Marianne Egeland

• Egeland, Marianne (2022). "Troublesome Heritage in the Home of Bjørnstjerne Bjørnson". I Spring, Ulrike; Schimanski, Johan Henrik & Aarbakke, Thea (Red.), Transforming author museums From Sites of Pilgrimage to Cultural Hubs. Berghahn Books. ISSN 978-1-80073-243-8.
• Egeland, Marianne (2021). Virkelighetslitteratur og appropriering: Robert Lowell, Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 38(4), s. 275–287. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2021-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2021). 'De fleste Romaners Læsning er skadelig'. Suhm, Sneedorff og romanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 1, s. 8–21. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2020). 'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'. Personmuseets sted, fiksjon og historie. I Wiig, Marianne & Alsvik, Ola (Red.), Sted, fiksjon og historie. Nasjonalbiblioteket. ISSN 978-82-8186-200-5. s. 113–138.
• Egeland, Marianne (2020). Little Women travelling to Scandinavia. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 50(2), s. 314–334. doi: 10.1515/ejss-2020-2007. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2020). Hamsun i sør og Hamsun i nord. Kunsten å argumentere for et diktersenter. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 28(1), s. 42–56. doi: 10.5617/nm.7967. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2020). Fakta og fiksjon, jus og litteratur i 'En Roman af det virkelige Liv' (1855). Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 37(3), s. 213–224. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2020-03-03.
• Egeland, Marianne (2020). Om bruken av romanbetegnelsen på 1800-tallet. Hvorfor kalte ikke Camilla Collett Amtmandens Døttre for 'roman'? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 107(1-2020), s. 34–47. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2020-01-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2018). Aulestads besværlige arv: 'Godviljens høvdingsete' og 'nazireir'. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 97(4), s. 297–315. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2018). Bjørnson og Aulestad: «uadskillelige» og «uløselige»? Fortellinger om en dikter og hans hjem. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 10(1). doi: 10.5617/sakprosa.5837. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2018). Louisa M. Alcott og Dikken Zwilgmeyer: Et nettverk av relasjoner. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 21(1), s. 7–26. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2018-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2017). Forfatteren, frirommet og virkelighetslitteraturen. 'Du skal kunne mene hva faen du vil om hva faen som helst som forfatter'. I Andersen, Claus Elholm (Red.), Så tæt på livet som muligt. Forlaget Spring. ISSN 978-87-93358-27-0. s. 222–243.
• Egeland, Marianne (2017). Inger Johanne's «vi» og «dere». Hvem henvender hun seg til? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 104(3), s. 277–296. doi: 10.18261/ISSN.1500-1989-2017-03-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2016). "Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no". Sakprosa. ISSN 1502-6000. 8(2), s. 1–39.
• Egeland, Marianne (2016). Stompa-koden: Oppskriften på en adaptasjonssuksess. I Ommundsen, Åse Marie; Andersen, Per Thomas & Bliksrud, Liv (Red.), Modernitet, barndom, historie. Festskrift til Harald Bache-Wiig. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-851-7. s. 33–46.
• Egeland, Marianne (2016). 'Du store alpakka' - eller 'cor-wumph'? Historien om Stompa, Jennings og kostskoleromanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 103(2), s. 123–137. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2016-02-04.
• Egeland, Marianne (2015). Recognition and authenticity in life writing. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 13(4), s. 11–22.
• Egeland, Marianne (2015). "Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 115(3), s. 227–242.
• Egeland, Marianne (2015). Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 18(1), s. 34–48.
• Egeland, Marianne (2014). Spill med levende mennesker. Litteratur og etikk i praksis. I Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca (Red.), Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen. Novus Forlag. ISSN 9788270997787. s. 251–263.
• Egeland, Marianne (2014). Before and after a poet's suicide: The reception of Sylvia Plath. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 11(3), s. 27–36.
• Egeland, Marianne (2013). Stendhal - vår samtidige? Å lese Selvopptatte memoarer 200 år etter. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 5(1).
• Egeland, Marianne (2012). Schwachs selvfremstilling. Erindringer af mit Liv som tidsbilde. Norsk Litterær Årbok. ISSN 0078-1266. s. 169–196.
• Egeland, Marianne (2012). Litterære personer slår tilbake. Tilfellet Sylvia Plath. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 29(3), s. 271–284.
• Egeland, Marianne (2012). "Historien om 'Til ungdommen'". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 29(1), s. 16–28.
• Egeland, Marianne (2012). "Heralds of Fame: Writers' Function in the Construction of Glory and Renown". Ideas in History. ISSN 1890-1832. 5(1-2 2010/11), s. 169–197.
• Egeland, Marianne (2010). Murmullos Mexicanos. I Jeppesen, Anne Marie Ejdesgaard (Red.), Tras los murmullos. Lecturas Mexicanas y Escandinavas de Pedro Paramo. Museum Tusculanums Forlag. ISSN 9788763505505. s. 13–27.
• Egeland, Marianne (2009). Gravtaler for ettertiden. De første norske forfatterbiografiene. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 96(2), s. 133–158. Vis sammendrag

