17. mai

Nasjonaldagen er i NFS livsløpsfortellinger ofte knyttet til de første erindringer fra barndommen, som dette eksempelet innsamlet i 1964 er et eksempel på:

«17 mai var deilig! Da tok mor oss med til byen for å se på barnetoget. Jeg har ennu et flagg med unionsmerke i.

Vi gikk bortover Storgaten hvor Dobloug hadde forretning i et enetasjes hus. Alle vinduene var dekket med rene flagg som vakte vår største avsky.

Selve 17. mai-bevertningen med brus og kaker foregikk i haven vår efter barnetoget i lysthuset under noen plommetrær.

Om eftermiddagen gikk det borgertog og den eneste gang jeg husker at jeg fikk ris, var på selveste 17. mai fordi jeg var fløyet bortover Lakkegaten for å se på det toget. Jeg fikk aldri lov å gå på gaten alene før jeg begynte på skolen» (MO64 OSL5:8)

Litteratur:

  • Blehr, Barbro 2000. En norsk besvärjelse. 17 maj-firandet vid 1900-talets slut. Falun: Nya Doxa
  • Bø, Olav 1980. Norske høgtider. Oslo: Universitetsforlaget, s 141-148.
  • Sørensen, Øystein (red) 1998. Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet. Ad Notam Gyldendal.
  • Witoszek, Nina. 17. mai: ein rite ved slutten av historia. Syn og Segn 97:4 (1991) 335-346
Publisert 6. jan. 2014 11:23 - Sist endret 14. apr. 2014 17:17