Intervjuer med tidligere deltidsansatte på Tekstlaboratoriet

Nedenfor kan du bli bedre kjent med fire tidligere deltidsansatte på Tekstlaboratoriet. Intervjuene ble gjort våren 2021.

Alexander K. Lykke

- Hvor jobber du nå? Alexander K. Lykke
Jeg jobber som førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold, og underviser hovedsakelig i lærerutdanningene der.

- Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?
Mine viktigste arbeidsoppgaver er fordelt over to forskjellige felter: undervisning og forskning. I undervisning ligger de mest interessante utfordringene i hvordan å forklare prinsipper som jeg sjøl kjenner godt. Forskning er en litt annen foreteelse, for den handler om å orientere seg i eller holde seg oppdatert på litteraturen, samtidig som den handler om innsamling og analyse av data, samt å skrive sjøl.

- Hva liker du best med jobben din?
Den faglige dialogen med studenter, og tida tilbragt i samme rom som dem, er det jeg liker aller best med undervisning. Det er givende å få veilede studenter i deres faglige utvikling. Forskning er også utrolig spennende, og det er kanskje skriveprosessen jeg liker aller best av sjølve arbeidsoppgavene knytta til den. Når det er sagt, er jo det som er virkelig gøy med forskning at man får finne ut noe som vi ikke visste fra før; å legge til nye ting til menneskehetens kunnskaper.

- Hvilken utdanning har du?
Jeg har mastergrad i nordisk språk og doktorgrad i språkvitenskap/lingvistikk fra UiO.

- Du jobbet på Tekstlaboratoriet ved siden av studiene som transkribør (vit.ass). Hvordan har denne jobberfaringen vært nyttig for deg videre?
Jobberfaringa fra Tekstlaboratoriet har vært alfa-omega for mi karriereutvikling. Jeg jobba med Nordisk dialektkorpus og Norsk i Amerika-korpuset (CANS). På Tekstlaboratoriet lærte jeg både klassiske språkfaglige ting som f.eks. dialektologi, samt å bruke de faglige kunnskapene mine til å foreta vurderinger i arbeidet vi gjorde. Jeg lærte meg noen grunnleggende ferdigheter innafor datalingvistikk, og en arbeidsforståelse for korpusutvikling og forskningsinfrastruktur.
I tillegg var det å jobbe på Tekstlaboratoriet veien inn i et faglig nettverk som har vært svært vesentlig både for den faglige utviklinga mi, og ikke minst også for karrieren min. For å sette det på spissen; vit. ass.-jobben på Tekstlabben gjorde at jeg plutselig spiste lunsj med og prata ved kaffemaskina med foreleserne mine og andre forskere. Jeg blei naturlig sosialisert inn i fagmiljøet ved ILN, så overgangen min til å være stipendiat var en naturlig utvikling (sjøl om jeg hadde vært ute av instituttet i tre år). Som stipendiat bygde jeg videre på dette faglige nettverket, og det har vært vesentlig for at jeg har endt i den nåværende stillinga mi. To av mine nærmeste kolleger er også tidligere assistenter fra Tekstlabben. Å si at Tekstlaboratoriet har vært sentral i min reise mot å få en fast, faglig relevant jobb, er ikke å overdrive!

Linn Iren Sjånes Rødvand

- Hvor jobber du nå? Linn Iren Sjånes Rødvand
- Jeg er egentlig doktorgradsstipendiat i lingvistikk på ILN, men dette semesteret har jeg permisjon fra den stillingen og underviser isteden her på instituttet. Jeg forsker nemlig på språket patani som snakkes i Indonesia, og dette fordrer at jeg reiser dit på feltarbeid, noe som ikke er mulig nå på grunn av pandemien.

- Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?
- Doktorgradsprosjektet mitt går ut på å beskrive sentrale trekk i grammatikken i patani, et språk som det hittil har vært gjort lite forskning på. Jeg samler derfor inn språklige data i felt, som jeg så transkriberer og oversetter sammen med morsmålstalerne. Mesteparten av tiden går til å analysere disse dataene og prøve å forstå hva som foregår grammatisk sett, for så å beskrive dette så presist og tilgjengelig som mulig.

- Hva liker du best med jobben din?
- På et overordnet plan synes jeg det er utrolig stas å få bidra til at flere av verdens språk blir beskrevet. Helt konkret er det å prøve å forstå hva som foregår i grammatikken til et helt fremmed språk en veldig krevende, men også uhyre spennende oppgave. Jeg får virkelig brukt hodet og all kunnskap jeg har tilegnet meg om grammatikk og typologiske mønstre. Jeg er også takknemlig for at dette prosjektet ikke bare er intellektuelt stimulerende – det har også gitt meg muligheten til å bli kjent med nye, helt fantastiske mennesker og en kultur i et land jeg ikke kjente fra før. Det er fint at stipendiatperioden både inneholder tid i felt ute med folk som holder på med helt andre ting enn meg, i tillegg til tiden på kontoret (eller Zoom, da) sammen med gode kollegaer i akademia.

- Hvilke utdanning har du?
- Jeg har bachelor- og mastergrad i lingvistikk fra UiO.

- Du jobbet på Tekstlaboratoriet ved siden av studiene som transkribør (vit.ass). Hvordan har denne jobberfaringen vært nyttig for deg videre?
- Jeg hadde deltidsjobb som transkribør på LIA-prosjektet ved Tekstlaboratoriet under hele masterstudiet, og det har betydd veldig mye for meg. I første omgang påvirket det masterstudiene mine gjennom at jeg ble kjent med Janne Bondi Johannessen som inspirerte meg til å skrive masteroppgave om amerikanorsk og dra på feltarbeid i USA. Dette viste seg å være helt sentrale erfaringer for senere å få stillingen som doktorgradsstipendiat. Min erfaring med datainnsamling fra feltarbeidet, samt transkripsjonserfaringen med nyttige verktøy som ELAN, gjorde meg til en god kandidat for et prosjekt som baserer seg på innsamling av talespråksdata. Det har også betydd masse å være en del av et fagmiljø. Det har inspirert og motivert meg og utvidet mitt faglige interessefelt. De ansatte på Tekstlaben er ekstremt gode på å skape godt miljø rundt seg, og jeg følte meg alltid godt integrert. Jeg må trekke fram Janne spesielt, som introduserte meg for forskere som jobbet med lignende prosjekter, og som oppmuntret meg til å delta på konferanser og skrive artikler. Hun hjalp også til ved å lese gjennom utkast og komme med tilbakemeldinger. Jeg tror ikke jeg hadde vært hvor jeg er i dag hvis jeg ikke hadde fått opplevd å være en del av et fagmiljø på denne måten, og hvis jeg ikke hadde blitt så oppmuntret av Janne til å tenke at også jeg kan bidra med noe innenfor forskning.

Arash Saidi

Arash Saidi
Foto: Henning Hammer

- Hvor jobber du nå?
- Jeg er CEO og grundlegger av Kindly, en bedrift som tilbyr AI-løsninger til bedrifter. Vi lager blant annet chatboter for bedrifter som DNB, Norwegian, Thon Hotels og mange fler.

- Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?
- Jeg har en variert arbeidshverdag. Alt fra å utforske potensielle kunder og nye ideer til å finne nye medarbeidere. Kindly vokser raskt og har nå mer enn 60 medarbeidere.

- Hva liker du best med jobben din?
- Det er gøy å skape og drive et selskap. Å lage noe som er større enn meg selv sammen med flinke folk og få dem til å bli inspirerte og engasjerte.

- Hvilke utdanning har du?
- Jeg begynte med bachelor og master i Asia- og Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo. Da jeg skulle søke jobb, fant jeg ut at det kunne være en fordel å ha litt realfag eller teknologi ved siden av og startet på informatikkstudier innen språkteknologi. Og oppdaget at informatikk var veldig gøy! Så da endte det med en bachelor og master i språkteknologi også.

