Vi håper denne antologien fra noen av våre ferskeste kulturhistorikere kan inspirere til nye blikk på et gammelt og i flere betydninger tradisjonstungt material og at den kan bidra til nye tanker om hva det innebærer å fange folketroen og med det hva folketroen innebærer og hvilke stemmer som forteller den.
Hjemmelsmenn og spørrelistesvar
I den første delen av denne antologien blir vi kjent med noen av hjemmelsmennene, som svarte på spørrelistene til Ord og sed og dermed skapte arkivets innhold. Det har vært lite studert i norsk sammenheng hvilke intensjoner disse hadde med sitt arbeid. Hva var det som fikk dem til å bruke tid og krefter på å samle inn og skrive ned materiale for arkivet? Hvem var de? Hva ville de? Hvordan formet de sin egen stemme for å tale på vegne av tradisjonen?
Teoretiske perspektiver og historiografiske problemer
I andre del skal vi se materialet fra en annen vinkel. For hva kan dette materialet fortelle om forholdet mellom teori og empiri i kulturhistorien? Disse artiklene opp teoretiske og historiografiske perspektiver som viser seg i møtet med disse spørrelistene. Folketrovesnene, med sin manglende materielle eksistens, er et interessant case i denne sammenhengen i og med at de representerer et sett med «gjenstander» som både mangler materiell eksistens og som informantene selv ikke tror på. Likevel konstrueres de som kulturelle artefakter både i spørrelistene og i svarene. Hva har dette å si for hvordan vi tenker på kultur eller historie? Og hvilke muligheter har likevel materialet til å snakke om kultur og historie?
Aktualisering
I siste del, og den siste artikkelen i denne antologien trekkes linjene fra det tidlige 1900-tallets tanke om folketro til dagens bruk av de samme elementene i kommersiell virksomhet. Artikkelen ser på hvordan nissen aktualiseres i dagens reklamefilm og dermed hvordan disse kulturelementene skapt for internasjonal sammenligning blir til figurer i, og et symbol på, norsk kultur. Ikke minst aktualiserer artikkelen hvordan folketroen som folkloristisk konstrukt også kapitaliseres på som kulturarv og hvordan en slik figur kan skape kontinuitet selv om intensjonene forandres.
Innhold
Innledning ved Åmund Norum Resløkken og Knut Aukrust
Del 1. De som fanget folketroen
Anne Helen Eide Kongtorp: Stemmer fra fortiden: En kulturhistorisk analyse av to hjemmelsmenns bidrag i å fange folketroen
Miriam Stuen Mathisrud: Lærere i Land – i folkeminnevitenskapens tjeneste
Frida Roland: Deildegasten – forhandlingen om en taksonomisk virkelighet
Del 2. Hvordan fange folketroen
Ingrid Kvalvik Sørensen: «Ingen kunde koma der um natti» En kulturhistorisk analyse av Gardvordens stedstilknytning til gården i et spørreliste-svar fra Kvinnherad
Erik Ljungberg: Making Taxonomies of Supernatural Fauna. A cultural-historical investigation of the construction of the dwarf in Ord og Sed
Enni Wanja Katia Kærkkæinen Larsen: Reisen fra havets gjenferd til bosettelse i Akvariet i Bergen. - Hvordan kan Draugen bli sett i kontekst av Bakhtin og Bloch?
Espen Bennick: Livet, døden og noe midt i mellom. En hvileløs jordtyv i folketroen
Del 3. Aktualisering
Stian Sandberg Hansen: Fjøsnissen - fra arkivsvar til reklamefilm