1. april

I moderne tid er 1. april kjent som en dag da det er lov til å narre mennesker.

Den svenske folkloristen Carl-Herman Tillhagen har hevdet at denne skikken kan spores tilbake til oldtidens India og det gamle Rom. Derfra skal skikken ha spredt seg nordover i Europa. I Tyskland er skikken dokumentert i 1600-tallskilder, mens den er beskrevet i Danmark og Sverige på 1700-tallet.

I Norge har 1. april imidlertid ikke vært en tradisjonell merkedag. Narreskikker var heller knyttet til siste dag i april eller 1. mai.

Den svenske folkloristen Jockum Stättin hevder at aprilsnarr for mange mennesker er blitt en familietradisjon, der spøken følger det samme mønsteret år etter år. Spøken fremstår sjelden som humoristisk for utenforstående, men for familien kan det igjenkjennbare i den interne spøken virke som en bekreftelse av familiefellesskapet.

Aprilsnarr er også blitt et utbredt mediefenomen. I mediene er det først og fremst i nyhetsstoffet man finner aprilspøken. Det er som regel aktuelle saker som er tematisert i skjemtene. Således mener Stättin at massemedienes aprilspøk danner et humoristisk speilbilde av nåtidshistorien.

Anbefalt litteratur:

  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad 1995: År og dag. Tradisjoner i årets løp. Bibliotekarens lille oppslagsbok. Oslo.
  • Stattin, Jochum 1991: ”Första april på skämt och allvar” I: Frykman, Jonas och Orvar Löfgren (red.): Svenska vanor och ovanor. Stockholm.
  • Tillhagen, Carl-Herman 1982: Vardagsskrock. Stockholm.
Publisert 22. jan. 2014 12:09 - Sist endret 14. apr. 2014 17:16