English version of this page

Disputas: Hvordan lager vi nye ord? Verdens språk har mange strategier når det gjelder å kombinere to substantiver!

Master Steve Pepper ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling for graden PhD: The typology and semantics of binominal lexemes: Noun-noun compounds and their functional equivalents.

Bildet kan inneholde: murstein, murverk.

Den vanligste strategien for å lage et nytt ord i norsk er å ta to eksisterende ord – for eksempel jern og bane – og ganske enkelt sette dem sammen til et nytt, sammensatt ord: jernbane.

Slik gjøres det også i mange andre språk, som med finsk rautatie og kinesisk 铁路 (tiělù), begge av ‘jern’ + ‘vei’. Noen ganger stokker man om på rekkefølgen, som i vietnamesisk đường sắt, av ‘vei’ + ‘jern’, som i motsetning til de foregående eksempler består av to ord, ikke ett.

Men mange språk er mer omstendelige. På fransk heter det chemin de fer (‘vei av jern’): her må det en preposisjon til for å koble sammen de to substantivene. Og på russisk finner vi железная дорога (železnaja doroga): der i gården tar man ordet for jern (železo), gjør det om til adjektiv, og setter det sammen med ordet for vei (doroga). En «jernaktig» vei, for å si det slik.

Her ser vi hele fire ulike strategier for å sette sammen to substantiver for å lage et nytt ord – eller for å danne et nytt «binominalt leksem», som Steve Pepper har døpt denne kategorien. Og det første målet for Peppers doktorgradsarbeid er å finne ut hvor mange slike strategier som finnes totalt i verdens språk. For å svare på spørsmålet har han gransket nærmere 10,000 ord fra 106 forskjellige språk – og kommet frem til at antall strategier i det store og hele kan reduseres til ni (dog med noen grensetilfeller, som seg hør og bør).

Ikke alle strategier lar seg oversette bokstavelig til forståelig norsk, men én som gjør det, finner vi i det etiopiske språket amharisk, yebaburi ḥādīdi (av ‘tog’ pluss ‘vei’), som benytter genitivformen, ‘togets vei’, om man vil. En annen finner vi i det indianske språket navajo, béésh bitiin, som rent bokstavelig betyr ‘jern, dets vei’.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at vi setter sammen ordene ‘jern’ og ‘bane’ for å betegne jernbane. En jernbane er jo en bane som er laget av jern, og det er denne semantiske relasjon mellom vei og jern som motiverer ordet ‘jernbane’. Men det sier selve ordet ingenting om! Vi må «gjette» oss frem til den underliggende relasjonen, som er svært variabel. En ‘melkeku’ er ikke en ku som er laget av melk, det er en ku som produserer melk! Og det amhariske uttrykket (‘togets vei’) motiveres av at en jernbane er en vei som brukes av tog (i tillegg til å være laget av jern).

Dermed er det andre målet i Peppers doktorgradsarbeid å undersøke de underforståtte relasjonene som finnes mellom bestanddelene av et binominalt leksem. Dette har gitt et flerlagssystem av 29 semantiske relasjoner, samt en mer generell modell av assosiative relasjoner som kan fortelle oss noe om hva slags konseptuelle koblinger som gjøres i den menneskelige hjernen. Noe som i sin tur kan føre til smartere systemer for kunstig intelligens.

Last ned avhandlinga som pdf

Steve Pepper gjennomførte en vellykket disputas 11. november 2020.

Tid og sted for prøveforelesning

Publisert mandag 9. november.
 
 

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veiledere

  • Professor Åshild Næss, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
  • Professor Rolf Theil, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Emneord: Disputas, kunstig intelligens, Språk
Publisert 30. okt. 2020 15:39 - Sist endret 5. feb. 2021 15:08