- Du jobbet på Tekstlaboratoriet ved siden av studiene som programmerer. Hvordan har denne jobberfaringen vært nyttig for deg videre?
- Jobben på Tekstlaboratoriet var veldig viktig. Ikke minst fordi jeg ble kjent med flinke, motiverende og ivrige forskere som ga meg vanvittig mange muligheter. Jeg startet med å lage en akademisk ordliste på grunnlag av tekster fra DUO og ved hjelp av statistiske verkøy. Senere lagde jeg en chatbot som skulle hjelpe utenlandske studenter å lære seg norsk. Det var her ideene til Kindly begynte å spire. Jeg opplevde at fremgangsmåten for å lage en bot fra grunnen av var klønete og ineffektiv, og det ble vanskeligere enn jeg hadde tenkt. Prosjektet ble heller aldri så bra som jeg hadde sett for meg. Men jeg så jo alle mulighetene.

Om Kindly:
Kindly er et program som lærer seg å forstå og svare på spørsmål fra mennesker, basert på tidligere kundesamtaler. Kindlys evne til å lære gjør at bedrifter kan lage egne chatboter uten hjelp fra en systemutvikler. Kundebehandlere får ofte de samme rutinemessige henvendelsene. Dersom en robot (chatbot) kan ta seg av disse kjedelige henvendelsene, får kundebehandlerne mulighet til å bruke tiden bedre, på mer omfattende og spesifikke problemer. Arash Saidi og medstudent John Antonio Nilsen startet selskapet Convertelligence på Blindern i 2015.

(Teksten overfor er godkjent av Arash Saidi og er laget på grunnlag av et karriereintervju for IFI fra 2018.)

Maria Theresa Westervoll

- Hvor jobber du nå? AnkerMaria Theresa Westervoll
- I Universitetsforlaget som manuskoordinator.

- Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?
- Å koordinere språkvask og korrektur av manus og kontrollere språk og layout før trykk.

- Hva liker du best med jobben din?
- Jeg fungerer som prosjektleder og er ansvarlig for å lose manusene gjennom produksjonsprosessen. Det innebærer å være bindeleddet mellom forfatterne, språkkonsulentene og setteriene – og til syvende og sist sørge for at manusene er av god språklig kvalitet. I hektiske perioder med mange manus i produksjon kan det bli mye å holde styr på, men dette er faktisk noe av det jeg liker best. Og så liker jeg at jeg får sysle med noe av det gøyeste jeg vet: grammatikk!

- Hvilken utdanning har du?
- Master i nordisk språk.

- Du jobbet på Tekstlaboratoriet ved siden av studiene som transkribør (vit.ass) . Hvordan har denne jobberfaringen vært nyttig for deg videre?
- Å transkribere kan til tider være tungt og intenst arbeid, og det krever at man er tålmodig, nøyaktig og detaljorientert. Dette er erfaring som helt klart vil være en fordel i alle framtidige jobber, men for meg har det vært spesielt nyttig fordi arbeidsoppgavene jeg har i dag, krever en høy grad av konsentrasjon og et blikk for detaljer for å kunne fange opp og luke ut feil i manusene.
Jeg opplevde også at jobben som transkribør komplementerte studiene godt, og jeg fikk hevet fagkompetansen min. Når man er tett på et forskningsmiljø bestående av ekstremt dyktige og engasjerte folk, og man kommer over interessant datamateriale i transkripsjonsarbeidet, oppstår det mange gode faglige diskusjoner man kan ta lærdom av.
Den helhetlige erfaringen fra Tekstlaboratoriet har hjulpet meg til å bli bedre rustet, både praktisk og faglig, til å jobbe med kvalitetssikring av språk.

Publisert 12. mai 2021 20:42 - Sist endret 22. juni 2021 11:13