Fastelavnsboller og fastelavnsmat

I ukeblad beregnet på kvinner og familien, er det hvert år oppskrifter på fastelavnsboller. Det vanligste er etter hvert blitt hveteboller som er fylt med vispet krem og med et melisdryss på toppen. Dansk tradisjon er fastelavnsboller fylt med eggekrem.

Noen steder i Norge har man det man kaller heitevegger, særlig utbredt på Vestlandet der den tyske bakeritradisjonen står sterkt på grunn av hanseatenes tilhold i Bergen. Heitevegger kommer av det nedertyske heisse Wecke, der Wecke betyr kile. Bollen hadde opprinnelig kileform. Toppen ble tatt av bollene og innmaten gravd ut. Hulrommet ble så fylt med smeltet smør og lagt i en tallerken. Varm melk ble helt over, og noen steder ble det også strødd sukker og kanel over.

Skikken med å spise boller, var til å begynne med lagt til tirsdag i fastelavnsuken. Dagen ble kalt Hvite tirsdag i Danmark.

Artikkelen er hentet fra Bolstad Skjelbreds bok "År og dag. Tradisjoner i årets løp. Bibliotekarens lille oppslagsbok" (Universitetsbiblioteket i Oslo, 1995).

Litteratur:

  • Bringéus, Nils-Arvid 1978: ”Fastlagsbullarna och deras föregångare” i Gastronomisk kalender, s. 46-70.
  • Hagberg, Louise 1911: ”Fastlag och hetvägg.” i Maal og Minne, s. 518-535.
Publisert 6. jan. 2014 14:24 - Sist endret 14. apr. 2014 17:19