Disputas: Kan klart språk hemme demokratiet og rettssikkerheten?

Master Ida Seljeseth ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling Klart språk og retorisk medborgerskap for graden philosophiae doctor (ph.d).

Doktorgradskandidat Ida Seljeseth, vegg med skriften "Det humanistiske fakultet"

Klart språk, eller Plain Language, er en internasjonal innsats for å gjøre institusjonelle tekster, som for eksempel vedtaksbrev eller helseinformasjon, mer forståelige. En vanlig begrunnelse for å jobbe med Klart språk er at uklart språk er et demokratisk problem, og til hinder for rettssikkerheten.

Tanken om at uklart språk hemmer demokratiet og rettssikkerheten, har resultert i en oppfatning om at motsetninga, klart språk, fremmer det. I avhandlinga argumenterer Seljeseth for at dette ikke er en selvfølge. Klart språk er en forutsetning for deltakelse i samfunnet, men det er også en forutsetning for språklig maktutøvelse. Forskjellen ligger i hva som gjøres klart. Hvis klarspråkinnstasen i hovedsak er retta mot å gi tydelige beskjeder, kan klart språk like gjerne være hemmende for demokratiet og rettssikkerheten.

Det betyr at klarspråkprosjekter som har som formål å fremme demokratiet og rettssikkerheten må ha et bevisst forhold til makt. I noen tekster kan økt forståelighet gjøre at flere lesere tar informerte valg. I andre tekster kan det hende at arbeidet med å øke forståeligheten går på bekostning av nyansene på en sånn måte at flere gjør det de får beskjed om, uten å ha noe bevisst forhold til at de kunne gjort noe annet.

For å sikre at klarspråkprosjektene faktisk fremmer, og ikke hemmer, demokratiet og rettssikkerheten, foreslår Seljeseth at retorisk medborgerskap etableres som et selvstendig mål for klarspråkarbeid. Retorisk medborgerskap er knytta til medborgernes retoriske handlekraft – i offentligheten og i møte med det offentlige. Det er knytta til evnen til å ytre seg relevant, som igjen er knytta til forståelse. I tillegg påvirkes retorisk handlekraft av muligheten til å bli hørt – i denne sammenhengen offentlig sektors holdning til medborgernes ytringer.

Ida Seljeseth gjennomførte en vellykket disputas 23. april 2021.

Prøveforelesning

Tittel på oppgitt emne: “Hva er retorisk medborgerskap? Og hvorfor er det viktig for klarspråkarbeid?”

Publisert 20. april 2021

Bedømmelseskomité

Universitetslektor Lena Lind Palicki, Stockholms universitet (førsteopponent)

Universitetslektor Lieselott Nordman, Helsingfors universitet (andreopponent)

Professor Kjell Lars Berge, Universitetet i Oslo (komimtéadministrator)

Disputasleder

Professor Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy

Veiledere

Professor Johan Tønnesson, Universitetet i Oslo

Professor Cathrine Holst, Universitetet i Oslo


Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Publisert 29. mars 2021 14:07 - Sist endret 4. mai 2021 10:56