Trolldomssagn

Sagnene gir et godt innblikk i trolldomsforestillinger i Norge på 1800-tallet og det tidlige 1900-tallet.

Scannet eldre arkivside med håndskrevet trolldomssagn på linjert papir.

Gå til databasen over trolldomssagn

I databasen over trolldomssagn finner du sagn og sagnnotiser fra hele landet.

Tekstkorpuset ble i sin tid ordnet av Svale Solheim i forbindelse med et planlagt bokprosjekt om trolldom i Norge. Boka ble det dessverre ikke noe av, men sagnene foreligger som en velordnet samling.

Naturmytiske sagn

Trolldomssagn er klassifisert som naturmytiske, det vil si tema er det overnaturlige, det supranormale. Slike sagn forteller om alle slags overnaturlige vesener – eller vetter – om gjengangere, trolldom og om folk med overnaturlige evner.

Begrepet naturmytisk har sin opprinnelse i 1800-tallets folkloristiske forståelse, som satte folkediktningen i sammenheng med norrøn mytologi.

Den første betydelige norske sagnsamleren Andreas Faye argumenterte for at sagnene hadde klare forbindelseslinjer til «Nordens gamle Gudelære, der opbevares i begge Eddaerne.»

Faye og hans samtidige leste nok vel mye inn i sagnene – det er svært få av de norske naturmytiske sagnene som har noe mytologisk over seg.

Folkloristen Olav Bø har gått dette nærmere etter i sømmene, og har kun pekt ut et eneste sagn i det norske sagnmateriale som har klare forbindelseslinjer til den norrøne mytologien.

Faye hadde imidlertid rett i at flere av de folketrovesen som finnes i naturmytiske sagn også er beskrevet i norrøne tekster. Selv om dette ikke beviser at sagnene har en mytisk opprinnelse, så viser det i alle fall at den norske folketroen har lang kontinuitet.