Marianne Egeland

• Egeland, Marianne (2020). "Om bruken av romanbetegnelsen på 1800-tallet. Hvorfor kalte ikke Camilla Collett Amtmandens Døttre for 'roman'?". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.  ISSN 0013-0818. . doi: 10.18261/issn.1500-1989-2020-01-04
• Egeland, Marianne (2018). Aulestads besværlige arv: 'Godviljens høvdingsete' og 'nazireir'. Historisk Tidsskrift (Norge).  ISSN 0018-263X.  97(4), s 297- 315 . doi: 10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Egeland, Marianne (2018). Bjørnson og Aulestad: «uadskillelige» og «uløselige»? Fortellinger om en dikter og hans hjem. Sakprosa.  ISSN 1502-6000.  10(1) . doi: 10.5617/sakprosa.5837 Fulltekst i vitenarkiv.
• Egeland, Marianne (2018). Louisa M. Alcott og Dikken Zwilgmeyer: Et nettverk av relasjoner. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0809-2044.  21(1), s 7- 26 . doi: 10.18261/issn.1504-288X-2018-01-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Egeland, Marianne (2017). Forfatteren, frirommet og virkelihetslitteraturen. 'Du skal kunne mene hva fanen du vil om hva faen som helst som forfatter', I: Claus Elholm Andersen (red.),  Så tæt på livet som muligt.  Forlaget Spring.  ISBN 978-87-93358-27-0.  Kapittel 11.  s 222 - 243
• Egeland, Marianne (2017). Inger Johanne's «vi» og «dere». Hvem henvender hun seg til?. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.  ISSN 0013-0818.  104(3), s 277- 296 . doi: 10.18261/ISSN.1500-1989-2017-03-05 Fulltekst i vitenarkiv.
• Egeland, Marianne (2016). "Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no". Sakprosa.  ISSN 1502-6000.  8(2), s 1- 39
• Egeland, Marianne (2016). 'Du store alpakka' - eller 'cor-wumph'? Historien om Stompa, Jennings og kostskoleromanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.  ISSN 0013-0818.  103(2), s 123- 137 . doi: 10.18261/issn.1500-1989-2016-02-04
• Egeland, Marianne (2016). Stompa-koden: Oppskriften på en adaptasjonssuksess, I: Åse Marie Ommundsen; Per Thomas Andersen & Liv Bliksrud (red.),  Modernitet, barndom, historie. Festskrift til Harald Bache-Wiig.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-851-7.  Kapittel 2.  s 33 - 46
• Egeland, Marianne (2015). Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0809-2044.  18(1), s 34- 48
• Egeland, Marianne (2015). "Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.  ISSN 0013-0818.  115(3), s 227- 242
• Egeland, Marianne (2015). Recognition and authenticity in life writing. International Journal of the Book.  ISSN 1447-9516.  13(4), s 11- 22
• Egeland, Marianne (2014). Before and after a poet's suicide: The reception of Sylvia Plath. International Journal of the Book.  ISSN 1447-9516.  11(3), s 27- 36
• Egeland, Marianne (2014). Spill med levende mennesker. Litteratur og etikk i praksis, I: Ståle Dingstad; Thorstein Norheim & Ellen Rebecca Rees (red.),  Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen.  Novus Forlag.  ISBN 9788270997787.  Del 4, kap. 3.  s 251 - 263
• Egeland, Marianne (2013). Stendhal - vår samtidige? Å lese Selvopptatte memoarer 200 år etter. Sakprosa.  ISSN 1502-6000.  5(1)
• Egeland, Marianne (2012). "Heralds of Fame: Writers' Function in the Construction of Glory and Renown". Ideas in History.  ISSN 1890-1832.  5(1-2 2010/11), s 169- 197
• Egeland, Marianne (2012). "Historien om 'Til ungdommen'". Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  29(1), s 16- 28
• Egeland, Marianne (2012). Litterære personer slår tilbake. Tilfellet Sylvia Plath. Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  29(3), s 271- 284
• Egeland, Marianne (2012). Schwachs selvfremstilling. Erindringer af mit Liv som tidsbilde. Norsk Litterær Årbok.  ISSN 0078-1266.  s 169- 196
• Egeland, Marianne (2010). Murmullos Mexicanos, I: Anne Marie Ejdesgaard Jeppesen (red.),  Tras los murmullos. Lecturas Mexicanas y Escandinavas de Pedro Paramo.  Museum Tusculanums Forlag.  ISBN 9788763505505.  Kapittel.  s 13 - 27
• Egeland, Marianne (2009). Gravtaler for ettertiden. De første norske forfatterbiografiene. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.  ISSN 0013-0818.  96(2), s 133- 158 Vis sammendrag

