Guro Busterud skal forske på hvordan barn og voksne tilegner seg språk

Busterud er tilsatt som er førsteamanuensis i nordisk språk. Hun er spesialist i andrespråkstilegnelse, og til høsten skal hun være på Senter for grunnforskning (CAS) for å forske på hvordan grammatisk kjønn varierer, tilegnes og endres.

Guro Busterud (Foto: Akademiet for yngre forskere, Hans Kristian Thorbjørnsen)

Inspirert av dyktig foreleser

Guro Busterud forteller at hun som student ved NTNU hadde en ekstremt dyktig foreleser, Kristin Melum Eide, som gjorde at hun ble «helfrelst» for syntaks og språktilegnelse. 

– Dette var avgjørende for at jeg valgte den retningen jeg gjorde. Slik sett vet jeg hvor stor rolle en dyktig foreleser kan spille, sier Busterud, som trekker frem tre hovedområder for å beskrive sin undervisningsfilosofi:

  1. Å engasjere studentene
  2. Å relatere detaljene til det store bildet, slik at studentene kan gjøre kunnskapen til «sin egen»
  3. Å gi studentene en generell akademisk utrustning 

– Når man foreleser i grammatiske emner er det fort gjort å gå seg vill i detaljene. Jeg etterstreber derfor alltid å trekke linjer mellom detaljene og den overordnete teorien. Det er viktig å identifisere hva som er problematikken og forklare hvorfor dette er relevant, sier Busterud.

Samtidig er hun opptatt av å vise studentene at vi ikke alltid har endelige forklaringer på det vi holder på med, og at forklaringene ofte er sterkt formet av det teoretiske rammeverket vi legger til grunn.

Sist, men ikke minst, er Guro Busterud opptatt av at studentene skal erverve seg en generell akademisk utrustning som kan anvendes ut over det enkelte faget de studerer: evnen til vitenskapelig og kritisk tenkning.

Norsk som andrespråk

– Dette semesteret skal jeg undervise i norsk som andrespråk, NOAS 1100 og NOAS 2101. Jeg er så heldig å ha en stilling som åpner opp for at jeg kan få undervise både i norsk som andrespråk og i nordisk språkvitenskap. Det synes jeg er helt topp, forteller Busterud.

Tredjespråkstilegnelse

Busterud er interessert i grammatikk og hvordan vi mennesker – både barn og voksne – tilegner oss språk. Hennes interesse for språktilegnelse er bred, og hun har forsket på både første-, andre og tredjespråkstilegnelse.

– Når vi lærer språk, opparbeider vi oss en kunnskap om språk, en såkalt grammatisk kompetanse. Det er interessant å få innsikt i hvordan denne grammatiske kompetansen bygges opp, utvikles og endres, samt hvilke faktorer som påvirker disse prosessene, forteller Busterud, og legger til:

– De færreste av oss er i stand til å sette ord på og forklare reglene vi bruker når vi produserer og tolker språklige ytringer, dermed er det jo fryktelig fascinerende å tenke på at barn allerede ved fire års alder har klart å tilegne mesteparten av reglene i det eller de språkene de omgir seg med.

For tiden holder Busterud på med et spennende prosjekt der hun og noen kolleger undersøker såkalt tredjespråkstilegnelse, altså hvordan språk nummer tre læres. I slik ikke-primær språktilegning vil man alltid finne «spor» av grammatikken til de andre språkene en person kan. Mye av tredjespråksforskningen handler om å finne ut av samspillet mellom grammatikkene språkinnlærere har i hjernen.

– Eksempelvis i hvilken grad man bruker grammatikken til henholdsvis språk nummer én og to når man lærer seg et tredje språk? Finnes det noe system her, spør Busterud.

Ei jente eller en jente?

Til høsten skal Busterud være på Centre for Advanced Study (CAS, senter for grunnforskning) på et prosjekt som heter MultiGender.

– I dette prosjektet møtes forskere fra hele verden for å studere hvordan grammatisk kjønn varierer, tilegnes og endres. Dette er spesielt spennende i en norsk kontekst ettersom vi kan i dag «se» en pågående endring i grammatisk hunkjønn der mye tyder på at vi går fra å si «ei flaske» og «ei jente» til å si «en flaske» og «en jente», forteller Busterud.

Hvorfor valgte du ILN?

– ILN har dyktige forskere innen både nordisk språkvitenskap og norsk som andrespråk. Ettersom jeg står med et ben i hver av disse leirene, er det attraktivt å være ved ILN og være en del av disse miljøene. Min spesialisering er andrespråkstilegnelse, og ILN er et av få norske læresteder som tilbyr master i norsk som andrespråk. Dette gjør naturligvis ILN til svært attraktivt arbeidsplass for meg, sier Busterud.

Bakgrunn fra NTNU

Guro Busterud har en doktorgrad i nordisk språkvitenskap fra NTNU i 2014 på en avhandling om tilegning av syntaktiske strukturer i norsk som andrespråk. Nærmere bestemt undersøkte hun hvordan innlærere med henholdsvis engelsk, russisk og kinesisk tilegner seg refleksiver (seg og seg selv) i norsk som andrespråk. I løpet av doktorgradsperioden hadde hun også et forskeropphold i Storbritannia.

Hun var postdoktor ved ILNs søsterinstitutt på NTNU, Institutt for språk og litteratur, og i tillegg har hun arbeidet et drøyt halvår som førsteamanuensis i grunnskolelærerutdanningen ved NTNU.

Busterud er også interessert i forskningspolitikk, og har sittet tre år som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i NTNUs styre, i tillegg er hun aktiv i Akademiet for yngre forskere.

Av Olaf Christensen
Publisert 18. mars 2019 13:18 - Sist endret 20. mars 2019 15:45