Støtte fra Kulturrådet til professor Hans Kristian Rustad

Professoren i nordisk litteratur har fått 800 000,- til prosjektet «Digital mediekultur og kunstneriske praksiser».

Hans Kristian Rustad. (Foto: ILN)

– Jeg gratulerer så mye til Hans Kristian Rustad med støtten fra Kulturrådet, som er en institusjon vi sjelden får tildelinger fra! Dette er et spennende prosjekt om hvordan litteraturen påvirkes av det nye mediebildet, sier instituttleder Piotr Garbacz.

Digitalisert lyrikk

– Prosjektet er en undersøkelse av lyrikk som en medialisert, estetisk praksis i den digitale kulturen. Det innebærer å studere digital lyrikk og lyriske tekster som er remediert i digitale medier, samt hvordan lyrikk vandrer på tvers av medier og plattformer, sier Rustad.

Han trekker frem at det er ikke er noe nytt at dikt er distribuert gjennom en rekke forskjellige mediekanaler, men i det medie- og plattformmangfoldet som den digitale kulturen representerer, er denne vandringen intensivert.

Viktig prosjektildeling

– Jeg er glad for å ha fått den muligheten som en slik prosjekttildeling gir. Det viktigste ligger likevel i å utforske de kontinuerlig skiftende mediale betingelsene for litteraturen og hvordan litteraturen formes av og er med på å forme disse betingelsene, sier Rustad.

Digitale medier setter premissene for samtidslyrikken

– Digitale medier tilbyr en rekke muligheter for produksjon, distribusjon, lesing og lytting og deling av dikt, og kan vi si, de er med på å sette premissene for samtidslyrikken, hva den tematiserer, hvordan den ser ut og hvordan den kan fungere, forteller Rustad.

– For å snu litt på et kjent uttrykk av Mark B. Hansen og W.J.T Mitchell, er digitale medier en del av vår og samtidslyrikkens situasjon, uansett om lyrikken er på nett eller ikke.

Rustad har alltid vært interessert i lyrikk, og han har i lang tid vært opptatt av forholdet mellom litteratur og medier, både i et intermedialt perspektiv, altså litteraturens samspill med andre medier, og i et posthumanistisk perspektiv.

Mennesket er et teknologisk vesen

– I denne sammenhengen er det posthumanistiske perspektivet avgjørende fordi den digitale teknologien, algoritmer, koder, kunstig intelligens og så videre, minner oss på at mennesket er et teknologisk vesen, og at medier selvsagt er mye mer enn bare et nøytralt og nødvendig distribusjonsverktøy, sier Rustad og legger til:

– Disse perspektivene er interessante synes jeg fordi de får oss til å tenke på nytt om agency, kunnskap og kommunikasjon, og den fordrer en «økologisk» tenkning som inkluderer nye «modes of being» i en verden som er mye mer enn bare menneskelig.

Av Olaf Christensen
Publisert 2. mai 2019 11:37 - Sist endret 2. mai 2019 12:28