Disputas: Kan digitale korpus og metoder gi ny kunnskap om kvinners “plass” i det norske samfunnet i perioden 1830 til 1880?

Master Heidi Karlsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: “A Discourse Analysis of Woman’s Place in Society 1830–1880 through Data Mining the Digital Bookshelf”.

Bildet kan inneholde: vegg, blond, tre, murstein, anlegg.

 

Det overordnede spørsmålet Karlsen stiller i sin avhandling er hvordan kvinnens “plass i samfunnet” etableres og forhandles i perioden 1830–1880 gjennom at det både snakkes stadig mer om kvinnen og at kvinner også selv i økende grad publiserer tekster som tematiserer kjønn og kvinner. Dette har Karlsen undersøkt gjennom foucauldiansk diskursanalyse. I tillegg har hun forsket på hvordan digitale metoder kan brukes for å generere et material for en slik analyse. Forskningsmaterialet er i sin helhet hentet ut fra Nasjonalbibliotekets digitale samling, Bokhylla.

Datamaterialet består av utdrag fra et mangfold av både sakprosatekster og skjønnlitterære verk, norskproduserte som oversatte, men religiøse tekstpassasjer dominerer. Karlsen viser at kjønnsdiskursen i perioden i stor utstrekning lar seg identifisere i husandaktsbøker og didaktiske tekster. Forhandlingene om kvinnens “plass” handler om hvilke dyder hun bør kultivere, hva slags utdanning hun trenger og hvilken grad av frihet hun bør innrømmes. Slik etableres kvinnens “plass i samfunnet” som en kompleks funksjon hun har — i kraft av sitt kjønns sensitive natur — når det gjelder å styrke befolkningens moralske tilstand. Selv de mest restriktive tekstene med tanke på kvinnens frihet er del av en diskursiv praksis som er mottakelig for forhandlinger om frihet og utdanning for kvinnen, så lenge det argumenteres med at hennes kjønnsspesifikke funksjon fremmes. Det snakkes om og til kvinnen på måter som viser at hun anses som mottakelig for innflytelse i form av både rasjonell argumentasjon og patos. Basert på disse funnene argumenterer Karlsen for at fremveksten av en kvinnelighet som kan ta plass i den offentlige debatten, tiltar parallelt og henger (tilsynelatende paradoksalt nok) sammen med at kvinnens plass i det private hjem sementeres. Dette utfordrer oppfatningen om at kvinnefrigjøringen først kunne komme når et reelt brudd med det religiøse og borgerlige kvinneidealet hadde funnet sted.

Karlsen har i hovedsak brukt den digitale metoden sub-corpus topic modeling (STM) og et “ordsekk”-verktøy for å identifisere tekstpassajer der det snakkes om kvinner i de totalt ca 7000 bøkene i Bokhylla-korpuset 1830-1880. Hun har modellert temaer (“topics”) fra utvalgte tekster, som Camilla Colletts Amtmandens Døtre, og kjørt disse temaene på Bokhylla-korpuset. En utfordring i arbeidet har vært de mange feillesninger (OCR-problematikk) i digitaliseringsprosessen av tekster fra 1800—tallet (eller tidligere). I avhandlingen diskuterer Karlsen verktøy for å redusere risikoen for at potensielt relevant tekst ikke fanges opp i søkeprosessen på grunn av lav OCR-kvalitet. Digitale metoder er utbredt innenfor diskursanalyse i dag, men i liten grad når det gjelder foucauldiansk diskursanalyse. En konklusjon i arbeidet er at STM i kombinasjon med et ordsekk-verktøy er velegnet for å utføre diskursanalyse i Foucaults tradisjon.

 

Delta på disputas - 18. september 2020 17:00

Bestill et digitalt eksemplar av avhandlingen

 

Tid og sted for prøveforelesning

Onsdag 16. september 2020. Publiseres som digitalt opptak på denne siden.

Oppgitt tema:

The Case for a Computational Approach to Literary Studies: Affordances and Challenges

Katy Börner, in a now classic article on the application of computational methods for different scales of analysis, suggests the term "the macroscope," which "provide a vision of the whole,helping us synthesizethe related elements and detect patterns, trends, and outliers while granting access to myriad details. Rather than make things larger or smaller, macroscopes let us observe what is at once too great, slow, or complex for the human eye and mind to notice and comprehend" (Börner 2011). Such an approach allows a researcher to move between different scales of analysis, from the close reading of traditional literary scholarship to the distant reading proposed by Franco Moretti, and every scale in between.

Using the digital bookshelf as a starting point, provide a brief overview of the affordances and challenges offered by a computational approach to the study of literature. Are there aspects of literature and literary history that will benefit specifically from such approaches? And are there aspects of literature, such as metaphor, that lie well beyond current state of the art?

 

 

Bedømmelseskomité

  • Professor Timothy Tangherlini, University of California, Berkeley (førsteopponent)
  • Associate Professor Jon Viklund, Universitetet i Uppsala (andreopponent)
  • Professor Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, ILN, Universitet i Oslo (komiteens administrator)

Leder av disputas

  • Dekan Frode Helland

Veiledere

  • Professor Ellen Rees, Universitetet i Oslo
  • Forskningsbibliotekar og Ph.D Lars Johnsen, Nasjonalbiblioteket

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Emneord: Disputaser ved HF
Publisert 7. sep. 2020 11:37 - Sist endret 18. sep. 2020 14:44