Kanalene er muntlig språk eller gester av ulike slag, og prosjektet ser på om det finnes begrensninger på hva slags betydning som kan utrykkes gjennom disse.
Om prosjektet
Når vi snakker, formidler vi betydning på forskjellige måter. En måte er gjennom språklige uttrykk som har en konvensjonalisert betydning, som ord, fraser og setninger som uttrykkes i talespråket
Andre måter å formidle betydning på er gjennom vokale gester, det vil si lyder som ikke i like stor grad har en konvensjonalisert betydning, som når man etterligner lyden av for eksempel et tog eller en eksplosjon; kroppslige gester, som håndbevegelser, ansiktsuttrykk eller bevegelser med andre deler av kroppen; eller trykk, tonegang og setningsmelodier, som kan kalles prosodiske gester.
Videre kan vi formidle forskjellige typer betydning. Vi kan utveksle fakta om verden gjennom konstaterende utsagn som har sannhetsbetingelser. Dette betyr at vi kan sjekke om de er sanne eller ikke; eller vi kan gjøre bruk av performative språkhandlinger for å uttrykke følelsene og følelsesreaksjonene våre eller som uttrykk for trekk ved identiteten vår, for å kommunisere holdninger eller lignende.
Dette prosjektet undersøkte hvordan vi på forskjellige måter uttrykker både sannhetsrelatert betydning og betydning som ikke har sannhetsbetingelser. Her omfatter sannhetsrelatert betydning for eksempel presupposisjoner, som er informasjon som taler og tilhører tar for gitt, og konvensjonelle implikaturer, det vil si betydning som ikke kommer direkte til uttrykk som tema i de konstaterende utsagnene. Disse typene av betydning har blitt kalt «non-at-issue meaning» siden de ikke er en del av det som formidles direkte gjennom det språklige uttrykket.
Betydning som ikke har sannhetsbetingelser omfatter for eksempel ekspressive uttrykk for følelser og holdninger, som ikke kan sies å være objektivt sanne eller usanne. I studiet av hvordan disse ulike formene for betydning kommer til uttrykk, la prosjektet særlig vekt på uttrykk ved hjelp av gester i bred forstand.
Varighet
01.09.2020-31.08.2022
Prosjektet var finansiert av EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram under Marie Skłodowska-Curie avtale nr. 891493.