Jomfru Maria fra sterk leder til sexobjekt

– Ulike motiver av jomfru Maria viser hvordan kvinnesynet har endret seg, sier forsker Karoline Kjesrud. Hun samarbeider med kunstnere i et nytt forskningsprosjekt.

I tidlig kristen tid var jomfru Maria den opphøyede, mektige og rike Madonna, som i Nykirke i Vestfold. I Middelalderen bar omsorgspersonen Maria Jesus-barnet på armen i Lisleherad kirke i Telemark. I dag blir TV-stjernen Kim Kardashian portrettert som den sexy Maria. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Hannah Kunkle, Flickr.

Først ble hun fremstilt som sterk. Deretter som omsorgsperson med barn på fanget. I nyere tid er hun ofte et seksualisert objekt.

– De ulike motivene av jomfru Maria viser ikke bare hvordan synet på Jesus’ mor har endret seg. Det forteller også mye om hvordan kvinner generelt har blitt vurdert og hvilke kvinneidealer som har blitt løftet frem til ulike tider, sier postdoktor Karoline Kjesrud.

Denne høsten leder hun et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som skal undersøke hvordan mennesker kommuniserer og lar seg påvirke av motiver.

Forskningsprosjektet kulminerer i konferansen «The Power of Motifs» som arrangeres ved Universitetet i Oslo den 7. til 9. september 2017.

Samarbeider med kunstnere

Et motiv er et bilde, en figur eller en situasjon som har fortellende innhold.

– Vi utsettes for motiver hele tiden, i alt fra bilder og skulpturer til tekster, musikk og retorikk. Alle som søker oppslutning om en bestemt oppfatning av verden, bruker motiver. Det er derfor viktig at vi er bevisste hvordan motiver blir brukt og virker på oss, sier Kjesrud.

En del av Kjesruds metode er helt utenom det vanlige: Hun samarbeider med en gruppe kunstnere.

– Mens vi akademikere er bundet til bestemte metoder og fremgangsmåter, er kunstneres metode ofte eksperimentelle og assosiative. Kunstnerne kan i større grad utforske hvordan alle sansene våre er i bruk i møte med motiver, sier Kjesrud.

Kunstnerne er invitert til å produsere arbeid med utgangspunkt i gamle Maria-motiver. I form av visualiteter, lyd, performance og korte tekster, tolker de både madonnamotivet og setter henne inn i samtidige fremstillinger av det feminine.

– Det mytiske bildet av jomfru Maria sprenges i de kunstneriske bidragene, sier Petrine Vinje som er kurator og bidrar til prosjektet med en installasjon på Blindern Campus.

– Historien om bruken av Maria som motiv, er også nyttig for å forstå hvordan kvinnekroppen til stadighet er et politisk territorium – også i dag, forklarer Vinje.

Nytt blikk på historien

– Vi har valgt jomfru Maria, fordi det er en skikkelse alle vet hvem er. Hun har historisk vært det største kvinnelige forbildet for mennesker i den vestlige verden, og det er derfor interessant å studere de ulike fremstillingene av henne, sier postdoktor Karoline Kjesrud som leder forskningsprosjektet.

Målet er å skape debatt om hvordan kvinnen har blitt og blir fremstilt. Kjesrud mener kvinnen har hatt en mye større plass i det norske samfunnet de siste 1000 årene enn det mange tror.

– Ved å studere motiver med et kvinneperspektiv, kan vi se historien på en ny måte. Jomfru Maria ble lenge fremstilt som en sterk lederskikkelse. Hun er den viktigste helgenen i den katolske kirke og Norge var jo katolsk i over 500 år fra kristningen til reformasjonen.

Undervurdering av kvinnens status i historien, påvirker kvinner i dag, mener Kjesrud.

– Kvinner trenger sterke rollemodeller. Ved å undervurdere kvinnens plass i historien, fratar man kvinner i dag historiske skikkelser å se opp til, sier Kjesrud.

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 1. aug. 2017 14:50 - Sist endret 1. aug. 2017 14:50