"En helt ny nyhet": Norsk Folkeminnesamlings skillingstrykk

En ynkelig klagesang, datert 1718. (NFS M. Moe 84)

Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne og holdt stand til langt inn på 1900-tallet. Norsk Folkeminnesamling har rundt tusen slike skillingstrykk, de fleste fra 17- og 1800-tallet. 

Skillingstrykkene hadde sin glansperiode (i nordisk og europeisk sammenheng) fra 1600- til slutten av 1800-tallet.  De ble solgt for en billig penge foreksempel på markeder, av omreisende handelsmenn og på gaten. Visene ble solgt av gateselgere som også gjerne sang visene. Trykkene hadde stor sirkulasjon, både sosialt og geografisk.

Skillingstrykkene ble altså ikke bare lest som tekst, de ble sunget og brukt.   

Variert innhold

Skillingstrykkene inneholdt typisk en fortelling, ei vise ("skillingsvise") og kanskje en enkel illustrasjon. Alle salgbare tekster kunne bli skillngsviser; tematisk spenner de derfor vidt. Skillingstrykkene bød på nyheter og underholdning, skrekk og gru, følelser og drama.  De fortalte om dramatiske hendelser som krig, forbrytelser, ulykker, varsler og jærtegn, naturkatastrofer. De kunne også formidle kjærlighetshistorier og religiøse budskap, i noen tilfeller også politisk satire og kritikk.

Vårt første massemedium

Skillingstrykk kan kalles vårt første massemedium. Det eneste disse visene har til felles er distribusjonsformen. I form av ettblads trykksaker, ble nyheter formidlet - i visens form. På samme måte som nyhetsformidling gjennom sosiale medier idag, representerte skillingsvisene en demokratisering av mediekulturen. Her kunne menigmann ta ordet og diskutere store og små hendelser. Trykkene presenterte nyheter i en enkel form og med personlig vinkling, de ble solgt for en billig penge eller formidlet gratis, slik tilfellet er med nyheter i moderne sosiale medier. 

 

 

Anbefalt litteratur

Alver, Ivar 2003. Nyhetsskillingsviser og sanger som omhandler norsk-svenske relasjoner I: Studia Musicologica Norvegica 01/2003

Esborg, Line og Katrine Watz Thorsen 2018. ARV. Nordic Yearbook of Folklore vol. 74, 2018. Editorial. New Perspectives on Scandinavian Skillingtrykk

Ezell, Margaret J. M. 2015: The Times Displayed: Late Seventeenth-Century English Commemorative Broadsheets and Media Hybridity. In: The Yearbook of English Studies, Vol. 45, The History of the Book (2015), pp. 12-34

Hedin, Östen, ”Vackra versar om den förskräckliga olyckan – om olyckshändelser i skillingtryck”, Biblis 28 (2004), s. 16–31.

Kjus, Audun 2010. Eksempelet Sofie Johannesdatter. Tidsskrift for kulturforskning 2/2010, s91-101

Nilsson, Anna 2012.  Lyckans betydelse: sekularisering, sensibilisering och individualisering i svenska skillingstryck 1750-1850, Lund Universitet: Agerings Bokforlag

Näslund, Shirley, ”Den mångstämmiga monstervisan – röster, intertexter och kontexter i skillingtryck om sällsamma skepnader”, Arkiv för nordisk filologi 125 (2010), s. 127–154

Prøysen, Elin 1974.  Folkelige viser. Universitetsforlaget, NFL 109.

Ramsten, Märta, Karin Strand och Gunnar Ternhag (red) 2015. Tryckta visor. Perspektiv på skillingstryck som källmaterial. (I serie: nr.134 i skriftserien Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi)

Savin, Kristiina 2011. Fortunas klädnader. Lycka, olycka och risk i det tidigmoderna Sverige. Sekel Förlag:Lund Dravh.

Solberg, Olav (red) 1996. "O sørgerlig tider! O trængende stand!" Krigsviser og andre skillingsviser frå Stryn. NFL 141. Aschehoug/Norsk Folkeminnelag.

Strand, Karin 2016. Brott, tiggeri och brännvinets fördärv. Studier i socialt orienterade visor I skilliingstryck. Møklinta:Gidlunds förlag. (Skrifter utgivna av Svenskt visarkiv 41).