  De tre første norske forfatterbiografiene, om Petter Dass, Christian Braunmann Tullin og Johan Herman Wessel, forelå i siste halvdel av 1700-tallet. Tekstene er bare noen få sider lange og inngår i innledningen til enkeltverk og/eller samlede skrifter av de utvalgte forfatterne. Den fjerde, om Claus Fasting, omfatter vel 90 sider og ble publisert på samme måte i 1837. Hvilke forelegg hadde biografene, og hvordan fremstiller de forfatterpersonligheten? Artikkelen trekker linjen til epideiktisk – lovprisende – retorikk og påviser vanlige topoi. En annen forutsetning er den filologisk-klassiske kommentarsjangeren, som her tilpasses samtidslitteraturen. De omtalte biografene er i dansk-norsk sammenheng tidlig ute, men likevel ganske tidstypiske. Det er ukritiske portretter som tegnes, og alle utgjør de en slags gravmonumenter. Biografienes funksjon og virkningshistorie er andre spørsmål som diskuteres i artikkelen. Hvorfor er for øvrig Petter Dass den første som biograferes, og akkurat i Nordlands Trompet? Hvilken rolle spiller dessuten Johan Nordahl Brun i denne historien?

• Egeland, Marianne (2007). The Man of Letters as Hero. International Journal of the Book.  ISSN 1447-9516.  4(2), s 41- 48
• Egeland, Marianne (2002). "Biografi og historieskriving". Historisk Tidsskrift (Norge).  ISSN 0018-263X.  81(2-3), s 253- 272
• Egeland, Marianne (2002). "Garffs SAK - himmelstormende eller tidstypisk?". Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0809-2044.  5(2), s 113- 124
• Egeland, Marianne (2002). "'The man of letters' som helt og kulturbygger". Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  19(3), s 258- 268
• Egeland, Marianne (1998). "Kunnskapssamfunnets fremvekst", I: Egil Børre Johnsen & Trond Berg Eriksen (red.),  Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bind II.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-00-12752-4.  Innledning til perioden 1945-1970.  s 184 - 205
• Egeland, Marianne (1997). "Biografisk kritikkløshet. Wergeland, Hassel-Nødder og overleveringen". Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  14(2), s 161- 171
• Egeland, Marianne (1995). "Historien om 'brødvarene'. Universitetsforlagets fremvekst", I: Egil Børre Johnsen (red.),  Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa, Første bok.  Universitetsforlaget, Oslo.  ISBN 82-00-22687-5.  Del 4, kap. 3.  s 233 - 242
• Egeland, Marianne (1988). "Myte og montasje i José Lezama Limas roman 'Paradiso' (1966)", I: Arne Worren (red.),  Oligarkienes svanesang.  Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-15826-9.  Kap. 4.  s 97 - 116
• Egeland, Marianne (1985). "Structural Patterns in the 'Burning Plain': A Key to Juan Rulfo's Fiction". Orbis Litterarum.  ISSN 0105-7510.  40, s 55- 77

Se alle arbeider i Cristin

• Egeland, Marianne (2013). Claiming Sylvia Plath. The Poet as Exemplary Figure. Cambridge Scholars Publishing.  ISBN 9781443841733.  377 s.
• Egeland, Marianne (2004). Sylvia Plath. Gyldendal.  ISBN 82-05-33179-0.  200 s.
• Egeland, Marianne (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Universitetsforlaget.  ISBN 82-00-45241-7.  366 s.
• Egeland, Marianne (1996). Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950-1990. Universitetsforlaget.  ISBN 82-00-22594-1.  282 s.
• Egeland, Marianne (1985). Landet uten morgendag Tidsopplevelse og tidspresentasjon i den meksikanske roman etter 1940. Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-10999-3.  227 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Egeland, Marianne (2019). "'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'".
• Egeland, Marianne (2018, 23. desember). Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen. [Internett].
• Egeland, Marianne (2017). "Biografi og etikk".
• Egeland, Marianne (2017). "Bjørnstjerne Bjørnson and Aulestad".
• Egeland, Marianne (2016). "Sylvia Plaths blinde flekk. Bekjennelseslitteraturens etiske minefelt". Nya Argus.  ISSN 0027-7126.  (4), s 96- 100
• Egeland, Marianne (2015). “Elektra i Boston. Sylvia Plaths bruk av myter og andres mytologisering av henne”. Bøygen : Organ for nordisk språk og litteratur.  ISSN 0806-8623.  27(3), s 84- 88
• Egeland, Marianne (2012). Bokhistorie og litteratursosiologi, I: Per Thomas Andersen; Gitte Mose & Thorstein Norheim (red.),  Litterær analyse - en innføring.  Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-3492-8.  Kap. 12.  s 257 - 272
• Egeland, Marianne (2012). "Hva er en klassiker?". Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  (4), s 49- 54
• Egeland, Marianne (2012). Hva er en klassiker? Et verk man leser om og om igjen - eller en bok man roser, men ikke leser?. Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  (4), s 49- 54
• Egeland, Marianne (2007). Biografien - en sjanger for de store menns historie?.
• Egeland, Marianne (2007). Heralds of Fame.
• Egeland, Marianne (2007). The Use and Abuse of a Poet. The Reception of Sylvia Plath.
• Egeland, Marianne (2006). "Kaster lys over...". Biografien mellom nytt og gammelt.
• Egeland, Marianne (2006). The Man of Letters as Hero.

Se alle arbeider i Cristin