Eirik Vatnøy vil bidra til at vi blir litt klokere på alt som skjer i offentligheten rundt oss

– Politisk retorikk preger nyhetsbildet i alle kanaler i dag, sier ILNs nye førsteamanuensis i moderne retorikk.

Eirik Vatnøy (foto: privat)

– Alle som er interessert i amerikansk politikk har enten klødd seg i hodet eller revet seg i håret de seneste årene over den mildt sagt uortodokse retoriske stilen til Donald Trump.

I England er absolutt alle, fra drosjesjåfører til statsministeren, fullstendig oppslukt i debatten om Brexit. I Norge mobiliserer opposisjonen til verdidebatt mot en ny flertallsregjering, som sørger for politiske avgjørelser flyttes ut av Stortinget og inn i regjeringskontorene.

Felles for alle disse sakene er at deres retoriske uttrykk ikke er noe overfladisk vi kan se bort fra. Hvordan debattene forløper – deres argumenter, stil, og intensitet – er det helt avgjørende å forstå for å forstå disse fenomenene, sier Vatnøy.

Vekket av dyktige forelesere

Vatnøy begynte å studere retorikk ved Universitetet i Bergen da programmet der var nytt. Han forteller at planen var å studere retorikk og litteratur i et år, og så gå over til juss.

– Så langt kom jeg aldri. Jeg opplevde at retorikken ga meg nye måter å studere, forstå og snakke om politikk og offentlig debatt på, og det var et fag som kunne kombineres med nesten alt, sier han.

– Mye av interessen min ble nok også vekket av dyktige forelesere. Jens E. Kjeldsen underviste i moderne retorikk, Mathilde Skoie underviste i klassisk, Gunnar Danbolt underviste i retorikk og kunsthistorie, og vi var også så heldige å få med oss Georg Johannesen.

Vatnøy har også skrevet blant annet for Minerva og Civita, og har gjort seg noen tanker om det å være utøver sammenlignet med å forske.

– Jeg tror alle erfaringer man får utenfor universitetet kan gi nye innsikter og nye perspektiver som gjør forskningen og undervisningen bedre. Å jobbe i tankesmie og i redaksjon har også gitt meg veldig stor respekt for de som bruker mye tid på politikk og den offentlige debatten. Mange er veldig kunnskapsrike, og de bruker utrolig mye tid og ressurser på å jobbe for å endre samfunnet i det de mener er riktig retning – det gjelder folk på begge sider av politikken, sier han.

Skolen som retorisk arena

Vatnøy skal i første omgang forske på retorikk i skolen og på politisk retorikk. Han forteller at han er særlig interessert i skolen som retorisk arena, og hvilken type offentlighet unge mennesker møter i sin hverdag, også i de mediene og digitale flatene de bruker.

– Jeg er også svært begeistret for å undervise emnet «Moderne retorisk teori», sier han.

– Her skal vi lese mange av de mest sentrale tekstene i moderne retorisk teori og bruke dem til å bli litt klokere på alt som skjer i offentligheten rundt oss – fra Trump og «fake news», til innvandringsdebatten, «influencere» og Skam.

–  Hva er din tilnærming til undervisning?

– Jeg har stor tro på å bygge undervisningen rundt konkrete «caser». Mange av teoriene og metodene vi underviser i er ganske kompliserte, og det er først når vi tar dem i bruk at vi ser deres verdi. Det er også denne undervisningsformen som er mest lærerik for meg selv, avslutter Eirik Vatnøy.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 22. jan. 2019 17:49 - Sist endret 23. jan. 2019 11:52