Brukerveiledning for eventyrsamlingen

I den digitale eventyrsamlingen er det registrert i alt 3878 eventyrvarianter, fordelt på 449 fortellingstyper.

De digitale eventyrene som foreligger på disse sidene, er strukturert etter Ørnulf Hodnes norske eventyrkatalog The types of the Norwegian Folktale (1984). Der er det registrert i alt 3878 eventyrvarianter, fordelt på 449 fortellingstyper.

Av dette materialet er det digitalisert et utvalg på omkring 700 varianter fra hele landet, fordelt på 331 typer. Typer med få eller fragmenterte belegg er utelatt. Til sammen gir den digitale samlingen et dekkende bilde av bredden i eventyrtradisjonen.

Søkemuligheter

Det kan gjøres søk på typenummer, samler og sted. Et kart hjelper deg til å gjøre fylkesvise søk. I tillegg kan det gjøres fritekstsøk på tvers av eventyr- og sagngenrene.

Tekstsignaturen

Eventyrene i samlingen er i all hovedsak hentet fra ulike bøker. Originalene finnes som oftest i skuffene i Norsk Folkeminnesamling, men de trykte kildene er brukt fordi den trykte teksten er mer leservennlige enn originaloppskriften.

Det er knyttet en tekstsignatur til hver variant som viser hvor teksten er hentet fra. Forkortelser er brukt for de to vanligste tekstreferansene. For bøker som inngår i Norsk Folkeminnelags skrifter brukes forkortelsen NFL. For bøker som inngår i verket Norsk eventyrbibliotek er forkortelsen NEB benyttet. Fullstendig liste over bøkene i NEB finnes her.

I de øvrige henvisningene er det brukt komplette referanser. Fullstendig oversikt over Norsk Folkeminnelags skrifter finner du på NFL sine hjemmesider.

Ulike typekataloger

For å få oversikt over den mangfoldige eventyrtradisjonen er det utarbeidet en rekke typekataloger, både nasjonale og internasjonale. Den mest kjente internasjonale katalogen er laget av Antti Aarne og Stith Thompson, og kalles AT – katalogen. Den har dannet mønster for en rekke nasjonale eventyrkataloger, blant annet for den norske eventyrkatalogen, Ørnulf Hodnes The types of the Norwegian Folktale (1984).

Eventyrmotiv bestemmer typenummer

I eventyrkatalogene er det handlingssekvensene eller motivene som bestemmer et eventyrs typenummer. Slike motivkataloger er laget for å gi forskerne som benyttet den historisk-geografiske metode (utarbeidet innenfor forskerretningen Den finske skole), et egnet arbeidsredskap.

Disse forskerne var spesielt opptatt av å finne frem til eventyrmotivenes vandringsveier og utvikling. På bakgrunn av fortellinger som lignet hverandre, det vil si enkeltfortellinger som ble betraktet som varianter av samme fortelling, ble det abstrahert frem en idealfortelling, en såkalt type.

ATU-katalogen

Spørsmål om urform og opphav, som stod i fokus for den finske skole, er ikke lenger relevante i moderne kulturhistorisk forskning. Typekatalogene som ble utviklet etter denne forskningsretningens prinsipper, fungerer likevel fortsatt godt som hjelpemidler til å studere utbredelse av fortellingsmotiver og variasjoner i fortellertradisjonen. Derfor er AT-katalogen fortsatt et viktig arbeidsredskap for alle som jobber med sammenlignende eventyrforskning.

I 2004 publiserte Hans-Jörg Uther en revidert utgave av AT-katalogen, som har fått navnet ATU-katalogen. Her er enkelte numre i AT-katalogen blitt sløyfet eller endret, og en del eventyrvarianter er blitt omklassifisert. I årene fremover vil nok denne katalogen bli benyttet som klassifiseringsstandard.

Publisert 18. des. 2013 10:46 - Sist endret 7. jan. 2015 10:45