Lusekammen til Skar? 

En liten overraskelse dukket opp i en av Johannes Skar sine notatbøker under en gjennomgang og opprydning i arkivet i 2015; en lusekam! Men hvordan havnet den der? 

Skar i arkivet 

Johannes Skar (1837-1914) var opprinnelig fra Gudbrandsdalen, men er kanskje mest kjent for å ha samlet inn og skrevet om skikker og tradisjoner i Setesdal. Han var en av våre mest flittige folkeminnesamlere, og materialet etter han fyller nesten et helt av våre arkivskap alene.  

Johannes Skar på Norsk Folkeminnesamlings hjemmesider

Lusekam ligger på notatbok.
Foto: Therese Foldvik

I 2015 fant en prosjektansatt en lusekam i mappe nummer 68, som inneholder en av Skars notatbøker datert 1887. Dette er en helt vanlig lusekam av plast, som er en sjelden gjenstand å finne i et papirarkiv.

Følgesvenn gjennom historien 

Som kjent er lusa et dyr ingen av oss egentlig ønsker å stifte et nærmere bekjentskap med. Bittene er mer irriterende enn skadelige, men har blitt forsøkt bekjempet av mennesker i alle tider.  

Historiker Audun Dybdahl har skrevet en artikkel om lusas historie i Norge, der han skriver at lusa nevnes enkelte steder i skriftlige kilder helt fra sagatiden og middelalderen.  

Lusekammens historie 

En vanlig og kanskje den mest kjente metoden å bekjempe lus på er ved å bruke lusekam. Den eldste lusekammen som er funnet er fra et egyptiske gravkammer datert rundt 1500 f.Kr. Det beviser at selv ikke høytstående medlemmer av samfunnet, som faraoer, slapp unna lusas grep. 

Jente grer håret med lusekam.
Demonstrasjon av lusekam, hvor lusa fanges opp i et lusebrett slik at de ikke skulle slippe unna. Foto: Norsk Folkemuseum

Lusekammen har stort sett beholdt sin form helt siden den tid. Derimot varierer materialet de er laget av fra tre og bein, til metall og plast. På begynnelsen av 1900-tallet begynte masseproduksjon av lusekammer laget av messing, og dette ble den vanligste typen å bruke i Norge. 

Lusa som nyttedyr? 

Lusa har nok ikke mange funksjoner utover det å være plagsom. I materialet etter folkeminnesamleren Ola Sandnes finner vi imidlertid råd for en mer praktisk bruk av lusa. Materialet er samlet inn i 1956, og inneholder forskjellige nedtegnelser om hverdagsaktiviteter som tannfelling og veving. Der skriver han at lusa kan brukes som kompass når man går seg vill: 

“Gjekk dei vilt – villa segvekk i skodde eller myrkr – tok dei ei lus. For lusa syner retningen. Ho går alltid mot nord, sa dei gamle.” (NFS Sandnes 15) 

Hvem eide lusekammen? 

I utgangspunktet trodde man at lusekammen som ble funnet i Norsk Folkeminnesamling må ha tilhørt Skar, som av en eller annen grunn hadde etterlatt denne i skriveboka. Men Skar døde i 1914, lenge før bruk av plast i hverdagsgjenstander var vanlig. I hans siste år var det lusekammer av messing som var vanlig i Norge. Det spesifiseres ikke noe sted når lusekammer av plast kom på markedet, men siden masseproduksjon av vanlige kammer av plast begynte rundt andre verdenskrig, så er det nærliggende å tro at lusekammer i plast også ble vanlige omtrent da. 

Dermed må lusekammen kanskje ha tilhørt en annen bruker av arkivet. Det kan ha vært en arkivar, eller en gjest som ville lese igjennom materialet. Og kanskje vedkommende i sin iver i å bla igjennom materialet brukte det han eller hun hadde for hånden som et bokmerke. Eller så har det vært en spøkefugl som har villet forvirre fremtidige generasjoner. Det har han eller hun i så fall lyktes med.

Notatbok
Foto: Therese Foldvik

Kilder

NFS Sandnes 15. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.

NFS Skar 68. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.

Videre lesning

Dybdahl, Audun (2015) "Luseproblem og bekjempelse av lus i Norge gjennom tidene. Michael". Det norske medicinske selskap.

Freinkel, Susan (2011) "A Brief History of Plastic’s Conquest of the World". Scientific American. A Brief History of Plastic's Conquest of the World - Scientific American 

Mumcuoglu, Kosta, Y. (2008) "The louse comb: past and present". American Entomologist. 

 

Av Therese Foldvik
Publisert 29. mars 2022 16:33 - Sist endret 13. apr. 2023 10:02