  De tre første norske forfatterbiografiene, om Petter Dass, Christian Braunmann Tullin og Johan Herman Wessel, forelå i siste halvdel av 1700-tallet. Tekstene er bare noen få sider lange og inngår i innledningen til enkeltverk og/eller samlede skrifter av de utvalgte forfatterne. Den fjerde, om Claus Fasting, omfatter vel 90 sider og ble publisert på samme måte i 1837. Hvilke forelegg hadde biografene, og hvordan fremstiller de forfatterpersonligheten? Artikkelen trekker linjen til epideiktisk – lovprisende – retorikk og påviser vanlige topoi. En annen forutsetning er den filologisk-klassiske kommentarsjangeren, som her tilpasses samtidslitteraturen. De omtalte biografene er i dansk-norsk sammenheng tidlig ute, men likevel ganske tidstypiske. Det er ukritiske portretter som tegnes, og alle utgjør de en slags gravmonumenter. Biografienes funksjon og virkningshistorie er andre spørsmål som diskuteres i artikkelen. Hvorfor er for øvrig Petter Dass den første som biograferes, og akkurat i Nordlands Trompet? Hvilken rolle spiller dessuten Johan Nordahl Brun i denne historien?

• Egeland, Marianne (2007). The Man of Letters as Hero. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 4(2), s. 41–48.
• Egeland, Marianne (2002). "'The man of letters' som helt og kulturbygger". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 19(3), s. 258–268.
• Egeland, Marianne (2002). "Garffs SAK - himmelstormende eller tidstypisk?". Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 5(2), s. 113–124.
• Egeland, Marianne (2002). "Biografi og historieskriving". Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 81(2-3), s. 253–272.
• Egeland, Marianne (1998). "Kunnskapssamfunnets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre & Eriksen, Trond Berg (Red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bind II. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-12752-4. s. 184–205.
• Egeland, Marianne (1997). "Biografisk kritikkløshet. Wergeland, Hassel-Nødder og overleveringen". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 14(2), s. 161–171.
• Egeland, Marianne (1995). "Historien om 'brødvarene'. Universitetsforlagets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre (Red.), Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa, Første bok. Universitetsforlaget, Oslo. ISSN 82-00-22687-5. s. 233–242.
• Egeland, Marianne (1988). "Myte og montasje i José Lezama Limas roman 'Paradiso' (1966)". I Worren, Arne (Red.), Oligarkienes svanesang. Aschehoug & Co. ISSN 82-03-15826-9. s. 97–116.
• Egeland, Marianne (1985). "Structural Patterns in the 'Burning Plain': A Key to Juan Rulfo's Fiction". Orbis Litterarum. ISSN 0105-7510. 40, s. 55–77.

Se alle arbeider i Cristin

• Egeland, Marianne (2013). Claiming Sylvia Plath. The Poet as Exemplary Figure. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443841733. 377 s.
• Egeland, Marianne (2004). Sylvia Plath. Gyldendal. ISBN 82-05-33179-0. 200 s.
• Egeland, Marianne (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-45241-7. 366 s.
• Egeland, Marianne (1996). Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950-1990. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22594-1. 282 s.
• Egeland, Marianne (1985). Landet uten morgendag Tidsopplevelse og tidspresentasjon i den meksikanske roman etter 1940. Aschehoug & Co. ISBN 82-03-10999-3. 227 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Egeland, Marianne (2019). "'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'".
• Egeland, Marianne (2018). Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen.
• Egeland, Marianne (2017). "Biografi og etikk".
• Egeland, Marianne (2017). "Bjørnstjerne Bjørnson and Aulestad".
• Egeland, Marianne (2016). "Sylvia Plaths blinde flekk. Bekjennelseslitteraturens etiske minefelt". Nya Argus. ISSN 0027-7126. s. 96–100.
• Egeland, Marianne (2015). “Elektra i Boston. Sylvia Plaths bruk av myter og andres mytologisering av henne” . Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 27(3), s. 84–88.
• Egeland, Marianne (2012). Bokhistorie og litteratursosiologi. I Andersen, Per Thomas; Mose, Gitte & Norheim, Thorstein (Red.), Litterær analyse - en innføring. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3492-8. s. 257–272.
• Egeland, Marianne (2012). Hva er en klassiker? Et verk man leser om og om igjen - eller en bok man roser, men ikke leser? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54.
• Egeland, Marianne (2012). "Hva er en klassiker?". Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54.
• Egeland, Marianne (2007). Biografien - en sjanger for de store menns historie?
• Egeland, Marianne (2007). The Use and Abuse of a Poet. The Reception of Sylvia Plath.
• Egeland, Marianne (2007). Heralds of Fame.
• Egeland, Marianne (2006). "Kaster lys over...". Biografien mellom nytt og gammelt.
• Egeland, Marianne (2006). The Man of Letters as Hero.

Se alle arbeider i Cristin