortellingen (sagnet) ble samlet inn.

Tanken er at de som er interessert i historiske fortellertradisjoner skal kunne finne fortellingene og også bidra til kartet med flere fortellinger. Kartet som nå lanseres er første ledd i kartprosjektet over norske og svenske fortellinger fra arkivene som tenkes bygges ut fremover.

”Lagre dine favorittfortellinger”

Noen av funksjonene i Sagnkartet er heatmap, der du kan få et overblikk over antall sagn per område, og Mine sagn, der du kan lagre dine favorittfortellinger og dele dem med venner via sosiale medier.  Kartet kommer til å bli bygget ut i løpet av året. Vi håper på å få hjelp fra brukere av kartet. Finner du feil eller kjenner til personene som omtales i kartet er du velkommen til å kontakte oss.

Vil du bidra, send innspill til folkeminner@ikos.uio.no

Svensk-norsk samarbeid

Det digitale sagnkartet er resultatet av et samarbeid mellom Norsk Folkeminnesamling ved IKOS og vårt svenske søsterarkiv i Gøteborg; Institutet för språk och folkminnen.

Karthistorie

Sagnkart av 2018 er en måte å synliggjøre mangfoldet av fortellinger på.

Å relatere sagn til kart er imidlertid ingen helt ny oppfinnelse. I 1958 utarbeidet arkivar ved Norsk Folkeminnesamling, Reidar Th. Christiansen, en katalog over norske vandresagn. Katalogen var basert på materialet i Norsk Folkeminnesamling samt Norsk Folkeminnelags skrifter.

Slike kataloger ble opprinnelig utarbeidet som hjelpemiddel for å kartlegge sagnenes vandringsveier og urtyper etter den såkalte historisk-geografiske metode. Til tross for at den historisk-geografiske metode i dag er forlatt i sagnforskningen, er Christiansens katalog likevel et nyttig hjelpemiddel for å studere utbredelse av sagnmotiver og variasjoner i tradisjonen.

Hva er et sagn

Et sagn er en kort fortelling med et mer eller mindre fast handlingsmønster, som har levd i folks minne, ofte muntlig overlevert.

Sagnet gir seg ut for å være sant, og det forteller angivelig om noe som virkelig har hendt.

Sagt på en annen måte er sagnet alltid festet til noe virkelig, til noe lokalt og kjent.

Det er vanligvis knyttet til et navngitt sted, og det forteller ofte om navngitte personer. Sagnet finnes ikke i noen autorisert form, men i et større eller mindre antall varianter som tilhører samme type.

Les mer om ulike typer sagn her