1. mai

Første mai regnes som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. I Norge har 1.mai vært offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.

1. mai-demonstrasjonene kan ses både som uttrykk for en politisk ideologi og dens historie. Arbeiderbevegelsens dag kan også analyseres som et rituale, som tradisjon og som mediahendelse.

NFS minnemateriale (livshistorier) gir levende tilgang til ulike lag av samfunnets syn på og opplevelser av første mai, ikke minst barndommens minner av høytiden, slik disse eksemplene viser:

"Det var en selvfølge at vi arbeiderbarn skulle gå i barnetoget første mai, vi fik også som regel ny kjole, far var med å bar fanen, husker jeg, skolebestyreren og andre drog ned rullegardinene den dagen. 17 mai, derimot, da fik de andre nye klær, det var liksom deres dag, men vi gikk jo med i barnetoget". (NFS MO81 OSL49)

 "Dette skjede i 1902, et år som også ellers ble et merkeår i partiets historie, for det var det året første mai ble feiret på offentlig måte. Et tysk hornmusikkkorps som var på gjennomreise, ble leidd for anledningen, og arbeiderne fra samtlige sagbruk gikk etter endt arbeid om kvellen direkte fra arbeidet (arbeidet sluttet den gang kl.19) og til torget, hvorfra demonstrasjonstoget gikk ut. Etter å ha gått en runde gjennom byen, ble toget oppløst i krysset mellom Overhallsveien og Kirkegata, hvor Namsos kommune hadde en stor sandhaug liggende. Fra denne sandhaugen holdt så gullsmed [ ] en tale, og det var mange som den dagen korset seg, og bad Gud fri å bevare samfundet for sosialistenes overtakelse av samfundsmakten". (NFS MO64, Nor19)

Litteratur

  • Engman, Jonas 1999. Rituell process, tradition och media. Socialdemokratisk första maj i Stockholm.
Publisert 14. apr. 2014 13:12 - Sist endret 14. apr. 2014 17:17