Billedlighet ved norske substantiv, verb og adjektiv
Billedlighet (imageability) dreier seg om hvor lett det er å danne seg et mentalt bilde eller en mental forestilling av hva et ord refererer til.
Bakgrunn
Noen ord – for eksempel mange konkrete substantiv som 'en paraply' eller 'et tre' – gir oss en klar forestilling med en gang vi hører ordet, mens andre ord – for eksempel mer abstrakte substantiv, verb og adjektiv som 'et tema', 'å garantere', 'urealistisk' – kanskje ikke gir noen forestilling i det hele tatt. Billedlighet er en faktor som antas å påvirke språkprosessering, på linje med blant annet ordfrekvens og ordlengde. Billedlighet er derfor en faktor som ofte inkluderes i psykolingvistiske studier.
Kunnskap om hvordan folk flest vurderer graden av billedlighet ved ulike ord, etableres gjerne gjennom spørreundersøkelser. Slike undersøkelser har blitt gjennomført blant annet for engelsk og tysk, men det har ikke tidligere eksistert billedlighetsnormer for norsk.
I 2010 ble det startet et prosjekt med mål om å etablere billedlighetsnormer for ca 1500 norske substantiv, verb og adjektiv.
Ordutvalg
Ordene ble valgt ut fra følgende tester og kartleggingsmateriell utarbeidet for å undersøke språk og språkbruk hos barn og voksne:
- Foreldrerapport for kommunikativ utvikling (norsk versjon av MacArthur-Bates Communication Development Inventories (MB-CDI))
- Verb- og setningstesten (VOST), inkludert Preteritumstesten
- PALPA (Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia)
- Leksikalske tester for kartlegging av språk hos flerspråklige barn
- Ord fra semi-spontane, muntlige bildebeskrivelser
I studien ble verb oppgitt med infinitivsmerke ('å hoppe'), mens substantivene primært ble oppgitt ubestemt form entall med determinativ (ubestemt artikkel) ('en gutt'). Noen substantiver, nærmere bestemt de som kan referere til noe ikke-tellelig ('kaffe, vin, sjokolade, vann'), er ble lagt inn både med og uten determinativ.
En del tvetydige ord ble utelukket. Dette gjelder ord der betydningene ligger langt fra hverandre, og det ikke er nok å føye til et infinitivsmerke eller en determinativ for å vise hvilken betydning det er snakk om, for eksempel 'å sprette' (en ball eller en søm).
Dette arbeidet resulterte i en liste på ca. 1650 ord.
Datainnsamling
En pilotstudie med 500 ord ble gjennomført våren 2011, og resultatene fra denne ble presentert på The Second Nordic Conference of Clinical Linguistics. Våren 2012 startet datainnsamlingen for alle 1650 ordene. Ca. 400 informanter deltok i en nettundersøkelse hvor de fikk 100 ord å vurdere hver. Instruksjonen var å vurdere i hvor stor grad et bestemt ord ga dem en forestilling, på en skala fra 1 til 7. Slik så skjemaet ut:
Resultater
En statistisk analyse viser at substantiver generelt er mer billedlige enn verb, som igjen er mer billedlige enn adjektiver, og billedlighet er omvendt proposjonal med et ords bruksfrekvens.
Billedligheten for hvert av de 1650 ordene ble regnet ut med utgangspunkt i svarene fra nettundersøkelsen, men kompensert for skjevheter i informantutvalget. Informantenes vurderinger av billedlighet stiger systematisk og signifikant med alder. Les mer om resultatene i Simonsen, Lind, Hansen, Holm og Mevik (2013).
Det var et mål for prosjektet å gjøre billedligheten for hvert av de 1650 ordene tilgjengelig i en søkbar database på nett. Underveis ble en rekke andre egenskaper lagt til, og dette resulterte i nettstedet Ordforrådet.
Ny undersøkelse 2016
Vi ønsker å utvide databasen med flere ord, og en ny undersøkelse av omtrent 350 ord er satt i gang i mars 2016. Klikk her for å delta.
Prosjektledere: Marianne Lind, Hanne Gram Simonsen
Prosjektmedarbeidere: Pernille Hansen, Ingvild Røste