Disputas: Er naturlige lydendringer lettere å lære enn unaturlige? Resultat fra innlæring av kunstige språk

Master Julian Kirkeby Lysvik ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling for graden Ph.D.: Where does naturalness in phonology come from?—Insights from Artificial Language Learning.

Naturlige lydendringer er både lettere å produsere og å lære enn unaturlige lydendringer.

Alle språk har lydendringer. F.eks. blir s i norsk uttalt som s i ordet skatt, men som sj når den kommer etter r som i stor skatt. Mens noen lydendringer er vanlige og finnes i mange ulike språk, er andre lydendringer svært uvanlige, eller til og med ikke-eksisterende. En vanlig påstand er at vanlige lydendringer typisk er naturlige, mens uvanlige lydendringer typisk er unaturlige. Et av de mest omdiskuterte spørsmålene innenfor fonologien er hvorvidt unaturlige lydendringer faktisk er vanskeligere å lære enn naturlige. På den ene siden av dette skillet mener man at unaturlige lydendringer kun er vanskeligere å produsere (og derfor oppstår sjeldnere), og på den andre siden mener man at de også er vanskeligere å lære.

Utgangspunktet for Julian K. Lysviks doktorgradsarbeid var at dette spørsmålet til syvende og sist måtte kunne testes ut. For å oppnå dette konstruerte Lysvik to kunstige språk. Disse ble lært til frivillige deltakere som til slutt ble testet på hvor godt de hadde lært språkene. Det ene språket var modellert på utlydsherding i nederlandsk (og tysk, russisk, maltesisk, katalansk, m.m.) hvor en såkalt myk konsonant (b d g) blir hard (p t k) i slutten av et ord. Denne språklydsendringen er naturlig og vanlig i verdens språk. Det andre språket hadde den motsatte prosessen hvor harde konsonanter (p t k) blir myke (b d g) i samme posisjon. Noen få språk er påstått å ha denne prosessen, men den er både uvanlig og unaturlig.

Resultatene peker mot at deltakerne som lærte det naturlige språket gjorde det bedre enn de som lærte det unaturlige. I den naturlige språkgruppen forventet vi at myke konsonanter blir harde, og deltakerne gjorde dette som forventet. I den unaturlige språkgruppen forventet vi at harde konsonanter blir myke, men deltakerne produserte nærmest utelukkende myke konsonanter i alle posisjoner.

Lysvik analyserer dette som en unnvikelsesstrategi, altså at deltakerne unngår å lære et mønster som oppfattes som unaturlig, og heller antar et enklere mønster hvor konsonantene ikke endrer seg i det hele tatt. Dette støtter påstanden om at unaturlige lydendringer er vanskeligere å lære enn naturlige.

En korrekt forståelse av hvordan språklydsendringer blir påvirket av våre mentale læringsmekanismer er sentralt for å konstruere gode teorier og modeller for språklyder. Funnene i Lysviks forskning bidrar dermed til en bedre forståelse av hvordan språklyder læres og på hvilken måte verdens språk er begrenset av slike innlæringsmekanismer.

 

Julian Kirkeby Lysvik gjennomførte en vellykket disputas 16. oktober 2020.

Prøveforelesning

Publisert 14. oktober 2020.

Oppgitt tema: What are the challenges of variation data to phonological formalism and how can variation data inform theories?

 

 

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veiledere


Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Emneord: Disputaser ved HF, Disputas
Publisert 7. okt. 2020 22:02 - Sist endret 5. feb. 2021 14:26