Søyle og pøyle – utviklingen av -øyl- i norsk

Sverre Stausland Johnsen & Luca Lukas presenterer. Velkommen!

Sekvensen -øyl- er sjelden i norsk, og ingen har undersøkt den
lydrette utviklingen i dialektene. Sekvensen finnes først og fremst i
de tre ordene 'søyle', 'pøyle' og 'bøyla'. Vi finner at diftongen er
bevart i dialekter som ikke har tjukk l (vestnorsk), men at diftongen
er forenklet til /øː/ i dialekter med tjukk l (østnorsk), slik at
ordene utvikler seg lydrett der til /søːɽə/, /pøːɽ(ə)/ og /bøːɽə/. Det
er et belte langs isoglossen for tjukk l i Telemark og Vestfold der
diftongen er bevart foran tjukk l, der vi finner /søyɽə/ og /bøyɽə/.
Det er åpenbart en sammenheng mellom monoftongeringen og tjukk l.
Siden tjukk l generelt ikke forekommer etter høye, fremre vokaler (/i/
og /y/) i norsk, foreslår vi at den høye vokalen /y/ har blitt senket
til /ø/ foran tjukk l og lydrett gitt /øyɽ/ > /øøɽ/ > /øːɽ/.

Publisert 23. sep. 2021 16:13 - Sist endret 5. nov. 2021 09:05