Disputas: Islendingasagaene viser at fostermødre videreførte kulturimpulser

Cand.philol. Anne Lind ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Det norrøne blikket. Fostermødre som litterært motiv i islendingesagaene

Anne Lind

Nyere genforskning om Islands befolkning i landnåmstiden (870-930) viser at det er grunn til å stille spørsmål om hvor de opprinnelige innvandrerne kom fra.

Anne Lind har søkt etter litterære spor i islendingasagaene, som ble skrevet på 1200-tallet, for å se om det her er bevart kollektive minner om andre etniske grupper enn de norrøne. Det gjelder særlig grupper fra Irland, Skottland og Hebridene, med keltisk eller gælisk befolkning, som ifølge genforskningen skal ha utgjort ca. 60 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene i den opprinnelige landnåmsbefolkningen, som ellers bestod av ca. 80 prosent norrøne menn og 40 prosent norrøne kvinner. Til sammen utgjorde disse gruppene de omkring 20 000 første islendingene.

– Gitt at majoritetskulturen var norrøn, med makt over jordeiendom, politiske og religiøse institusjoner, hadde de også makt til å fortelle historien. Avhandlingen er et forsøk på å framkalle litterære bilder som kan fortelle en annen historie, sier Anne Lind.

Utgangspunktet for studien var en generell interesse for fostring av barn, som det finnes en mengde referanser til i islendingasagaene. Konturene av en hel sosial institusjon som omfattet alliansebygging, opplæring og omsorg kom til syne gjennom lesingen. Hun fant det spesielt interessant å oppdage at noen av fostermødrene hadde gæliske tilnavn.

Analyser av hele motivkretsen av hjemmefostrere, altså de fostermødre som hadde spesielt tilsyn med barn hjemme på en større gård, viser at en betydelig andel har gælisk opphav. Disse fostermødrene kan ha vært bærere av kristen tro og verdier og gælisk kultur, som var rik på muntlig og skriftlig fortellerkunst. Dette kan igjen ha preget relasjonen til de barna de var satt til å ha omsorgen for, som de også kan ha gitt kulturimpulser til, hevder hun i avhandlingen.

En litterær analyse av motivene viser at disse kvinnene opptrer entydig lojalt, de har rollen som hjelpere for fosterbarnet/sagahelten. Eksemplene er valgt fra fjorten av islendingasagaenes korpus på førti sagaer. Til tross for sin opplagte minoritetsstatus i samfunnet bringer altså islendingasagaene et positivt bilde av denne gruppen kvinner.

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 28. april 2016, kl. 10.15 i Auditorium 1, Helga Engs hus, Blindern: "Fostring i Fornaldersagaene"

Bedømmelseskomité

  • Professor Ásdis Egilsdóttir, Háskóli Íslands (andreopponent)
  • Lektor Annette Lassen, Københavns Universitet (førsteopponent)
  • Professor Jan Erik Rekdal, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Førsteamanuensis Terje Spurkland

Veileder

Publisert 7. des. 2020 11:04 - Sist endret 7. des. 2020 11:04