Minneoppgavene er svært varierte i form, innhold og omfang. De korteste er bare på noen få linjer, mens den lengste er på over 1 000 sider. Et gjennomgående trekk ved minneoppgavene er et tyngdepunkt på skildringer av barndommen. Det kan ha sammenheng med at forfatteren selv mener at det eldste stoffet har størst kulturhistorisk verdi. Det kan også bety at mange av forfatterne tillegger barndommen størst betydning i sin egen biografi og personlige utviklingshistorie.
Minneoppgavene inneholder slett ikke bare barndomsminner. De er rike kilder som kan bidra til å kaste lys over en rekke kulturhistoriske felter. Kulturforskeren Birgit Herzberg Johnsen (1988) har argumentert for at minneoppgavene kan fungere som kilder på tre ulike nivåer. De kan:
- kaste lys over allmenne sosiale og kulturelle forhold
- brukes som kilde til å studere slike forhold ut fra en biografisk erfaring
- brukes som en rent individorientert og biografisk kilde.
Det er viktig å betrakte minneoppgavene som nedskrevne minner. Det vil si at forfatterne hele tiden betrakter fortiden i lys av nåtiden.
Disse livshistoriene inneholder opplysninger om opplevd og vurdert fortid og gir rike muligheter for kulturhistoriske mikrostudier med utgangspunkt i et individperspektiv. Forfatterens subjektive vurdering av eget liv og sosiale omgivelser åpner ikke minst for muligheter til å se forfatterens biografi i sammenheng med sosiale, økonomiske og politiske forhold.
Forskning på minneoppgaver
Forskningen på minneoppgaver har i første rekke vært tematisk orientert. Bjarne Hodne har brukt minneoppgavene til å studere barndom i Kristiania på tidlig 1900-tall (1986), Ørnulf Hodne har brukt skoleminner fra samme periode (1987), Birgit Hertzberg Johnsen har studert konfirmasjonens betydning i et livsløpsperspektiv (1993), mens Anne Eriksen på sin side har studert arbeiderklassereligiøsitet (1991). Minneoppgaveforskningen inngår i et stort tverrfaglig forskningsfelt om selvbiografi og livshistorie hvor forskningen de siste årene har dreid fra interesse for opplevd og erfart fortid, til interesse for livshistorien som en fortelling om selvet. Et hovedanliggende for mange forskere har vært å studere livsfortellinger som identitetskonstruksjoner.